Min side
Norsk English
Hei, hva ser du etter?
F.eks. ledige stillinger, pressemeldinger eller medaljer.
X (Twitter) logo Facebook logo Instagram logo LinkedIn logo
TN1

Du må akseptere informasjonskapselen for YouTube for å kunne se dette innholdet

Kaldværsskader – og forebygging av dem

Kaldværsskader er et felles begrep for alle skader som oppstår i kaldt vær. De fleste slike skader kan forebygges. Når det er tegn på skade, kan det allerede være for sent.

Oppdatert: 11. feb. 2022 12:21

Kaldværsskader er en utfordring for mange avdelinger i Forsvaret. De siste årene har det i snitt blitt registrert mellom 120 - 150 nye skader per år. 

Kaldværsskader kan forekomme hele året, for eksempel i forbindelse med militær utdanning, trening og øving. 

Hendene er ofte mest utsatt, ettersom de skal betjene våpen og annet utstyr av metall som leder kulde. 

«Et menneske i kulden er ikke nødvendigvis et kaldt menneske»

David Bass, fysiolog, 1958

Fakta om kaldværsskader

Soldater fra flere nasjoner deltar på alliert vinterkurs som holdes av Forsvarets vinterskole. // Norwegian Defence Winter school is arranging allied wintercourse.

Vi skiller mellom frostskader og kuldeskader.

  • Kuldeskade oppstår oftest i temperaturer mellom 0 og 15 grader celsius. Frostskade er når temperaturen i vevet er under frysepunktet.
  • Generell nedkjøling (hypotermi) er når kroppens kjernetemperatur faller under 35 grader celsius.
    • lokal frostskade oppstår når temperaturen i huden faller under vevets innfrysningspunkt (minus 0,55 °C).
    • lokal kuldeskade (nedkjøling) oppstår når fingre og føtter er utsatt for fuktighet og lave temperaturer over lang tid, men temperaturen er over vevets innfrysningspunkt. De fleste nedkjølingsskader oppstår i temperaturer mellom 0 og 15 °C.
    • generell nedkjøling (hypotermi) oppstår når kroppens kjernetemperatur faller under 35,0 °C.

  2. Lokale frost- og kuldeskader kan forstyrre blodsirkulasjonen og føre til overfølsomhet for kulde. Slike skader kan dessverre også gi livsvarige helseplager. Har du tidligere fått frost- eller kuldeskader, er det større fare for ny skade på samme sted. 

  3. Vi skiller mellom mild, moderat og alvorlig grad av hypotermi. Faller kroppens kjernetemperatur med 1–2 grader, kan kroppsfunksjonene bli forstyrret, og du kan bli sløv. Faller kroppens kjernetemperatur med 4–5 grader, kan du dø.  

  4. Klær isolerer mot kulde og er den aller viktigste faktoren for å holde kroppstemperaturen i kulda.

    For å yte best mulig også i kulda, må du forberede deg godt: kle deg riktig og sørg for å drikke, spise og hvile når du kan.

     

     

  5. Det er større risiko for lokale kaldværsskader når det er mye fuktighet i luften, når det er mye vind og når du driver med aktiviteter i vann.

    Beveger du deg for eksempel ned i en dal, til en elv eller ut på et vann – særlig hvis det blåser i tillegg – må du være obs.

    Tørt og kaldt vær kan gå fint.

    Mengde tid som går har også noe å si for kaldværsskader. Ved langvarig kuldeeksponering – særlig i kombinasjon med nedbør og aktiviteter i vann legges forholdene til rette for å få kaldværsskade.

    Frostskader kan komme fortere enn du tror. Lytt til kroppen. Hvis du er i tvil - si ifra til et befal

    Sørg ellers for at bekledningen og utstyret er helt og rent. Luft ut overskuddsvarme.

    • Ekstremt vær
    • Plutselige endringer i været
    • Nedbør
    • Mye vind
    • Glemt bekledning og utstyr
    • Skadet bekledning
    • At du ikke skifter til tørr bekledning ved hvile

    Du bør særlig være obs på våt fot- og håndbekledning som har lite isolasjon.

  8. Ja. Har du tidligere fått frost- eller kuldeskader, er det større fare for ny skade på samme sted. 

     

Hva må jeg gjøre når skade har oppstått?

IMG_4014_ferdig
  • Varsle befal straks du mistenker en kaldværsskade hos deg selv eller medsoldat
  • Skjerm skaden ved for eksempel å søke ly og dekke til bar hud, slik at du forhindrer at skaden forverres
  • Bruk hud mot hud, for eksempel hender og/eller føtter på magen til makker og hender under armhulen, men ikke gni eller masser huden  

Riktig bekledning

Klær i kaldt vær_Thumbnail

Du må akseptere informasjonskapselen for YouTube for å kunne se dette innholdet

  • Bruk flere tynne lag med klær, heller enn få og tjukke plagg

  • Juster bekledningen etter aktivitetsnivå 

  • Jobb vått, hvil tørt

  • Reparer eller bytt bekledning som er skadet

  1. Bruk nettingundertøy nærmest kroppen for å skape luftrom, deretter ett eller flere lag med ull.

    Ytterst bør du ha et vindtett lag. Da varmes luften mellom lagene opp og virker varmeisolerende. 

    • Ull holder på varmen, også når den er fuktig
    • Ull lukter mindre ved langvarig bruk

    • Når du har begrenset eller ingen mulighet for å tørke vått tøy, skal du bruke det våte settet når du arbeider. Da har du alltid har et tørt sett tilgjengelig når du hviler 

    • Det er naturlig at du blir varm når du jobber hardt eller skal frakte med deg mye utstyr, og det er ikke mulig å unngå svette. Derfor er tiltakene du selv gjør i forkant, under og etter aktivitet viktige. 

    • Skift alltid til det tørre tøyet før du går til hvile
    • Bruk balaklava og full ansiktsmaske, for eksempel når du skyter på skytebane. Husk at metall fra våpenet leder kulde. Ikke la bar hud komme i kontakt med metallet.
    • Hodeplagget bør dekke pannen, ørene, nakken, halsen og deler av kjeve og haken
    • Bruk hette
    • Snu ansiktet bort fra vinden når du kan, slik at eksponeringen minker 
    • Bruk beskyttelsesbriller
    • Skift til tørre sokker ved hvile
    • Bruk for store sko, gjerne 1–2 nummer, for å gi plass til luftlag som isolerer
    • Bruk tykke såler i feltstøvel og/eller fotposen (Figur 2), for det hindrer varmetap
    • Bruk fotposer ved behov (Figur 3)
    • Reguler fotbekledning etter type aktivitet
    • Reguler håndbekledningen etter aktiviteten for å unngå å svette på hendene slik at håndbekledningen blir våt 
    • Bruk votter fremfor hansker. Da samler du fingrene og overflaten som avgir varme blir mindre (Figur 4)
    • Metall leder kulde svært godt. Bruk derfor alltid et beskyttende lag mellom hud og metall, for eksempel tynne ullvanter, når du berører blant annet våpen, sambandsutstyr og teltplugger
    • Øv deg på å fikse flest mulig ting med votter på

Hvorfor må jeg øve med votter?

Pre 11-02-15 Workshop Winter clothing CCIEP (sendt CCIEP)_Page_08

En god soldat er avhengig av fingre som fungerer godt

Du unngår å utsette huden din for direkte kontakt med metall, snø og vann 

Du reduserer risikoen for at vottene blåser bort, at du mister dem, at de blir våte fra underlaget du legger dem på, eller at de blir fulle av snø på innsiden

Mat, drikke og søvn

IMG_3996

Inntak av mat og drikke er like viktig å passe på i kaldt vær som i varmt vært.

Energibehovet øker med 30 prosent i kaldt vær.

Energibehovet øker særlig om du blir kald, eller under aktivitet med tung utrustning i snø.

  1. Dehydrering (lite vannmengde i kroppen) øker risikoen for lokale kaldværsskader, blant annet fordi evnen til å regulere kroppstemperaturen blir dårligere.

  2. Er det snø rundt deg – se etter mørk urin i snøen. Tørre slimhinner er også tegn på dehydrering.

  3. Benytt pausene godt – spis, drikk og hvil når du kan. Spis all maten du får utdelt, for ikke å gå i energiunderskudd  

    Spis gjerne mer enn det du trenger. På den måten har du hele tiden overskuddsenergi til å opprettholde aktivitetsnivå og produsere varme.

  4. Nei, med riktig utstyr og kunnskap kan du sove behagelig ute.

  5. Søvnmangel går utover årvåkenhet, som gjør at du lettere ignorerer kroppens signaler om fare for lokale kaldværsskader. 

    Søvnmangel kan forstyrre normal regulering av blodsirkulasjon til huden, som igjen gir økt risiko for lokale kaldværsskader.

     

Røyking og snus

Snus eller røyking kan øke risikoen for kaldværsskader, ved å trekke sammen blodårene i fingre og tær, og dermed hindre tilførsel av varmt blod.

Snus virker 10 ganger så sterkt som røyking, når det kommer til å trekke sammen blodårer.

Kulde og yteevne

Hvit flekk øre

Det går ikke an å herde seg mot kulde for å redusere risikoen for lokale kaldværsskader.

Faresignaler å se etter

  • Nedsatt fingerferdighet
  • Smerter i hender og føtter
  • Rød hud, hevelser, stikking, prikking, kribling og nummenhet 
  • Hvite flekker (og blemmer) som først blir synlige på nese, kinn, ører og fingre. Se bilde til venstre for illustrasjon av hvordan en hvit flekk kan se ut.
  • Den klassiske neglesprettfølelsen en indikator på at du har vært nær ved å få en mild lokal frostskade

Husk makkersjekk!

Forebygg lokale kaldværsskader ved å utføre makkersjekk jevnlig – se etter hvite flekker, snakk med makker og spør hvordan makker har det 

  1. Ja. Det er store individuelle forskjeller, og frysing varierer særlig med kroppsstørrelse og kroppssammensetning. 

  2. Ja, mentalt. Men kulden gjør skade, selv om din toleranse blir høyere.

    Ved økt mental toleranse kan du utsette deg for større risiko for lokale kaldværsskader fordi du kan føle deg i stand til å tåle mer enn det du faktisk gjør. 

  3. Ja, yteevnen reduseres i form av nedsatt utholdenhet, muskelstyrke, hastighet, koordinasjon og motoriske ferdigheter.

     

  4. Ja. kaldværsskader kan komme fortere enn du tror. Lytt til kroppen. Hvis du er i tvil – si i fra til et befal.