Slik blir karantene og isolasjon lettere

Stressreaksjoner

Tore Tveitstul er Forsvarets overlege i psykiatri og sjef for Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS), en del av Forsvarets sanitet (FSAN). Han forteller at karantene og isolasjon over tid ofte byr på stressreaksjoner for oss mennesker.

– Mennesker er flokkdyr. Å være en del av en gruppe og oppleve samhold, er for de fleste viktig for å ha det bra. Gjennom fellesskap får vi sosial støtte, beskyttelse, aksept og bekreftelse på at vi er gode nok.

– Isolasjon og karantene fører ofte med seg mindre sosial kontakt, mindre fysisk aktivitet og gir gjerne en mindre strukturert hverdag. Du har rett og slett færre daglige gjøremål. Noen opplever at de havner bakpå i det daglige, og da er det ikke uvanlig å oppleve stressreaksjoner, sier han.

Tveitstul forteller at det kan være normalt å oppleve rastløshet, irritasjon, sinne og søvnvansker. Andre kan oppleve å bli mer passive og å få mindre energi.

Psykiateren presiserer at det ikke nødvendigvis alltid er karantenen og isolasjonen i seg selv som gjør at mennesker får disse stressreaksjonene.

– Man skal huske på at vi er komplekst sammensatte individer, og det kan hende at det er summen av det hele som gjør at man får disse reaksjonene, sier han.

Tilpasningsdyktige

– Grunnregelen er at vi mennesker er svært tilpasningsdyktige, men når vi settes i karantene, frarøves vi noe av det som er aller mest sentralt for oss for å håndtere belastninger – nemlig den sosiale støtten rundt oss, forteller Tveitstul.

For at vi skal forstå hvorfor vi er så avhengig av å være i et fellesskap, trekker Tveitstul paralleller fra mennesker i dag til mennesker som levde i primitive samfunn for flere titusen år tilbake. Den gangen var mennesker helt avhengig av hverandre for å overleve.

– Hvis du den gang havnet utenfor gruppen, da døde du relativt kjapt blant ville dyr med skarpe tenner og klør. Det er under slike forhold menneskene har hatt det meste av sin utvikling, og evolusjonsmessig utvikling tar lang tid. Vi gjør med andre ord fortsatt mye for å opprettholde vår plass i en gruppe.

Muligheter og tips

Hvis man ikke har det bra, bør man snakke med noen – om det er mor eller far, arbeidsgiver, lærer eller befalet ditt. Befalet ønsker å vite hvordan du har det og er opptatt av å hjelpe deg.

For alle Forsvarets ansatte finnes også et tilbud om samtale med militærpsykiater eller -psykolog fra FSAN. Vernepliktige bør først ta kontakt med lege på lokal sykestue. Militærlegen kan hjelpe til med videre kontakt med psykolog eller psykiater ved ønske og behov. Her er det også mulig med videokonsultasjoner.

Tveitstul vektlegger at det er lov til å reagere og å ha det vanskelig. Forsvarets psykologer og psykiatere er først og fremst opptatt av å hjelpe ansatte med psykiske vansker tilbake i form og i operativ tjeneste.

Han ber samtidig alle om å innstille seg på at koronasituasjonen og smittefaren kommer til å vare lenge. Det vil si at alle bør forberede seg på, på ett eller annet tidspunkt, å måtte gå i karantene eller isolasjon i et par uker. Det er den nye normalen.

– Du som har vært i karantene eller isolasjon, vil være en ressursperson, slik at andre kan forberede seg litt på det som venter. Det er naturlig å snakke sammen om hvordan det er å være i karantene, da det er en del av den nye hverdagen. 

Militær leder har ansvar for å legge til rette for en ivaretakende karantene og isolasjon. Den enkelte kan også gjøre mye selv for å opprettholde en god psykisk helse under karantenetiden.