Kurs og utdanning styrker den operative evnen
Å bevare og utvikle kompetanse er viktig for hele Forsvaret.
I et samfunn med økt kompleksitet og krav til spesialisering, må Forsvaret imøtekomme utviklingen samtidig som vi beholder verdifull kompetanse. Ordning for militært tilsatte (OMT) er en personellordning som skal styrke den operative evnen.
Vesentlig i ordningen er skillet mellom spesialistkorpset og offiserskorpset. Roller, ansvar og myndighet fordeler seg ulikt mellom offiserer, befal og spesialister. Mens offiserene har arbeidsoppgaver som går på helhet og taktikk, fokuserer spesialistene på detaljer og teknikk. Personellkategoriene er likestilte, likeverdige og utfyller hverandre.
"Sammen skal vi fortsette å produsere luftmakt med minst like god kvalitet som vi alltid har gjort."
Skal sikre og utvikle kompetanse
Utdanningsreformen gir Forsvaret en ny offisersutdanning som tvinger frem et behov for spesialister med solid fagkunnskap, som skal ledes av spesialistbefal med evne og riktig kompetanse for å lede og instruere. Etableringen av spesialistkorpset står sentralt i ordningen, med ønske om å kontinuerlig holde på verdifull fagkompetanse.
– Tanken bak den nye ordningen er at vi skal sikre rett kompetanse til rett tid, i rett stilling, sier sersjantmajor Liv Strædet, sjefssersjant A-1.
Strædet jobber med menneskelige ressurser (HR) i Luftforsvarsstaben (LST).
For å kunne fungere i en stilling på et nytt nivå, må man bygge på og utvikle kompetanse gjennom formell utdanning, i tillegg til år med tjenesteerfaring. Personell fra Luftforsvaret har nå vært gjennom alle spesialistkursene, de videregående befalsutdanningene og høyere befalsutdanning.
– For å sikre god faglig kompetanse og utvikling, er det viktig å tenke karriere horisontalt, og ikke bare vertikalt. Spesialistkorpset gjør det enklere for flere å bygge en karriere i å spesialisere seg i faget sitt, sier Strædet.
Personell fra Luftforsvaret har vært gjennom alle spesialistkursene, de videregående befalsutdanningene og høyere befalsutdanning. Les mer om de ansatte sine opplevelser fra kursene og utdanningene lenger ned i saken.
"Jeg håper flere ser verdien i at folk blir sett og hørt, og at det er en operativ verdi i det."
Les mer mer om Martine sin erfaring fra videregående befalsutdanning, lenger ned i saken.
Utdanning og kurs har stor verdi
At personell får tatt mer utdanning gjennom spesialistkursene og videre nivåutdannede utdanning har en stor verdi, både for den enkelte som ønsker, og for Forsvaret. Den nye militære ordningen tilbyr utdanningskurs på alle nivåer. Grunntanken er at personellet skal bygge kompetanse på et nivå som kan anvendes på det neste.
– Utdanningen har allerede fått ord på seg for å være både god og nyttig. Vi har progresjon i innholdet, og for hvert nivå du beveger deg oppover i spesialistkorpset, så har Forsvaret en tilpasset videreutdanning. Vi anser det som svært viktig å bygge på med riktig utdanning for å kunne lede på neste nivå, sier Luftforsvarets sjefssersjant.
Solid kvalitet
Spesialistkorpset gjør også at Luftforsvaret kan drive en mer mangfoldig og bredere rekruttering, når man kan rekruttere førsteganstjenestegjørende fra alle avdelinger i hele landet.
– Det har vært høyt prioritert å få på plass grunnleggende og videregående spesialistutdanning for vår kanskje viktigste kategori, våre utøvende spesialister på OR2-4 nivået, sier Olsen.
Utdanningen på alle nivåer leveres med solid kvalitet, og det arbeides med at utdanningen skal akkrediteres og gi studiepoeng.
Les mer om de ulike kursene og utdanningene
Personell fra Luftforsvaret har vært gjennom alle spesialistkursene, de videregående befalsutdanningene og høyere befalsutdanning. Les mer om ansatte sine opplevelser fra kursene og utdanningene.
Grunnleggende og videregående spesialistkurs
Grunnleggende spesialistkurs (GSK) er selve innslagsporten for å bli tilsatt i Forsvaret. Kurset er obligatorisk å gjennomføre, hvor man får en konkret overgang fra å ha vært i førstegangstjenesten til å bli ansatt i Luftforsvaret.
– Intensjonen til kurset er å skape en forståelse av profesjonen man har valgt som spesialist i Luftforsvaret, og reflektere over valget sitt, sier sjef Luftforsvarets spesialistskole, kommandérsersjant Per Kristian Kirkbakk.
Videregående spesialistkurs (VSK) er i utgangspunktet et kurs for de som har jobbet i minimum syv år som spesialister, der man skal få et faglig påfyll av lederskap og pedagogikk, i tillegg til personlig utvikling.
– Blant disse fagene er det også fokus på en refleksjon som går på å fortsette, og bli mer bevisst på, sin rolle som erfaren spesialist i Luftforsvaret, sier Kirkbakk.
-
Stilling: Foto- og videospesialist
Alder: 22 år
Ansettelse i Forsvaret: Siden januar 2019, rett etter fullført førstegangstjeneste.
Onar Digernes Aase er foto- og videospesialist i Luftforsvaret, og har gjennomført GSK.
– Selv om GSK er et grunnleggende kurs, blir man utfordret på så mange måter. Instruktørene er profesjonelle og gode til å se de individuelle nivåene på deltakerne. Jeg opplever at innsatsen hver enkelt kursdeltager legger ned er med på å forme kurset, og læringsutbytte man sitter igjen med i etterkant, sier Aase.
Når man er ferdig med GSK skal man ha fått noen verktøy for å reflektere over egen atferd, forståelse av hva det militære profesjon innebærer, og hvordan man selv fungerer når man jobber i team i Luftforsvaret.
– Det er viktig å ha gjort den tankeprosessen når man starter i en militær karriere, sier sjef Luftforsvarets spesialistskole, kommandérsersjant Per Kristian Kirkbakk.
På GSK går deltakerne gjennom flere caser som bygger på hverandre, og som henger sammen. Her blir deltakerne utfordret på å tenke utenfor boksen, samt utfordret på de militære ferdighetene. I tillegg blir de utfordret på gruppedynamikken, der mye av øvelsen går ut på å utvikle seg som lag.
– Man blir ekstremt godt kjent med laget på bare noen få uker. Det var stilig å se hvordan teknikkene vi lærte fungerte i praksis. Laget fungerte utrolig bra sammen, til tross for at ingen kjente hverandre fra før, og alle kom fra ulike profesjoner. Selv om alle hadde forskjellige utgangpunkt og bakgrunner, løste vi oppdragene vi ble gitt, på en god måte, sier visespesialisten.
I tillegg til å få en større forståelse for den militære profesjon og hva det innebærer å være spesialist, knytter man kontakter mellom andre ansatte i Luftforsvaret.
– Det var veldig gøy å treffe kollegaer fra ulike avdelinger med forskjellig bakgrunn. Det er positivt med tanke på å knytte nye kontakter og utvide nettverket. Det blir artig å møte de vi var på kurs med i stillinger ute på de ulike avdelingene, sier Aase.
-
Stilling: Innkjøpsspesialist
Alder: 34 år
Ansettelse i Forsvaret: Var kontorlærling i 2004, sivilt ansatt fram til 2018 og ble så konvertert gjennom den nye ordningen for å bli militært tilsatt.
Høsten 2020 ble det første kurset på VSK holdt på Kjevik. Ledende spesialist Vibeke Handegård var en av de første kursdeltakerne. Til daglig jobber hun som innkjøpsspesialist i Luftforsvarsstaben (LST).
– På kurset opplevde jeg å få et godt faglig utbytte og personlig utvikling. Det var spennende å jobbe i team, i forskjellig forhold, og kjenne på lagfølelsen, sier Handegård.
Deltakerne på VSK hadde fagene grunnleggende militære ferdigheter (GMF), profesjonskunnskap, ledelse, operasjoner, militær idrett og instruksjon.
VSK er noe alle spesialister skal igjennom for å bli OR4. Spesialistene på dette nivået er dyktige med en meget bred og varierende bakgrunn.
– For meg passer den nye ordningen bra fordi den er mer fleksibel. Personlig har jeg ikke et ønske eller et behov for å gå befalsskolen. Jeg liker å jobbe med det jeg gjør nå, og vil gjerne fortsette som spesialist innen mitt fagfelt. Jeg tror også at det er bra for Forsvaret sin del å bevare kontinuiteten på spesialistfeltet på dette nivået, sier Handegård.
– I tillegg er jeg glad for å ha fått kontrakten T60 (sikret jobb i Forsvaret fram til pensjon). På den måten tror jeg Forsvaret kan bevare folk med kompetanse, ved at det gir forutsigbarhet og trygghet for den enkelte, sier hun.
-
I tillegg til GSK og VSK er det laget to nye kurs for å gjøre spesialistutdanningen til enkelte stillinger mer komplett. Det er et instruktørkurs og et lagførerkurs. Instruktørkurset er et kurs i pedagogikk for spesialister som har en opplæringsrolle for andre på sin avdeling. Eksempelvis om man har ansvar for en lærling, eller er spesialist på et våpensystem hvor man også underviser andre. Lagførerkurset er beregnet for spesialister der primæroppgaven deres er å være lagfører. Her er det fokus på hva som kreves for å være lagfører på en operativ avdeling, spesielt rettet mot lagførere i luftvern og baseforsvar.
Videregående og høyere befalsutdanning
Videregående og høyere befalsutdanning (VBU og HBU) skal bidra til å utvikle et spesialistkorps med dyktige militære ledere og spesialister. Utdanningen skal være rettet mot Forsvarets kjernevirksomhet: Planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner.
– Gjennom sin nivågivende utdanning får befalet nå i langt større grad faglig påfyll stegvis og sekvensielt i sin karriere. Styrken i elevmassen er høy grad av erfaring som bidrar til fruktbare diskusjoner og erfaringsoverføring på tvers av bransjer, sier sjefssersjant for Luftkrigsskolen, kommandérsersjant Sven Inge Flatås.
VBU skal gi befalet nødvendige forutsetninger for å utvikle seg som befal og som leder. Utdanningen skal baseres på en felles profesjonsplattform, som blant annet omfatter holdninger, etikk og ledelse. I tillegg skal den gi et tilstrekkelig militærfaglig grunnlag for å kunne fylle stillinger på ulike nivåer i Forsvaret.
Videre får befalet opplæring i mange av de samme “verktøyene” som offiserene. På den måten får de god kjennskap til offisersutdanningen.
– Dette bidrar til at befalet og offiserene kan etablere et felles språk, samt ha et solid utgangpunkt for godt samarbeide, gjennom gjensidig respekt og anerkjennelse, sier Flatås.
-
Stilling: Troppsbefal og hundefører
Alder: 28 år
Ansettelse i Forsvaret: Fullført førstegangstjeneste i 2013, befalsskole i 2014 og jobbet som sersjant siden 2015.
– VBU-1 er en videre lederutdanning, som handler mest om å bli bedre kjent med seg selv, for å kunne lede andre. Det er en utdanning hvor man vokser som person og som leder, sier sersjant Martine Helen Tetlie Harr.
Til daglig jobber Harr som troppsbefal, der hun er hundefører og instruktør for vernepliktige på Ørland flystasjon.
– Etter VBU-1 har jeg blitt mer bevisst på mine styrker som person, og da som leder, og at jeg kan bruke dette mer i hverdagen, sier Harr.
I sersjantens stilling som troppsbefal har hun alltid følt et stort ansvar for de vernepliktige, og hun er opptatt av å se dem og at de skal ha det bra. Det er hun fortsatt, men det er en styrke hun har, som hun kanskje er blitt enda mer bevisst på nå.
– Det som motiverer meg er at folk har det bra, og at vi løser oppdraget vi er blitt tildelt. Jeg håper flere ser verdien i at folk blir sett og hørt, og at det er en operativ verdi i det, sier sersjanten.
Gjennom VBU-1 har hun lært mer om sine sterke og svake sider, og hvordan man kan utnytte dem best mulig.
– Jeg mener man er god nok som man er, og så kan man heller bli mer bevisst på hvordan man bruker de sterke sidene man har, og også de svake sidene som man kan glemme litt, sier hun.
Noe av det mest læringsrike Harr tar med seg fra VBU-1 er ulike kommunikasjonsmetoder. På befalsskolen lærte hun for eksempel om verdien i å ha debriefer, noe hun selv også har erfart i årene hun har jobbet at fungerer bra. På VBU-1 har hun likevel blitt presentert for flere verktøy.
– Det er kanskje litt vanskelig å si håndfast, men jeg føler at jeg har fått en bedre forståelse for det å skape rom for kommunikasjon med kollegaer, ved at man spør og lytter til hverandre slik at samspillet blir bedre. Kommunikasjon er liksom alfa omega, sier Harr.
Gjennom ukene på VBU-1 lærte Harr mye om Luftforsvaret som hun ikke hadde tenkt på før, blant annet mer om hva som gjøres på andre avdelinger.
– På befalsskolen får vi levert en ’fasit’ uten å ha opplevd det selv. Under videreutdanningen har alle erfaringer som de kan dele, siden alle har jobbet i flere år. På den måten har vi muligheten til å påvirke hvordan timene blir, og snakke om det som faktisk skjer ute på avdelingene. Det er veldig lærerikt samt at det blir på en måte enda mer genuint, sier sersjanten.
Harr sier hun helt klart vil anbefale den videregående utdanningen til andre.
– Jeg lærte mye nytt og følte at jeg utviklet meg som person. Samtidig synes jeg personlig at utdanningen skulle ha kommet litt tidligere. Det at flere som rundt 30 år får en aha-opplevelse rundt sin personlighet og lederstil snakker litt for seg selv, sier hun.
-
Stilling: Lastemester og sjefssersjant ved 335 skvadron
Alder: 43 år
Ansettelse i Forsvaret: Har jobbet i Forsvaret siden 2002, tok befalsskolen i 2007.
– Den beste erfaringen jeg tar med fra VBU-2 må være de gode samtalene og erfaringene som ble utveksla mellom oss elever. Det er litt typisk at man går inn i en boble med erfaringer fra sitt eget tjenestested, men når man møter folk fra andre avdelinger er det ofte at man har de samme utfordringene. Da har man gjerne ulike vinkler og syn på hvordan man kan løse disse utfordringene, og det vil spille oss alle bedre, sier stabssersjant Tom Rune Hustad.
Hustad jobber til daglig som lastemester og er sjefssersjant på 335 skvadron. Selv føler han at videreutdanningen har utviklet ham både faglig og personlig.
– Det har åpnet opp nye dører for meg. Jeg har blant annet blitt mer bevisst på hvordan jeg påvirker dem som er rundt meg, og hvordan jeg kan gjøre det tryggere for folk rundt meg å være ærlige og gi ærlige tilbakemeldinger. Det rommet tror jeg er kjempeviktig å skape, sier han.
På VBU-2 er det blant annet en gjennomgang av ordreverket for Luftforsvaret, i tilfelle det skulle bli krise/krig.
– En slik helhetlig forståelse syns jeg er flott å ta med meg tilbake til skvadronen. Det er noe med å innse min avdelings rolle i et større planverk. Det føler jeg at utdanningen har åpnet for. Nå vet jeg mer om hva som skjer rundt, og hvordan hele landet skal forsvares, sier Hustad.
Stabssersjanten er tydelig på at den videregående utdanningen er en unik mulighet til faglig påfyll.
– Det er et viktig avbrekk i den daglige tjenesten din, for å få utvikle nettverket ditt og få påfyll akademisk. Det er absolutt en sjanse du burde gripe, sier han.
-
Sersjantmajor Jørgen Abelvik Huse er sjefsersjant A-4 i Luftforsvarsstaben (LST), og jobber med logistikk. Han har gjennomført VBU-1 og VBU-2, og holder nå på med VBU-3. Huse er den første ansatte i Luftforsvaret som har gått et synkronisert løp på alle de videregående befalsutdanningene.
– Nivådannede utdanning synes jeg har vært kjempebra. Jeg vil si at de videregående befalsutdanningene er noe av det beste med hele OMT. Påfyllet av utdanningen gir spesialistkorpset en vanvittig styrke ved at vi får den lederskapsutviklinga gjennom hele karrieren, sier Huse.
At det er en rød tråd gjennom VBU-nivåene sett opp mot balansert lederatferd, er sersjantmajoren tydelig på. Selv har han erfart at VBU-utdanningene bygger på hverandre, og at han har hatt stor nytte av å ha gått hele løpet.
– Gjennom Forsvarets grunnsyn på ledelse tar Forsvaret utgangspunkt i oppdragsfokusert, relasjonsfokusert og utviklingsfokusert ledelse. Det gir alle tre nivåene på VBU gode muligheter til å utvikle seg både personlig og faglig, sier sersjantmajoren.
Selv mener Huse at hans personlige utvikling har vært stor. Etter å ha gjennomført VBU-1, kunne han gå ut og jobbe og prøve i praksis, før han fikk mer påfyll på VBU-2, og senere VBU-3.
– Jeg vil si at det er en rød tråd i utvidelse av perspektiv, og at man tar det trinnvis. Det tror jeg er en fordel, sier han.
Det viktigste læringsmomentet for Huse tror han er hvordan hans atferd påvirker andre, og hvordan andres atferd påvirker ham.
– Og selvfølgelig en større forståelse av profesjon, stabsarbeidet og hva som forventes på de ulike nivåene, sier han.
På VBU-2 var deltakerne samlet fra bransjer fra hele Luftforsvaret.
– Da utvida jeg bildet mitt til alle bransjer i Luftforsvaret, men på VBU-3 tar man det et skritt videre og tar med personell fra hele Forsvaret, sier Huse.
Deltakerne på VBU-3 kommer fra alle forsvarsgrenene, nettopp for å skape det fellesoperative miljøet. Etter å ha jobbet i Luftforsvaret i mange år, får Huse innspill fra de andre grenenes perspektiver på ledelse og fag.
– Det er noe annerledes, men derfor er det ekstra viktig å se helheten, og se at vi er en del av noe større enn oss selv, sier han.
Deltakerne får mange innspill fra forskjellige grener og bransjer, som de ikke jobber i til daglig. Det gir også en faglig utvikling på å se helheten.
– Gjennom alle de videregående befalsutdanningene er det lagt inn tid til refleksjon. På den måten kan man oppdage ting om seg selv, når man driver og reflekterer over ulike perspektiver. Man kan på en måte kalle det egentid, sier Huse.
– Jeg har begynt å se utover min egen kvadratmeter, var det en elev på VBU-3 som sa, forteller Huse.
– Det er noe med det, å skjønne at det finnes så mye mer enn bare sitt eget fag. Man får se seg selv som en del av en større helhet, sier han.
Sersjantmajoren er overbevist om at det er umulig å gå gjennom videregående befalsutdanning uten å bli en bedre leder.
– Det har gitt meg en voldsom merverdi og utvikling å gå hele løpet, så det vil jeg absolutt oppfordre alle som kan til å gjennomføre VBU, sier han.
-
Sersjantmajor Inge Andersen er sjefssersjant for Luftoperativt inspektorat (LOI). Han har gjennomført høyere befalsutdanning (HBU) ved Baltic Defence College. Totalt var de 15 studenter fra elleve nasjoner.
– Hensikten med utdanningen er å fylle gapet mellom taktisk/operasjonelt nivå og strategisk nivå. Dette skal være med å forberede sjefssersjanter til tjeneste på de høyeste nivåene i både nasjonal og NATO-struktur, sier sersjantmajor Inge Andersen.
Befal på OR-9 nivå skal tilegne seg kompetanse gjennom høyere befalsutdanning og kurs via internasjonale samarbeidspartnere. Andersen gjennomførte utdanningen der halvparten foregikk i Estland. Resten av utdanningen var nettstudier, for å lese seg opp på saker og for å skrive en akademisk oppgave. Denne utdanningen heter Command Senior Enlisted Leader Course (CSELC), og er i Norge gitt status som HBU.
Utdanningen skal gi økt innsikt og kunnskap om kompleksiteten i strategiske beslutningsprosesser, lederskap på strategisk nivå og strategisk kommunikasjon. Gjennom forelesninger, selvstudier og gruppearbeid skal deltakerne studere nasjonal og internasjonal sikkerhet i et strategisk perspektiv, støttet av dyktige og kunnskapsrike forelesere.
– Det har gitt meg noen aha-opplevelser med hensyn til norsk sikkerhetspolitikk og fokusområder i både regional og global sammenheng. Ikke minst i et NATO-perspektiv, sier Andersen.
– At elleve nasjoner var representert gjennom utdanningen bidro også til en sunn reorientering av eget syn på Norge som alliert nasjon, sier han.
I tillegg til det faglige gir utdanningen mulighet for å bygge et internasjonalt nettverk på OR9-nivå, og knytte vennskap med kollegaer fra NATO-land og andre samarbeidsland.
Fakta
- Luftforsvaret har ansvaret for spesialistkursene, mens Luftkrigsskolen og Forsvarets høgskole (FHS) har ansvaret for gjennomføring av videregående befalsutdanning. VBU-1 og VBU-2 gjennomføres på Luftkrigsskolen, og VBU-3 foregår på FHS.
- Tema for de videregående befalsutdanningene er profesjonskunnskap, ledelse, operasjoner, utdanning (pedagogiske ferdigheter) og engelsk. På VBU-1 og VBU-2 er også militær idrett et tema gjennom utdanningsløpet.
- Spesialistkursene har fokus på blant annet profesjon, luftmakt, lederskap, etikk, forberedelser til videre tjeneste, pedagogikk og veiledning av kollegaer.
- Spesialistkorpset (OR-korpset) og offiserskorpset (OF-korpset) har ulike utdanningsprogram, og ulike arbeidsoppgaver og roller. I sum skal de sammen styrke Forsvarets operative evne.
