Kypros – ferieøya som trenger en fredsbevarende styrke
I snart 60 år har FN vært til stede på Kypros for å hindre at en gammel konflikt skal blusse opp igjen.
Hvert år kommer millioner av turister til øya lengst øst i Middelhavet for å oppleve sol, ferie og sydenstemning.
Men like nord for de hvite strendene med charter-turister deles øya i to. Fra kyst til kyst snor det seg et ingenmannsland som en orm tvers igjennom Kypros. Her har tiden har stått stille siden 1974.
Med våpen i hånd står gresk-kypriotiske soldater i sør og passer på at ingen tyrkisk-kypriotiske soldater fra nord skal ta seg inn i den buffersonen som er i mellom dem.
Det er denne sonen som FN er satt til å passe på. Og de to siste årene har styrken på 800 FN-soldater blitt ledet av generalmajor Ingrid Gjerde.
– Vi kan fortsatt se mange spor av kamphandlingene også i dag. Det var mange som ble drept, mange som forsvant og noen av disse ble aldri funnet. Det preger mange den dag i dag, forteller Gjerde.
Ved siden av henne består det norske UNFICYP-bidraget av militærassistent Dorothea Bade, og adjutant og sjåfør Joakim Ellingsen Kjærby. De holder til ved hovedkvarteret like utenfor hovedstaden Nikosia.
Dagene her er noe ganske annet enn den nordmenn fleste på Kypros opplever. Det norske teamet er nesten daglig ute på FN-postene langs den 180 kilometerlange buffersonen for å høre om hva som rører seg. Og daglig kommer det inn meldinger om hendelser.
De færreste er voldelige, men stort sett handler de om at den ene parten har observert den andre i å forsøke å ta seg til rette i buffersonen.
– Situasjonen har ikke bedret seg. Det er en krevende politisk situasjon og det speiler også de militære operasjonene. Når det er sagt har vi tett og god dialog med partene. Men det er ganske fastlåst og det er liten vilje til forhandlinger. De siste forhandlingene strandet i 2017, kan Gjerde fortelle, som er i tett dialog med begge partenes militære ledere.
Fakta om konflikten
- I 1960 ble Kypros en selvstendig nasjon etter løsrivelsen som britisk koloni.
- Det brøt ut uroligheter blant de tyrkisk-kypriotiske og gresk-kypriotiske folkegruppene.
- I Urolighetene førte til at FN i 1964 etablerte operasjonen United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP) på øya.
- Etter et mislykket kuppforsøk fra en gresk militsia, igangsatte Tyrkia i 1974 en militær intervensjon på Kypros. Dette førte i praksis til at øya ble delt mellom den tyrkiske delen Nord-Kypros, og Republikken Kypros. Nord-Kypros er kun anerkjent av Tyrkia.
- FN fikk etablert en 180 km lang buffersone mellom Nord-Kypros og det øvrige Kypros for å hindre stridigheter mellom de to partene
- UNFICYPs oppgave er å hindre nye konflikter ved å opprettholde stabilitet i buffersonen og legge til rette for en vedvarende og rettferdig politisk løsning på konflikten.
- Den politiske situasjonen er i dag fortsatt utfordrende, og partene har ikke har møttes til forhandlinger siden 2017.
Konflikten er tydeligst i Nikosia der byen er delt i to mellom en nordlig og sørlig del. I buffersonen her, har tiden stått stille i snart 50 år.
Bilforretninger med Toyotaer som ikke har gått lenger enn noen få kilometer står her ennå. Det er fotobutikker med filmruller, boliger der det fremdeles står oppvask på kjøkkenbenken. Alt er som det var da det ble forlatt.
Nå har planter og villkatter tatt over, og kun britiske FN-styrker, som har dette som sitt ansvarsområde, får lov til å patruljere her.
Men det finnes lysglimt.
På en kafé i den nordlige delen av Nikosia møtes en gjeng tyrkiskkyprioter og greskkypriotere hver lørdag. De kaller seg «The Coffee Club».
– I 1974 studerte jeg i England og da jeg kom hjem måtte jeg rett i militæret. Der kriget jeg mot mine klassekamerater. Kan du tenke deg? I flere år satt vi i samme klasserom og nå måtte jeg skyte på dem, forteller kaffegjest tyrkisk-kypriotiske Hasan Chiracli.
– Det er derfor jeg ikke klarer å se dem som fiender. Det var ikke en gøy opplevelse å skyte på sine fiender, sier han.
Da herrene begynte å møtes på cafeen i 2007 måtte sønnene deres dra i førstegangstjeneste som soldater på hver sin side. Nå gjør kafégjestene alt de kan for at barnebarna ikke skal måtte kjempe mot hverandre.
– Det kunne jeg ikke akseptere, forteller gresk-kypriotiske Anderas Paraliciz, som sammen med Hasan startet klubben.
Nå er de godt over 40 medlemmer, og har ikke mistet en lørdag siden de startet.
Nordmennene på Kypros kommer av og til og besøker kaffeklubben, nettopp for å lære mer om konflikten og hva som muligens kan løse den.
Gjerde mener det har blitt en glemt konflikt blant de fleste utenfor Kypros.
– I dag har vi en annen konflikt som naturlignok preget nyhetene mye mer. Men denne har pågått i snart 60 år, og det er synd at en konflikt i Europa, på et sted mange nordmenn drar på ferie til og kjenner så godt, likevel er så lite kjent.
Ingrid Gjerde har oppdraget som styrkesjef frem til juli 2023. Da kommer alle de tre nordmennene hjem etter å ha bidratt til å holde Kypros-konflikten stabil.
Hør mer om den glemte konflikten på Kypros i Forsvarspodden her.
