Norsk English
Det nye fregatt helikopteret NH90 om bord på Fridtjof Nansen.

Tester NH90-integrasjon med fregatt

Sjøforsvaret og Luftforsvaret arbeider videre med testing og evaluering av NH90-helikopter om bord på KNM «Fridtjof Nansen». Nå legges grunnsteinene for et godt samarbeid mellom grenene.

Antiubåtkrigføring og overflatekrigføring er to av hovedoppgavene til de norske fregattene. NH90 skal operere som fregattens forlengende arm. Med NH90 om bord vil fregattene bli enda bedre på å oppdage ubåter og overflatefartøy, og til å levere våpen.

– NH90 er en styrkemultiplikator når det kommer til antioverflate- og antiubåtkrigføring. Det går på utvidet sensorrekkevidde, å ha noen som kan reagere hurtig på undersøkelser når vi har noe vi ønsker å undersøke – og viktigst av alt: våpenleveranse på avstand, sier orlogskaptein Martin Graff, nestkommanderende på KNM «Fridtjof Nansen», og legger til:

– Slik kan vi legge press på en ubåt uten å nødvendigvis måtte seile oss inn i hans våpenrekkevidde.

Bildebygger for fartøyet

Fregattene kan bekjempe trusler i luften, på overflaten og under vann. NH90-integrasjon gjør fartøyene svært fleksible og bedre rustet til å delta i operasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Når helikopteret er i operativ drift og embarkert på Nansen-klassen, er det først og fremst for å løse oppdrag innen antiubåtkrigføring og antioverflatekrigføring. NH90 gjennomfører også transport av forsyninger til fartøyet og søk- og redning.

– Vi er bildebygger for fartøyet. Siden vi er et helikopter, kan vi flytte sensorene opp i luftrommet som gir oss en mye større rekkevidde. Vi har også en hastighet som gir god reaksjonsevne. Det skaper økt sensordekning ikke bare for fregatten, men for alle fartøy som deltar i en overflatestyrke som marinefartøy som regel gjør, sier oberstløytnant Jan Egil Rekstad, sjef 334 skvadron og detasjementsjef for NH90 om bord.

Fregatten og helikopteret utfyller hverandre. NH90 gjør Nansenklasse-fregattene i stand til å utføre sine oppgaver innenfor antiubåtkrigføring på en bedre måte. Rekkevidden på sensorytelser og våpenleveranser øker mangfoldige ganger med et embarkert helikopter. Det gir en evne til å engasjere en ubåt på avstand og i tillegg overta initiativet overfor ubåten.

I utgangspunktet har ubåter fordel av lengre sensor- og våpenrekkevidde enn det fregatten har uten helikopter.

Godt samarbeid

Om bord i fartøyet jobber personell med ulik bakgrunn og kompetanse. Det å jobbe med mennesker med annen bakgrunn enn seg selv kan være lærerikt. Det har «Pepper» merket. Han er systemoperatør på NH90 og deltar i testingen av helikopteret om bord.

– Integrering av helikopter om bord er utrolig komplekst, og det krever mye av alle parter for å få det til å gå, både personlig og faglig, sier «Pepper».

«Pepper» opererer alle tekniske sensorer i helikopteret, som radar og dippingsonaren som finner ubåter. Han trives om bord på KNM «Fridtjof Nansen» nå som det er ekstra mye som skjer. Det er ikke ofte fregatten er like full som nå, men det setter ingen stopper for samarbeidet mellom Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

– Det å ha smekkfull båt har sine naturlige utfordringer, men hittil har det gått ganske bra. Vi prøver å introdusere dem for fregattlivet så godt vi kan, slik at de vet hva det innbefatter. Nå er det mye testpersonell, men etter hvert vil det komme færre mennesker om bord. Det gjør det mer håndterlig også, sier orlogskaptein Graff.

Fartøyet er en flyplass

Oberstløytnant Rekstad beskriver at det å gjennomføre helikopteroperasjoner på fartøy som et steg i riktig retning. For å kunne operere på best mulig måte må samspillet mellom fregatten og helikopteret være på plass. Vi bygger nå fundamentet for at vi skal kunne ivareta denne oppgaven på en best mulig måte.

Det er omfattende arbeid som må til for å få fartøyene klare for operasjoner med NH90. Fregattene kan sammenlignes med en av Luftforsvarets baser på land.

NH90 er en styrkemultiplikator når det kommer til antioverflate- og antiubåtkrigføring

Orlogskaptein Martin Graff, nestkommanderende KNM «Fridtjof Nansen».

– For helikopteroperasjoner representerer fartøyet en flyplass, vedlikeholdshangar, logistikkstøtte, forsyningstjeneste, lufttrafikkontroll, kommando og kontroll og luftvernstøtte. Den understøttelsen er jo helt nødvendig for et fregatthelikopter, sier Rekstad.

Etablerer trygge rutiner

Helikopterskipsintegrasjonen er nå inne i fase to. Personellet om bord driver med kvalitetssikring av prosedyrer for å sørge for at driften av helikopteret i fremtiden fungerer så godt som mulig. Det innebærer blant annet å sørge for at organisasjonen og datasystemene henger sammen og virker som de skal.

– Vi er på et tidlig stadium. Vi har derfor fokus på materiell og logistikk, og den rene driften av helikopteret. At vi får helikopteret inn i hangaren, at det er sikret tilstrekkelig, og at vi har utstyr på dekk som gjør at vi kan lande. Og at vi kan opererer på en slik måte at det ikke utgjør en fare for flysikkerhet, og at det er effektivt å operere ut fra fartøyet, sier oberstløytnant Rekstad.

I denne fasen er hovedfokuset å etablere rutiner og operasjoner som er trygge og effektive. Senere skal treningen gli over til taktiske operasjoner der man øver samhandlingen mellom operasjonsrommet på fregatten og den taktiske besetningen i helikopteret.