Laserkrigen
Under vinterøvelsen Joint Viking får du høre det om du blir skutt.
«Såret – alvorlig – høyre arm».
Stemmen i vesten forteller at han er truffet.
«Drept».
Nå er det slutt. Ikke en gang våpenet lar seg avfyre etter den meldingen.
Ute i felt er tilbakemeldingene nådeløse og umiddelbare om det gjøres en feil.
Med sensorer og lasersendere blir kamptreningen til soldatene så nær virkeligheten det er mulig å komme, uten bruk av skarp ammunisjon.
Under vinterøvelsen Joint Viking i Indre Troms i mars 2023, er både norske og utenlandske soldater knyttet sammen i det samme systemet.
Det gir en helt unik mulighet til å følge med på bevegelsene til både kjøretøy og soldater, og ikke minst for å kunne gå tilbake senere og gå igjennom de valgene man gjorde og se hva som fungerte, og ikke fungerte.
Også alle typer stridskjøretøy, beltevogner, granatkastere og håndvåpen har påmontert laser.
I tillegg kan det legges inn minefelt, kjemiske- og biologiske våpen og artillerild i systemet, som soldatene må forholde seg til.
Radarer lager en databoble over hele øvingsområdet, og sender signalene til en sentral langt unna fronten der det hele overvåkes og kontrollees.
– Her ser du krombanen til artilleriet komme inn, sier Helje Borud, sjef for Kamptreningssenteret i Hæren.
Han står bøyd over en skjerm inne i en grønn konteiner plassert på Setermoen leir. Herfra har han og de andre fra kamptreningssenteret full oversikt over øvelsen.
Etter en stund treffer granatene bakken. Noen små firkanter får en strek over seg der ilden traff. Det betyr at soldatene er satt ut av spill.
Han kan også klikke på et annet symbol på skjermen, og får da opp et grafisk bilde av en CV90 stormpanservogn og ser hvor mye skade den har tatt av artilleriangrepet.
Øvelsen overvåkes fra Kamptreningssenteret.
Herfra kan sjef Helge Borud følge med når de nederlandske styrkene i landsettes, hvordan norske soldater rykker frem, og om granatene til artilleriet treffer.
Vil et kompani legge et minefelt, putter Kamptreningssenteret det inn i systemet. De som da går inn i minefeltet får beskjed om det.
Systemer er laget og utviklet av svenske Saab, og Forsvaret har benyttet seg av det siden starten av 2000-tallet.
En som har vært med siden starten er Ken-Tore Saade Eriksen, sjef for Hærens trenings- og simuleringsseksjon.
Han er ikke i tvil om at systemet har hevet soldatutdanning.
– Alt du gjør, eller ikke gjør, får konsekvenser. Vi lærte å gjøre ting riktig før óg, men hvordan vi løste ting fikk ikke på langt nær de samme konsekvensene når vi utførte de i felt.
– Kanskje gikk du heller og la deg der det var tørt, selv om du var mer eksponert enn i en våt kulp. I dag straffes du hardt for det, forklarer han.
Fra Kamptreningssenterets grønne mobile konteiner har de full kontroll på øvelse Jopint Viking.
Oberstløytnant Ken-Tore Saade Eriksen tror Saab-systemet er den enkeltfaktoren som har hevet kvalitetn mest på Hæren de siste 20 årene.
«Tilbakemeldinger vi har fått fra de som har tjenestegjort i Afghanistan og Irak, er at flere liv ville gått tapt uten den realistiske treningen med dette systemet»
I et skogholdt like nord for Bardufoss står flere CV90 stormpanservogner på rekke og rad. Det er Stormeskadron 3 til Panserbataljonen.
Her er alle utstyrt med Saab-systemet.
– Du blir mer obs når du stikker opp hodet og plutselig hører det fyker kuler rundt hodet ditt. Da er det ikke like kult å stikke det frem lenger, forklarer troppsassisten Markus Oliver Eliassen (23).
«Systemet gjør at det blir mer ekte enn bare å gå rundt i skogen med rødplast. Alt blir mer seriøst, du blir mer skjerpet»
Under Joint Viking har han fått kjenne på hvor realistisk treningen blir. Noen dager i forveien ble han «drept» i et artilleriangrep.
– Artilleriet regnet over oss i 30-40 minutter og klarte å komme unna de første skurene. Da jeg skulle sitte oppå vogn tok den siste skuren oss ut.
– Det er klart det blir stress når resten av troppen begynner å dø rundt deg og du skal begynne å få evakuert de ut. Du får ganske mye mer å tenke på når du ser de rundt deg faller om. Da innser man faktisk alvoret av hvor stor effekt artilleri faktisk kan ha, forklarer Markus Oliver Eliassen.