Satsingen på Forsvaret fortsetter
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er fornøyd med at satsingen på Forsvaret fortsetter i regjeringens nye langtidsplan for forsvarssektoren.
Prioriteringene fra gjeldende langtidsplan videreføres med ytterligere styrking av reaksjonsevne og beredskap, økt evne til mottak av allierte forsterkninger og økt tilstedeværelse og beredskap i nord.
– Regjeringen innfrir med sin anbefaling til langtidsplan i hovedsak NATOs forventninger til Norge, selv om den har lagt seg på et lavere ambisjonsnivå enn det som var min anbefaling, kommenterer forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Langsiktig balanse
Forsvarssjefen er fornøyd med at langtidsplanen vektlegger en langsiktig balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Dette er viktig for en bærekraftig videreutvikling av Forsvaret.
Bruun-Hanssen trekker fram følgende satsingsområder fra den nye langtidsplanen som spesielt viktige:
- Brigade Nord styrkes til fire mekaniserte manøverbataljoner. Ildkraften økes gjennom nye stridsvogner og langtrekkende presisjonsvåpen, hvorav anskaffelsen av de siste fremskyndes.
- Spesialstyrkene styrkes med én kampskvadron samtidig som arbeidet med å finne erstatning for Bell 412-helikoptrene starter i 2024.
- Levetiden til korvettene i Skjold-klassen forlenges frem mot 2030, slik at vi kan opprettholde tilstedeværelse i våre havområder. Samtidig er det viktig at beslutning om nye overflatefartøyer til erstatning for fregatt og korvetter tas tidlig i den neste perioden.
- For å unngå svekkelse av operativ evne vil levetiden til minefartøyene og Ula-klasse-ubåtene forlenges til nye kapasiteter er klar til innfasing. Dette er meget bra.
- Evnen til å operere i cyberdomenet styrkes, og luftvarslingsradarene våre erstattes.
- Grunnleggende soldatutdanning flyttes ut av de operative avdelingene og til egne rekruttskoler. Dermed styrkes beredskapen og kampkraften i de operative avdelingene fordi de kan konsentrere seg om hovedoppdraget.
To utfordringer
Bruun-Hanssen peker også på at langtidsplanen gir noen utfordringer. Forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd en raskere og høyere bemanningsøkning enn det regjeringen legger opp til i sin langtidsplan.
– Dette kan svekke den operative evnen i det korte perspektivet. Regjeringens anbefaling innebærer også en utsatt innføring og lavere satsing på luftvern enn jeg anbefalte. Dette gir økt sårbarhet for F-35 og deres baser på kort og mellomlang sikt, kommenterer forsvarssjefen.
Alt i alt vil imidlertid satsingene i den nye langtidsplanen gi Forsvaret økt operative evne, konkluderer forsvarssjef Bruun-Hanssen.
Langtidsplan for forsvarssektoren 2021-2024
- Fredag 17. april 2020 la forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fram regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren for årene 2021–2024.
- Som en del av arbeidet med ny langtidsplan leverte forsvarssjefen i 2019 et fagmilitært råd hvor han trakk opp hvilke prioriteringer han ønsket å vektlegge fremover.
- Rådet er brukt som et av flere innspill til regjeringens arbeid med ny langtidsplan.
- Langtidsplanen skal etter planen behandles av Stortinget våren 2020.