Norsk English

Hæren

20231110_MOUT_2023_SN_033

Strid i urbane strøk: Slik øver Forsvaret under Oslo

Dagens væpnede konflikter har beveget seg fra øde slagmarker til urbane områder – det gjør at øving i bybildet blir viktigere.

20231110_MOUT_2023_SN_030

Gitteret på Stortinget T-banestasjon senkes.

20231110_MOUT_2023_SN_032

En trent styrke sammensatt av personell fra Hæren, spesialstyrkene, Heimevernet, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og politiet, står klar til å bruke det de har lært etter tre intensive uker med trening.

20231110_MOUT_2023_SN_035

De skal nå bekjempe en fiende i overtall, som gjemmer seg inne i de uendelige nettverkene av smale ganger og lange tuneller som strekker seg i alle retninger under hovedstaden.

– Det skal være litt overveldende for dem, for å få det så realistisk som mulig, sier Stian Silsand, som er hovedinstruktør for militære operasjoner i urbant terreng (MOUT) ved Hærens våpenskole.

I en stridssituasjon kan man i det urbane bybildet møte på trusler og ikke-trusler (sivile, gass, kjemikalier og infrastruktur) som kan påvirke stridsevnen. Den urbane striden karakteriseres ofte som ekstremt voldelig og kan utfolde seg på svært korte hold. Dette kan gjøre det utfordrende å skille sivile og militære mål fra hverandre. 

For Forsvaret er det helt essensielt å jobbe med utfordrende og realistisk trening i urbant miljø, der gode ferdigheter og dømmekraft er avgjørende.

Underjordisk system

Det er Hærens våpenskole som arrangerer det fire uker lange instruktørkurset med ulike moduler innenfor stridsteknikk og kunnskap, som vil være gjeldende under krigføring i et urbant miljø. Hensikten med kurset er å få mest mulig ulike fagfelt, erfaring og kompetanse fra de forskjellige avdelingene på én plass, og dermed hente kunnskap fra flere steder enn bare Hæren.

Oslo brann- og redningsetat var også til stede og snakket om diverse utfordringer som kan oppstå i kontaminerte miljøer, der truslene kan inkludere farlige gasser, mangel på oksygen og radioaktivt materiale. Det var fokus på det komplekse underjordiske systemet i Oslo, som blant annet inkluderer T-banesystemet.

20231109_MOUT_2023_SN_003.jpg
Oslo brann- og redningsetat gjennomgår utstyret de bruker for å løse oppdrag.

Nødetatene og militæret har ofte ulike fokusområder når det øves på krisesituasjoner, men det er essensielt å kjenne til hverandre for å kunne samarbeide mest mulig effektivt.

– Vi ser det ved større hendelser, ta for eksempel Gjerdrum-operasjonen, at samvirke og å kjenne hverandres kapasiteter er essensielt, sier Tor Erik Sagvolden, utrykningsleder ved Sagene brannstasjon.

– Ikke minst å kjenne de utøvende menneskene er ekstremt viktig for et godt sluttresultat. Det er også viktig å få inn forståelsen for hvilke risikoer det er å jobbe i slike miljøer.

Nærkamp

Det har vært fire omfattende uker med ulike scenarioer som involverer skyting, nærkamp, pågripelse og fangehåndtering, øving på strid i mørket og i det ukjente T-banesystemet under Oslo.

Silsand forteller om viktigheten med kunnskapen rundt stridsteknikk i urbant miljø.

– I det rurale stridsbildet er man som oftest på ett plan i tillegg til luftrommet, men med en gang man går inn i det urbane terrenget blir det flere faktorer som kommer til syne, og man har andre utfordringer som gjør det vanskelig å drive strid.

Samarbeidet med nødetater og Oslo kommune, som også bidrar inn i kurset, går innenfor totalforsvarsrammen og er en avgjørende suksessfaktor i krise og krig. I krigene som preger dagens nyhetsbilde har hele verden sett betydningen av å kunne gjennomføre militære operasjoner i urbane områder.

— Det synliggjøres i mye større grad når man ser på konfliktene som utspiller seg i verden i dag. Det har alltid vært aktuelt for Hæren å trene på denne måten, men det kommer mye tydeligere frem nå hvorfor vi skal trene realistisk.

Håndtering av stress

Instruktørkurset går over fire uker, hvor hver uke har sitt hovedfokus. Etter hvert som elevene lærer nye teknikker, blir de satt i scenarioer hvor den nye kunnskapen blir satt på prøve.

– I den første uken blir de kjent med teknikker og taktikker i MOUT, som bruk av hagle og nærkamp. I uke to gikk fokuset over på «breaching», entring, der de både sprenger og skyter seg gjennom dører og andre hindre.

Her bisto Ingeniørskolen, slik at det kunne øves med skarpe sprengladninger under gjennomføringene, forklarer Silsand.

011123_MOUT-kurs_SN_010 (1).jpg
Det klargjøres for breaching med eksplosiver.


Uke tre bestod av en fagspesifikk utdanning med blant annet et dypdykk inn i sanitet og juristiske utfordringer som kan oppstå i bymiljø. Dette er helt essensielt at hver enkelt er i stand til å håndtere.

I uke fire gjennomførte elevene et troppsangrep som varte i over 24 timer, hvor de selv gjennomførte planlegning og utførelse av et større oppdrag. Her var det fokus på både å angripe, men også hvordan forsvare tett lende.

Siste del av uken tok for seg hvordan elevene kan optimalisere trening, samt integrere stress og realisme på en trygg måte som skaper mestring og kompetanse i egen avdeling.

– Det er mye ansvar og ting som må læres for å kunne ta de gode beslutningene når det kommer til det urbane, for å ikke gjøre mer skade enn det som er nødvendig.

Store folkemengder

Silsand forklarer at det er viktig å kunne håndtere sivile folkemengder og vite hvilke regler som er gjeldende når det kommer til for eksempel krigsfanger.

Det hender at fienden ikke alltid vil følge krigens folkerett, eller for eksempel bærer uniform. Disse temaene er det viktig å snakke om før man står i dem på stridsfeltet.

Kurselevene har også vært innom temaer som omhandler hvordan man driver krigføring i områder som er minelagt, stresshåndtering og hvordan man møter krigens krav.

– Vi øver ikke bare på å håndtere det som skjer i dag, men også fremtidens krig, og hvordan instruktørene skal kunne trene sine mannskaper til å kunne håndtere det som skjer, ikke bare i dag, men også i morgen.

Simunition

I scenarioet på T-banen ble såkalt simunition brukt. Dette er en ammunisjonstype som skal gi en fysisk «straff» hvis du gjør feil. Nærmest som paintball.

– Det gjør ganske vondt, men da opplever man at det virker mer realistisk. Fienden blir også mer bevisst på sin egen plassering og stridsteknikk. Vi bruker en del sikkerhetsutstyr, blant annet masker, som beskytter ansiktet, forklarer Siland.