Store endringer på maritim helikopterving på Bardufoss

Endringer

Ettersom NH90 nå er nedlagt, har den maritime luftvingen gått gjennom flere endringer den siste tiden.

– Hovedfokuset og den største endringen er at vi ikke lenger flyr helikoptre. Det har igjen gjort at vi har måttet legge 334 skvadron og 337 skvadron på is. Personellet har blitt omstilt. De har flyttet ut i fra avdelingen til andre avdelinger i luftforsvaret eller internt i den maritime helikoptervingen, sier luftvingsjefen. 

De mange endringene har skapt store konsekvenser for vedlikeholdsskvadronen, som tidligere har utført vedlikehold på NH90, og vært den største skvadronen på Bardufoss. Ansvaret der har derfor blitt overført til forsvarsmateriell, og selve vedlikeholdet skal etterhvert gjennomføres av KAMS, en samarbeidspartner i Kongsberg Gruppen.

– Vi må likevel fortsette med arbeidet av vedlikehold på NH90 en stund til. Grunnen er at vi skal ivareta tekniske lærlinger sånn at vi kan styrkeprodusere teknikere til luftforsvaret som en helhet, fortsetter Stueland. 

Tredelt vinn-vinn-situasjon

Den maritime luftvingen på Bardufoss vil øke antall lærlinger til lufthavnen, og omstrukturerer derfor vedlikeholdsskvadronen til å bli en lærlingbedrift som utdanner teknikere til luftforsvaret.

– Vi skal fortsette å drive på med vedlikehold av NH90 fram til sommeren 2024. Samtidig skal vi bygge om to vedlikeholdsblokker for Bell 412. Da kan vi styrkeprodusere lærlinger på Bell 412, samtidig øke tilgangen på produksjonen på helikopteret, slik at flygerne kan få flydd mer. Det igjen gjør at vi kan styrkeprodusere flere flygere på sikt. Det er en tredelt vinn-vinn situasjon, sier Stueland.

Ved å gjøre dette håper luftvingsjefen at de klarer å beholde den tekniske fagkompetansen på Bardufoss, som gjør at de raskere kan være i stand til å bygge opp når de senere skal få et nytt helikopter.

Personell til Danmark

I 40 år har maritim luftving på Bardufoss driftet Lynx-helikoptre og NH90 på kystvakt og fregatt. 

– Det er mange som lurer på om det at vi ikke skal ha maritime helikoptre her på en stund, vil gjøre at den maritime kompetansen innenfor helikoptermiljøet vil forvitre. For å beholde kompetansen sender vi derfor et visst antall operative og tekniske personell til Danmark, forteller Stueland. 

Personellet som blir sendt til Danmark, skal være der over flere år og operere i en dansk maritim helikopterskvadron. 

– På den måten får personellet opprettholdt kompetansen sin på det å drifte maritime helikoptre, og når vi senere vil få helikoptre igjen vil det bli lettere for dette personellet å komme tilbake til skvadronen og begynne å operere på de nye maskinene, fortsetter Stueland.

– Vi har mistet mange teknikere

Stein-Ove Hanssen er seksjonsleder på vedlikeholdsseksjonen på den maritime luftving, og forteller om en stadig større mangel på lærlinger i Luftforsvaret. 

– Nedleggelsen av NH90 var foranledningen til en hel del arbeid. Vi havnet i omstilling og har mistet mange teknikere, sier Hanssen.

I 2022 gikk Luftforsvaret selv ut og sa at de trengte 40 nye lærlinger, men fikk kun inn 33. Hvis det fortsetter slik, vil heller ikke de sivile flyselskapene få inn nok lærlinger, og i 2035 kan det mangle tusenvis av flyteknikere på det europeiske markedet.

– Det betyr at når flyselskapene våkner fra koronapandemien, og vedlikeholdsmengden stiger, vil det bli en enorm etterspørsel av flyteknikere. Vi prøver derfor å gjøre alt vi kan for å spe på med flyteknikere til luftforsvaret, fortsetter Hanssen.

– Hvorfor vil du anbefale å være lærling i forsvaret?

– Vi har det veldig bra her, og vi har et helt annet fokus enn i det sivile. Hovedforskjellen er fokuset på hva vi skal levere, og hvordan vi skal levere det. Sikkerhetsfokuset her er også helt unikt. Vi må alltid tenke krise eller krig, svarer seksjonslederen.

Fremtidens flyteknikere

På Bardufoss er det nå 19 flytekniske lærlinger: 12 førsteårs- og 7 andreårslærlinger.

Jakob Johanessen-Lind (19) er en av lærlingene og forteller at han trives godt i stillingen.

– Det er veldig gøy at vi kan ha en litt annen vernepliktsperiode enn det som er vanlig. Vi får jobbet som flyteknikere samtidig som vi er i førstegangstjenesten, sier Johanessen-Lind. 

Sammen med lærlingene Lillian Strøm (19) og Emil Ovesen Johansen (22) har Johanessen-Lind gått flyfaglinja på Bardufoss videregående. 

– Jeg ble veldig glad i Bardufoss da jeg gikk på skole her. Når jeg uansett skulle inn i militæret, tenkte jeg at jeg kunne søke meg inn her og starte karrieren min som flytekniker, sier Johanessen-Lind. 

Medsoldat Johansen er også fornøyd med stillingen som lærling på Bardufoss. 

– Målet mitt er å jobbe på båt som flytekniker, og som lærling her får man mest sannsynlig muligheten til å komme seg ut på havet. 

– Ja, de aller fleste som er lærlinger her, har et mål om å jobbe på båt i fremtiden, og det er det som frister mest for meg også, legger Strøm til. 

– Hvordan ser en vanlig dag i militæret ut for dere?

– Nå som aktiviteten er lagt ned, jobber vi masse med forberedelser til fagprøven. Da jobbes det mye med dokumentasjoner og øvingsoppgaver til prøven. Vi lærer også om mindre fartyøysspesifikke ferdigheter, siden vi mest sannsynlig ikke skal jobbe på NH90 etter lærlingtida, og da må vi være forberedt på å jobbe med andre maskiner, sier Johansen.

– Vi støtter NATO, og NATO støtter oss

En annen viktig grunn til at den maritime helikopterving på Bardufoss består, er den økende interessen for alliert trening.

– Med den sikkerhetspolitiske situasjonen som er nå, er det ekstremt viktig for NATO å vise tilstedeværelse her i Norge. De basene vi har, ikke bare her på Bardufoss, men også Banak og infrastrukturen vår på Haakonsvern, fungerer veldig bra til alliert trening. Vi bruker derfor ganske mye midler nå til å oppgradere den operative infrastrukturen her på Bardufoss, slik at vi kan være i bedre stand til å ivareta de allierte, sier Stueland.

På Bardufoss er de allerede i gang med å pusse opp sheltere og fjellanlegg, og de operative arealene skal utvides med ganske mange tusen kvadratmeter. I tillegg skal det bygges nye hangarer der allierte kan drive vedlikehold. 

– Prosjektet rundt hangarene ble iverksatt etter at det ble omfordelt penger på grunn av Russlands angrep på Ukraina for å ivareta sikkerheten i Norge. Da fikk vi midler til å oppgradere vår operative infrastruktur for å ta imot allierte på en god måte. 

I dag bruker Bardufoss shelterne når de får alliert besøk, men når de allierte kommer på vinterstid trenger de varme hangarer der de kan drive vedlikehold. 

– Vi skal bygge to nye hangarer. En stor som kan passe et P-8A Poseidon, og en tilsvarende, bare litt mindre. Med de to hangarene kan vi drive vedlikehold på ganske svære fly, men også flere mindre fly, sier Stueland. 

Med den situasjonen som Europa står i nå, mener Stueland at det er ekstremt viktig å satse på alliert samarbeid. 

– Vi er nødt til å vise at vi har et sterkt samarbeid i NATO for å ta vare på sikkerheten. Vi støtter NATO, og NATO støtter oss.