Sandras år i Sør-Sudan

– Jeg har lært utrolig mye. FN er utrolig stort og komplekst, men også spennende og utfordrende, sier Sandra Tjørn.

I ett år tjenestegjorde den norske kapteinløytnanten i FN-operasjonen UNMISS i Sør-Sudan. Det lille landet midt i Afrika er verdens yngste nasjon, og de siste årene har landet vært herjet av borgerkrig og uroligheter. Det gjorde FNs tilstedeværelse ekstra viktig, og for Sandra Tjørn fra Valdres var det en drøm å være ute i tjeneste.

– Jeg følte at jeg måtte ut for å få testet meg som offiser og soldat, se om jeg faktisk tåler presset og stresset. Det var rett og slett for å forsvare min eksistens i uniform. For om jeg ikke er villig til å tjene landet mitt i inn- og utland, så kan jeg vel like gjerne være sivil?

Trente troppene

For Tjørn var en karriere i Forsvaret et naturlig valg. Inspirasjonen fikk hun fra bestefaren som kjempet for Norge under andre verdenskrig.

– Jeg elsker landet mitt og vil gjøre alt jeg kan for å forsvare det. Da så jeg på Forsvaret som beste arbeidsplass for det, sier hun.

Fra rekruttskolen gikk hun videre til utskrevet befalskurs og Sjøkrigsskolen. Deretter begynte yrkeskarrieren med ulike stillinger i Sjøforsvaret, Hæren og felles stab. Men så begynte utferdstrangen å komme.

– På anbefaling fra en kollega søkte jeg FN-tjeneste. Og jeg ble overlykkelig da jeg ble tildelt stillingen i Sør-Sudan. Endelig skulle også jeg få prøve meg i internasjonal operasjon, forteller kapteinløytnanten.

I juni 2018 startet hun som øvingsoffiser ved hovedkvarteret til UNMISS.

– FN har delt inn landet i ulike sektorer som vi skulle følge opp. Jobben min var å følge opp den militære treningen til en av dem, forteller hun.

Det gjorde hun ved å følge med på rapporter og meldinger fra sektoren, og ved å reise ut til troppene for å inspisere eller gjennomføre treningen med dem.

– Samtidig måtte jeg følge med på operasjonen, slik at troppene var trent for alt som skjedde, og det som kunne skje.

Glede og frustrasjon

FN-tjenesten var en stor opplevelse – men også en test av tålmodighet og integritet.

– Satt helt på spissen kan tjenesten gi deg mye læring, opplevelser og kunnskap – eller du kan gå igjennom beordringen relativt uberørt. Som så mye annet er det opp til deg selv hva du gjør ut av tjenesten din, sier hun.

Særlig var det utfordrende når ulike kulturer og språk skulle jobbe sammen. Bare på Tjørns seksjon var det folk fra ni land.

– Folk har ulike måter å jobbe på, ulike utgangspunkt, trening, motivasjon, tempo, kunnskapsnivå og verdier.

FN-familien

Samtidig var det også tid til sosiale sammenkomster som festivaler, medaljeparader, nasjonaldager og sosiale samlinger.

– Det aller beste med tjenesten var alle de fantastiske menneskene jeg møtte hver eneste dag. Det er det rare båndet vi hadde ved å være en stor FN-familie. Jeg har fått fantastiske venner fra hele verden, og det er mennesker jeg vil ha i hjertet mitt for alltid, sier Tjørn.

Noe av det hun likte best, var å dra på lokale markeder, eller å besøke barnehjem i landsbyene rundt Juba.

– Barna setter stor pris på besøk av voksne, og mange har et ekstremt stort behov for nærhet. Så under besøkene var det alltid en baby på armen og et par som leide hver hånd, forteller hun.

Også for Tjørn var disse besøkene viktige.

– Om du bare sitter inne i leiren, mister du litt fokus på det som skjer utenfor. Du får bli kjent med dem vi faktisk skal beskytte, og får se hvordan folk har det.

På godt og vondt

Året i Sør-Sudan var en gyllen mulighet til å bli kjent med seg selv – på godt og vondt. Hun vokste som menneske, og hun setter mer pris på Norge og tryggheten hjemme.

– Ikke minst friheten til å gjøre som jeg vil, kanskje spesielt som kvinne. Jeg ser hvordan mange land begrenser sine kvinner, og hvordan kvinner begrenser seg selv. Heldigvis har jeg aldri følt meg begrenset som kvinne i UNMISS. Jeg føler jeg blir respektert, inkludert, ivaretatt og sett. Det er viktig at vi damer tørr være damer, være oss selv og ta litt plass.

Men FN-tjenesten kostet også. Hun reiste ut som forlovet med bryllupsplaner, men kom hjem som singel.

– Forholdet taklet ikke avstanden. Du lever i en liten boble her nede, og om man skal ta store avgjørelser, tror jeg det beste er å gjøre dette hjemme under rolige omstendigheter om en har muligheten. Jeg vil ikke anbefale noen å gå gjennom et samlivsbrudd når den ene er ute, sier Tjørn.

Hun tror det kan være lettere for menn å få «tillatelse» fra partneren til å reise, enn motsatt.

– Det samme føler jeg når det kommer til pendling og bytte av tjenestested. Jeg tror det er lettere for damene å «bli med på lasset», og kanskje vanskeligere for menn å føle at de «bare er medflyttere». Det er i alle fall min oppfatning, sier hun.

Ville gjort det igjen

Selv om veien ikke bare var enkel, ville hun valgt Forsvaret og FN-tjeneste igjen uten å nøle.

– Jeg kan ikke tenke meg hvordan livet hadde vært uten Forsvaret. Det har vært veldig lærerikt og spennende, og mulighetene er mange og så unike. Planen er å fortsette til jeg pensjonerer meg, så sant jeg får fortsette utvikle meg og utfordre meg selv, sier hun.

Tjørn anbefaler også andre å prøve seg i Forsvaret og internasjonal tjeneste.

– Du må være klar over hva du velger, og kanskje hva du velger bort. Men jeg vil si til alle jenter og damer der ute: Tør å være dere selv. Ikke vær så opptatt av hva samfunnet sier vi skal være eller gjøre. Til syvende og sist så er det jo du som sitter der med konsekvensene av dine valg.