På jobb i utlandet i fredstid

Oberst Lina Kongshavn jobber i stillingen som National Liaison Representative (NLR) ved Hovedkvarteret til Supreme Allied Command Transformation (HQ SACT) ved Norfolk i Virginia. Der er hun Forsvarssjefens nasjonale militære representant ved HQ SACT, hvor oppgaven er å ivareta norske interesser ved hovedkvarteret og fungere som kommunikasjonskanal til norske myndigheter ved Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging (FD IV). Jobben har hun hatt siden 1.august 2021.

 

Obersten kommer fra stillingen som sjef for de tre stabene Planer og policy (A5), øving og trening (A7) og sivilt-militært arbeid (A9) ved Nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC) der hun vært i tre år. Tidligere har Kongshavn jobbet i en periode på fire år i en annen Peacetime Establishment (PE) stilling og fått relevant erfaring fra Allied Air Command ved HQ AIRCOM.

– Å tjenestegjøre ved HQ SACT gir kompetanse på strategisk nivå i Peacetime Establishment-strukturen. I likhet med meg jobber mange andre ansatte innen den transatlantiske forbindelsen både nasjonalt og internasjonalt.

 

Annet tidsperspektiv

Nå sitter hun nok en gang i en PE-stilling, men selv om ansvaret og rollen har likhetstrekk, er arbeidsoppgavene ulike. Nå skal hun være Forsvarssjefens representant og fungere som en kommunikasjonskanal mellom partene. Under PE-tjenestegjøringen i Allied Command Operations ACO var Kongshavn Senior National Representative (SNR) for de norske tjenestepersonene, dette ansvaret tilligger også stillingen som NLR ved ACT så hun tar med seg sin tidligere erfaring inn i den nye stillingen.

– Personellet er vår viktigste ressurs, og det å jobbe i team er en forutsetning for å lykkes uansett hvor man tjenestegjør. Vi trenger et godt samarbeid i både norsk og internasjonalt arbeidsmiljø, konstaterer Kongshavn.

Ved SACT i NATO ledes transformasjon innen alliansen gjennom strategiske studier, konseptutvikling og militær eksperimentering, med fokus på støtte til pågående operasjoner og i fremtiden. Etter den kalde krigen introduserte NATO to strategiske kommandoer. Den ene var Allied Commander Transformation (ACT), med fokus på å utvikle NATO, og den andre var Allied Command Operations (ACO) som tok seg av operasjoner. Forskjellen er de ulike tidsperspektivene man tar hensyn til, dermed kalles de komplementære hovedkvarter.

– SACT er et godt etablert hovedkvarter hvor det sitter mange kompetente kolleger. Jeg ser frem til å jobbe i et så faglig tungt arbeidsmiljø med lengre tidshorisont enn i min forrige tjenestestilling som var en del av ACO.

 

Kvinner i toppen

Lina Kongshavn er den første kvinnelige innehaveren av NLR-stillingen. Samtidig sitter Brigader Anne Rydning som National Military Representative (NMR) operativt i NATO og Viseadmiral Louise Dedichen som Military Representative Norway (MILREP) i Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE), som sammen med Kongshavn representerer Forsvaret i NATO. Aldri før har alle de tre stillingene vært besatt av kvinner på samme tidspunkt, samtidig som at alle de tre forsvarsgrenene er representert.

– Norge som land viser at dette er den nye normalen, noe vi som en liten nasjon kanskje tar for gitt men som legges merke til i alliansesammenheng. Våre utnevnelser viser i praksis at man har like muligheter og rettigheter når kvalifikasjoner legges til grunn, sier Kongshavn.

 

To typer stillinger i utland

Dersom du får muligheten til å jobbe i en av Forsvarets spennende stillinger utenfor Norge, kommer du til enten Crisis Establishment (CE), også kalt internasjonale operasjoner, eller Peacetime Establishment (PE). I den sistnevnte kategorien kan du som regel medbringe familie.

– Stillingene har ofte fire års varighet, som er lenge nok til å rekke å bli godt kjent med det landet man bor i. Det finnes mange muligheter også for familien. Det er dessuten et ekstra tett og godt miljø blant de norske som befinner seg i samme situasjon, så man viderefører det nasjonale gjennom aktiviteter og samhold uansett hvor man er samtidig som at hele familien får en internasjonal erfaring.

 

Man er ikke alene

Det høres kanskje belastende ut å flytte utenlands for å jobbe i en PE-stilling, men man står på ingen måte på egne bein i prosessen. Som regel får man god varslingstid, og Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS) forbereder både tjenesteperson og eventuelle medflyttere på møtende omstendigheter.

– Det er ikke alle som er like godt kjent med PE-stillingene, men jeg oppfordrer til å søke dersom en ser stillinger som virker spennende og interessante. Det hele er en svært ryddig prosess hvor man blir godt ivaretatt i alle trinn da FPVS har et utmerket system for flytting til utlandet. Som hovedregel får man vite om man har fått en stilling før jul det ene året, for så å begynne høsten året etter. 

Norge har i overkant av 280 PE-stillinger å fylle gjennom NATOs kommandostruktur, fordelt på ulike tjenestesteder i Europa og USA. Et tjenestested i utlandet byr på lokale og internasjonale bekjentskap, sammen med dyrebar erfaring. Å sende dyktig personell ut til samarbeidspartnere for så å bringe dem tilbake, gjerne med enda mer lærdom, er viktig for Forsvaret.

– Noen tar høyere militær akademisk utdanning i utlandet, men det er gjerne ett- eller toårig utenlandsopphold. Gjennom en fireårig stilling får man lengre tid på å etablere seg. Å jobbe internasjonalt er både givende og positivt, og man møter dyktige kolleger fra andre nasjoner. Tjeneste i NATOs PE-struktur kan dessuten være kvalifiserende for videre tjeneste i Forsvaret. Jeg tok selv med meg erfaringen fra Alliansens hovedkvarter for luftoperasjoner da jeg fikk stilling ved vårt nasjonale hovedkvarter for luftoperasjoner ved NAOC etterpå. Det fine med PE-erfaring er at man både gjenbruker og bygger videre på kompetansen i nasjonale stillinger, sier Kongshavn.