Medisinsk evakuering i arktisk miljø

Sivilt-militært samarbeid

Sent i januar 2024, tre år etter, er vi tilbake på leiren i Kirkenes hvor ansatte ved Forsvarets sanitet (FSAN), GSV, Garnisonen i Porsanger (GP) og Combat Lab ved Hærens våpenskole har rigget seg til, inne i et av skytebaneanleggene.

Sigbjørn Litleskare, førsteamanuensis ved Høyskolen i Innlandet (HINN), er også med. Med utstyr som normalt brukes for å måle oksygenopptaket til toppidrettsutøvere på tredemølla, overvåker han tilstanden til testpersonen som ligger på andre siden av veggen. Gjennom en maske med slange festet til testpersonen, kan han følge nøye med på pusten og oksygenopptaket til vedkommende som ligger ute i den iskalde vinterkulden. Grafer og tall gir innsikt i personens velvære og om det er tegn til nedkjøling.
– Testpersonene ligger først inne i et varmetelt i 15 minutter før de flyttes ut i kulden hvor de ligger i 45 minutter. Blir de kalde, vil de etter hvert begynne å skjelve - noe som koster mer oksygen, forklarer Litleskare.

I januar 2022 signerte Hæren og Høyskolen i Innlandet en intensjonsavtale med et mål om å legge til rette for gjensidig kunnskap og kompetanseutvikling.
– Forskningsprosjektet blir et steg videre i samarbeidet mellom HINN og Forsvaret.

Combat Lab gjennomfører forskningsprosjektet på vegne av Hæren, men har også Vinterskolen, Heimevernet og spesialstyrkene som sponsor.
Stabssersjant Aleksander Jonassen er prosjektleder og forteller at Combat lab har sett til allierte for å se om det finnes noen bedre løsning enn det Forsvaret allerede har, noe det ikke gjør.
– Det vi holder på med nå er å teste kombinasjoner av varmemetoder og isolasjonslag for å finne den beste løsningen for de lette patruljene, slik at pasientene ved en eventuell evakuering skal ha størst mulig sjanse for å overleve og ikke fryse i hjel.

Et kaldt eksperiment

Testpersonen, eller pasienten, består av vernepliktige fra sanitetstroppen ved GSV. Elleve av disse har meldt seg frivillig til å delta i eksperimentet. De ligger ute på en scooterslede, pakket inn i sovepose, fjellduk, en kombinasjon av begge, eller ingen av delene. Eksponert for vind, snø og kulde tester de hvilken metode som best egner seg for evakuering i arktiske omgivelser.
I løpet av timen de ligger ute blir de bedt om å rangere hvordan de har det på en skala fra «ingen følelse av kulde» til «uutholdelig kaldt». Eventuell skjelving og opplevelsen av temperaturen blir også nøye vurdert. Denne prosessen gir jevnlig oppdatering på personens tilstand.

I tillegg til denne subjektive evalueringen, følger resten av sanitetssoldatene nøye med på lagkameratene sine som ligger ute, og måler hjerterytme, kjerne- og hudtemperatur, og varter de opp med vafler og kakao når de omsider kommer inn fra kulden.

Skjelving er bra

Major Jørgen Melau ved Forsvarets sanitet forklarer hvordan kroppen reagerer på kulde ved å skjelve for å produsere varme.
– Når vi sitter i ro produserer vi ca. 100 watt med varme, noe som tilsvarer en gammeldags lyspære. Når vi skjelver derimot, er vi oppe i nærmere 300 watt, noe som er svært gunstig når man er kald.
Dette demonstrerer viktigheten av å forstå og behandle skjelving som et positivt tegn på kroppens forsøk på å regulere temperaturen i ekstreme forhold.

Testgruppen er en blanding av både kvinner og menn, som er vesentlig med tanke på variasjon i kroppsbygging og hvordan vi fungerer som enkelt individer. Kvinner har også en kjernetemperatur som endrer seg i løpet av menstruasjonssyklusen noe som er viktig å være klar over, særlig når det kommer til soldatene våre. 
– Vi vet litt for lite om kvinners fysiologi i ekstreme temperaturer, og det er også noe av det vi forsker på her, sier Melau.

– Vi har mye erfaring med nedkjølte personer, og forsøkspersonene blir ikke utsatt for noe som er farlig. Vi følger konstant med på dem og ville tatt dem inn i varmen med en gang dersom de skulle nærme seg nedkjøling. Soldatene er utrolig dyktige og engasjerte.

En annen som også skryter av de vernepliktige sanitetssoldatene er forskningsleder ved FSANs kontor for kaldtværmedisin, oberstløytnant Erling Bekkestad Rein.
– Det er utrolig moro å se hvor flinke soldatene er. De er med på å drive forskningsstasjonen på en ypperlig måte ved å stille som forskningspersoner, samle data, organisere og sette seg godt inn i oppgavene som de utfører til punkt og prikke.

Ved hjelp av de vernepliktige får forskerne endelig testen hvilken innpakningsmetode, utdelt fra Forsvaret, som fungerer best for å unngå nedkjøling. Når en pasient blir nedkjølt blir det nemlig veldig vanskelig å uføre livreddende kirurgi, forklarer oberstløytnant Rein.

En problemstilling som har vist seg, er at varmeteppet kalt «Ready Heat» som er utlevert i Forsvaret, ikke fungerer helt optimalt og kan være vanskelig å aktivere i 20 minusgrader.
– En annen varmekilde vi bruker da er varmeflaske, men når du er ute i felt er det begrenset på kokemuligheter kommer gjerne vannet fra termosen din. Hvilken temperatur klarer termosen å holde på etter flere timer ute i vinterkulda?
Dette er noen av problemstillingene det også forskes på.

Passer på hverandre

Ute i teltet sitter sanitetssoldat Alexander som er ansvarlig for å følge med på kjernetemperaturen til testpersonene, og er klar til å gripe inn om noen nærmer seg hypotermi. Han er ute med dem hele tiden og sørger for at de har det bra.
– Det er veldig interessant og kult å få være med på å utvikle nye standarder og prosedyrer for sanitet i Hæren, sier han.

Alexandeer forklarer videre at dersom pasienten på sleden hadde kommet under 36 grader, ville tilstanden til personen blitt sjekket av en lege. Det er ikke farlig å ha en kjernetemperatur på 36 grader, men det kan være ubehagelig. En kjernetemperatur på 35 grader og under defineres som hypotermi.

Det laveste som ble målt hos testpersonene var en kjernetemperatur på 36,4 grader og personen hadde da en mild skjelving.

Resultatene analyseres nå av forskerne fra Forsvarets sanitet. Det er store datamengder, så analysearbeidet er tidkrevende og må gjøres nøyaktig.

– Vi ser ganske tydelig at det utleverte materiellet fra Forsvaret holder høy standard, sier Melau, som vil jobbe med analysearbeidet de nærmeste månedene.

Militære avdelinger har ulike oppdrag og behov. Det er også ulikt hva slags type utstyr man har med seg.

– Sovepose er utstyr utlevert til de fleste soldater og ansatte i Forsvaret, den finnes også i forskjellige tykkelser. Som et utgangspunkt vil jeg si at innpakking i sovepose og fjellduk er en veldig god løsning for skadde pasienter i kalde miljøer, avslutter Melau.