Siste reis
Mandag la KNM «Helge Ingstad» ut på siste reis. Det er nå mer enn to år siden fartøyet var i operativ tjeneste, men fregatten har utført en rekke viktige oppdrag for Norge og verdenssamfunnet.
Før ulykken i 2018 har KNM «Helge Ingstad» både operert for NATO, og fraktet kjemiske våpen ut av Syria.
Da «Helge Ingstad» ble overlevert til Sjøforsvaret 29. september 2009, var fartøyet den fjerde av fem fregatter i Fridtjof Nansen-klassen, som ble overlevert mellom 2006 og 2011. Denne klassen er en oppgradering fra den gamle Oslo-klassen. Fartøyene er større, med bedre havgående egenskaper og mer moderne sensor- og våpensystemer.
Det var nødvendig å bygge nye fregatter som er tilpasset dagens trusselbilde og teknologi. De store, lange flatene gjør fartøyene vanskeligere å oppdage på radar, og mindre utsatt for angrep av radarstyrte våpen. I tillegg er de mer effektive i anti-ubåtkrigføring, og har mulighet til å bære med seg NH-90 helikoptre.
Som del av Fridtjof Nansen-klassen var KNM «Helge Ingstad» en viktig bidragsyter i beredskapen og forsvarsevnen til Norge. Hun har operert både i Middelhavet, langs norskekysten og på ubåtjakt i Arktis med havnebesøk på Svalbard. Mer enn 500 personer har tjenestegjort på fartøyet i tiårsperioden.
Hentet kjemiske våpen i Syria
Mens juleforberedelsene var i full sving hjemme i Norge i desember 2013, var besetningen på «Helge Ingstad» på vei mot Syria. De skulle delta i operasjon RECSYR, en omfattende operasjon for å frakte kjemiske våpen ut av Syria.
Oppdraget til fregatten var å eskortere lasteskipet «Taiko» som fraktet de kjemiske stoffene. I tillegg til besetningen på KNM «Helge Ingstad», deltok operatører fra Kystjegerkommandoen og Minedykkarkommandoen som styrkebeskyttelse. De fullførte oppdrag på ordre fra FN og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW).
Etter å ha deltatt i operasjonen i et halvt år, ble Helge Ingstad avløst av kystvaktfartøyet KV «Andenes» i mai 2014.
Avsluttet sin karriere i tjeneste for alliansen
I september 2018 gikk KNM «Helge Ingstad» inn i NATOs stående maritime styrke (SNMG1). Denne styrken er del av NATO Response Force, og kan rykke ut på skarpe oppdrag på kort varsel, hvor som helst i verden.
Fregatten bidrog med gode kapasiteter, og hadde blant annet oppgaven med å styre anti-ubåt krigføringen innad i styrken. En måned etter at de ble del av SNMG1, deltok KNM «Helge Ingstad» i storøvelsen Trident Juncture hjemme i Norge. Det skulle bli den siste øvelsen fregatten tok del i.
På vei til neste forpliktelse i Dundee i Scotland, ble historien brått skrevet om. I møte med tankskipet «Sola TS» i Hjeltefjorden nord for Bergen, ble fregattens skjebne avgjort i løpet av få minutter. Besetningsmedlemmene kjempet for å redde fartøyet, men skaden på skroget var for stor og besetningen måtte forlate fartøyet før vannfyllingen gjorde det ustabilt. KNM «Helge Ingstad» operative historie stanset her. Heldigvis gikk ingen liv tapt under ulykken, og ingen ble alvorlig skadet.
– Havariet til KNM «Helge Ingstad» har skrevet seg inn i Marinens ellers stolte historie med en skarp og ubehagelig penn. Siden da har alt handlet om å lære om hva som gikk galt og kan forbedres slik at vi unngår en tilsvarende ulykke i fremtiden, sier sjef Sjøforsvaret, kontreadmiral Rune Andersen om ulykken.
Siste reis
Mandag 8. februar la KNM «Helge Ingstad» ut på siste reis, da fregatten ble slept til Hanøytangen utenfor Bergen for opphugging.
Sjef for Fregattskvadronen, kommandørkaptein Frode Røte, har tatt med seg erfaringene og lærdommen fra havariet for å gjøre fregattene sikrere i framtiden.
– Det er trist å se KNM «Helge Ingstad» bli slept ut på sin siste tur på denne måten. Mange i fregattskvadronen har gode minner fra en spennende tjeneste om bord på fartøyet. Samtidig er slepet en visualisering av at vi er i ferd med å lukke et kapittel av historien, og at fregattbesetningene nå skal se fremover for å fokusere på å løse nye oppdrag på en enda bedre måte, avslutter sjef for Fregattskvadronen.