Kan du se soldaten?

– Våre tester viser at det nye mønsteret er vanskeligere å oppdage enn alle andre kamuflasjetyper vi har testet. Dermed gir det også bedre beskyttelse, sier Bakstad.

Hvor god kamuflasje gir mønsteret?

I bildekarusellen under har vi lagt inn tre bilder der en dukke med det nye mønsteret er plassert. Klarer du å finne dukken? Fasiten kommer etter hvert bilde. 

Datagenerert mønster

Arbeidet med de nye mønstrene startet allerede i 2012. Da fikk FFI i oppdrag fra Forsvarsmateriell å kommer med sine vitenskapelige anbefalinger til ny kamuflasje.

FFI-forskerne har bokstavelig talt reist land og strand rundt for å samle inn farger og former fra norsk natur. Basert på dette har de utviklet en rekke kamuflasjevarianter som er testet ut på soldater.

Så skulle man kanskje tro at et designbyrå har vært inne i bildet. Det stemmer ikke. Mønstrene er faktisk generert av en datamaskin.

– Det gamle norske kamuflasjemønsteret var utgangspunktet for hele arbeidet vårt. Så har vi generert og testet ulike varianter, farger og mønstre underveis, forteller Gorm Krogh Selj.

Testene og utviklingen er gjort i samarbeid med Hærens våpenskole. 

Grundig testet

Forskerne har besøk mer enn 50 ulike steder i Norge med ulik type natur. Så har de kledd opp torsoer fra utstillingsdukker (det vil si overkropper uten armer og hode) med ulike kamuflasjemønstre, plassert dem i terrenget og tatt bilde under kontrollerte betingelser. 

Selve testene har foregått ved at soldater er plassert foran en skjerm, så har forskerne målt hvor lang tid det tar før soldatene oppdager dukken med kamuflasjemønster på hvert bilde. 

Gjennomsnittsverdien etter at flere hundre soldater har gått gjennom testene har bestemt hvilket kamuflasjemønster som har fått best score. Totalt sett er det brukt syv-åtte årsverk på utviklingsarbeidet.

– Gjennom undersøkelsen har vi sett klare forskjeller i hvor vanskelig det er å oppdage de ulike mønstrene, sier Selj. 

De FFI-utviklede mønstrene er sammenlignet med flere kommersielt tilgjengelige kamuflasjemønstre. Også Forsvarets gamle kamuflasje er testet. 

– Det gamle kamuflasjemønsteret gjorde det bra, men det nye mønsteret er en betydelig forbedring, forsikrer Selj. Han vil ikke røpe de konkrete tallene fra testene.

– Hvis dere nå har kommet frem til den vitenskapelig beste kamuflasjen. Hvordan forklarer dere at alle land, også de nordiske, har ulike uniformer? 

– Det har med naturen kamuflasjen forsøke å etterligne. Metoden du bruker for å teste variantene betyr selvsagt også noe. Du kan si vi har funnet det ideelle snittet av norsk natur, sier Bakstad.

– Det handler om å tilpasse seg naturen der vi skal operere.

Kunstnerisk frihet vs ytelse

Norsk skog var ferdig utviklet allerede i 2016. Så har det vært runder med brukertester i Forsvaret og patentbeskyttelse før det endelige valget ble tatt.

Det er 35 år siden forrige gang Forsvaret fikk nye kamuflasjemønstre.

– Det var på tide å ta en ny vurdering. I en skarp situasjon er det sekundene som teller. Hvis vi kan teste oss frem til et kamuflasje som er spesielt vanskelig å oppdage, bør vi bruke den muligheten. Det har skjedd mye på 35 år, ikke minst innen teknologiutvikling. sier Bakstad.

Forskerne har forsøkt å finne dokumentasjonen bak det gamle mønsteret, uten særlig hell.

– Vi har nok en mistanke om at de geometriske figurene i det gamle mønsteret var basert på mer subjektive kriterier og litt kunstnerisk frihet. Valg av uniformer har, historisk sett, handlet om en blanding av funksjonalitet, tradisjoner, smak og mote, sier Bakstad.

Fargene som er brukt i det gamle mønsteret ble utviklet av FFI på slutten av 80-tallet basert på målinger i Norge og gjør at den gamle kamuflasjen fungerer godt i Norge.

Lokale tilpasninger

I teorien kunne man, basert på forskernes metode, hatt kamuflasjemønstre spesielt tilpasset mange ulike typer vegetasjon.

– Vi kunne laget et mønster som hadde fungert ekstremt godt i et bestemt dalføre eller en bestemt skogstype, hvis vi ville det. Men det er begrenset hvor mange ulike typer uniformer Forsvaret kan utstyre seg med. Mønsteret vi har nå er det som totalt sett fungerer best.

Flekkete snø

Mens den gamle, norske vinterkamuflasjen er ensfarget hvit, har den nye vinterkamuflasjen mønster der gråfargen er inspirert av bjørkestammer og hvitfargen er basert på målinger av snø i Norge. Riktig hvitfarge vil være viktigst for ytelsen til kamuflasjen. Vintermønsteret er testet på samme måte som Norsk skog.

– Det er jo sjelden snø er helt ensfarget. Det vil ofte være skyggespill og flekker på snøen, og busker og vegetasjon i nærheten, påpeker Selj.

Testene av ytelse er bare en av faktorene som er med i regnestykket. Forskerne har også måttet ta hensyn til hvilke mønstre det er mulig å trykke og hvordan fargegjengivelsen er på ulike stoff.

At vi nå har et kamuflasjemønster som beviselig fungerer bra, betyr ikke at soldatene kan lene seg tilbake og tro de er «usynlige».

– Det er mange forhold som avgjør hvor fort du blir oppdaget. Menneskeøyet er flink til å oppdage former det kjenner igjen. For eksempel en hjelm eller en arm. I tillegg til god kamuflasje, handler det om å bryte former, forteller Selj.

– Det så vi også under testene. De aller beste resultatene fikk vi med Norsk skog, men der vi hadde gjort noen tilpasninger på vesten for å skjule formen. Testene vi har gjort for å utvikle kamuflasjen har ikke bare gitt nye kamuflasjemønstre, men detaljkunnskap omkamuflasjeevnen til alt tilleggsutstyret norske soldater kommer til å bruke. Disse tipsene skal vi selvsagt dele med Forsvaret, sier han med et lurt smil.

Kan være forskjellen på liv og død

Det var major Bjørn Fagerli ved Hærens våpenskole som tok initiativ til uniformforskningen.

– Kamuflasje er ikke mote, det er beskyttelse. Noen sekunder ekstra kan være forskjellen på liv og død. Derfor er dette arbeidet veldig viktig, sier Fagerli.

Han er fornøyd med resultatet.

– Vi trengte en ny gjennomgang. Vi manglet blant annet data på ørkenuniformene våre. Vårt ønske var å få bedre data og mer kompetanse på kamuflasje. Da må vi forske. For å vite om det fungerer eller ikke.