Øver på sanitet før NATO-beredskap

Han legger til at de har fått samlet «sanitetsfamilien» i Finnmark landforsvar for samtrening under øvelsen. Herunder sanitetstroppen til Grensevakta, til HV-17 og sanitetsgruppa i Porsanger bataljon. Rundt ham er kirurger og sanitetspersonell i full gang med å gå gjennom det nyoppsatte sykehuset, og gjøre alt klart til øvingen skal begynne den påfølgende dagen. 

– Også i Norge ser vi behovet for ekspertise på traumekirurgi. Både sivilt og militært personell må ha disse kunnskapene om behovet kommer. Spesielt siden vi skal understøtte Brigade Nord i operasjoner hjemme og ute med behandling og evakuering. Da kan disse dagene faktisk være forskjellen på liv og død, sier Solås. 

En av flere modeller som brukes for å trene kirurgene på sine oppdrag er såkalt LTT, eller «Live Tissue Training». Dette er realistisk kirurgisk trening der griser blir operert på under dyp narkose, der de ikke på noen måte kjenner smerte.

Under disse øvelsene skapes livsviktig treningsutbytte. Det vil ofte være forskjellen på et menneskes liv eller død i en reell situasjon – trent på i en ramme der etikk og dyrevelferd står i fokus fra start til slutt. 

Samtidig skal man være helt klar på hva kostnaden er, for fire griser brukes under denne treningen. Men hele veien er de under dyp narkose, og de avlives mens de fortsatt er under full narkose. De opplever aldri smerte eller ubehag. 

– Dette kommer ikke bare Forsvarets kirurger og sanitetspersonell til gode, for i Norge jobber de aller fleste av våre leger også i det sivile helsevesenet. Dette er svært viktig kunnskap og erfaring de tar med seg ut i det sivile, sier major Steinar Havik, som er overlege i det kirurgiske teamet i sanitetsbataljonen.

Han kaller treningsutbyttet de får av dette, for enestående. Det er nemlig ingen modell for å trene krigskirurgi som kan erstatte bruken av gris per i dag.

– Du har en modell som reagerer svært likt som et menneske. Her får vi førstehjelp, transport av sårede og kirurgi gjort i en setting som er svært lik en reell situasjon, forklarer han. 

Det er faktisk ganske få land som trener på denne måten. Havik, som jobber som ortoped ved St. Olavs Hospital i tillegg til jobben i Forsvaret, forklarer at mye av grunnen til dette er kommunikasjon.

– I mange land har de ikke vært flinke nok til å kommunisere måten dette gjøres på, viktigheten av det og fokuset på etikk, og da er det lett å tro at dette er noe helt annet. Vi må fortsette å være åpne på hvordan denne treningen gjøres, gjennom en høy etisk standard. Alt dette tåler dagens lys, og i dag er det ingen alternativer som gir oss det samme utbytte. Ellers hadde vi ikke gjort det, sier han.

Obligatorisk etikkforelesning

I kinosalen til velferden på Porsangmoen sitter de fremmøtte musestille mens oberstløytnant Simen Forr Toverud gjør klar etikkforelesningen det er obligatorisk for alle å være med på før øvingen starter. 

Toverud er med som ansvarlig veterinær, til daglig er han kontorsjef for dyrehelse og miljøvern ved Forsvarets sanitet. Det første som står på lerretet er: «lovlig og etisk bruk av dyr til undervisning». 

– Jeg kan stå rakrygget og argumentere for dette fordi jeg vet at dyrene blir godt ivaretatt og at dette blir gjort på en skikkelig måte, sier han.

Veterinæren presiserer at narkose er et svært viktig nøkkelord. For dyrene er under full narkose fra start til slutt. Det er han og kollegene hans som sørger for at dyrene har det godt. Og dette vet han med sikkerhet at er riktig:

– Vi har monitorert hjerneaktiviteten til dyrene under denne typen trening og vet derfor med sikkerhet at de ikke har noen bevisst opplevelse av det som skjer, sier han.

Det er Forsvarets sanitet som er ansvarlig for å søke Mattilsynet om tillatelse før de bruker dyr. Forsvaret plikter gjennom dette blant annet å se etter alternativer som kan gi det samme treningsutbytte, og Toverud ser på måter å redusere antallet dyr som blir brukt og hvordan de får utnyttet de best mulig og han jobber kontinuerlig med utviklingen av best mulig anestesi.

– Fysiologisk er grisene ganske like oss mennesker, og det er derfor vi bruker dem til denne øvingen. Men det brukes kun som en del av treningen og da til de som virkelig trenger det, det gjenspeiles i at det slaktes rundt 1,2 millioner griser i Norge årlig. Vi bruker et fåtall til dette, presiserer han. 

Grisene er pasienter under denne treningen, og skal omtales deretter. De får derfor et «menneskenavn» og en fiktiv alder. Det handler om «mindset» for de som skal operere på dem, lære seg å stoppe blødninger og få andre kunnskaper som er til stor hjelp den dagen de har et menneske foran seg på operasjonsbordet. 

– Åpenhet er nøkkelen her. Vi er ærlige om hvordan dette gjøres, og hvorfor det er så utrolig viktig for kirurgene og sanitetspersonellet vårt, sier veterinæren.