Topp ti-plassering i NATOs lynsjakkturnering
I den 33. utgaven av NATO Blitz Chess Championship 2023 oppnådde Norges eneste deltaker en niendeplass.
Fra 3. til 9. september var oberstløytnant Alexander Flaata i den slovenske byen Portoroz. Sammen med 116 spillere fra 17 andre nasjoner, ble prestasjonen i hovedturneringen svakere enn i fjor. Flaata havnet resultatmessig midt i feltet, sammenlignet med en sterk tiendeplass i fjorårets turnering.
Under den spesielle lynsjakktureringen fredag 8. september gikk det heldigvis mye bedre, og Flaata ledet turneringen alene etter 7 av 11 runder. Selv om han falt litt av mot slutten, oppnådde han en flott niendeplass totalt av 90 spillere.
– Det er flott at så mange nasjoner deltar, og for militærsjakken er dette viktig. Dette er noe arrangørene setter pris på, og de er glade for at Norge stiller. Grunnen er at det er et NATO mesterskap, hvor man ønsker flest mulig NATO-nasjoner representert. Videre har vi en stolt NATO-sjakkhistorie i Norge, hvor vi har arrangert dette mesterskapet noen ganger. Vi har også stilt lag en rekke ganger, og vunnet turneringen både som lag og individuelt.
Oberstløytnant Alexander Flaata er til daglig sjef for Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) i Forsvarets sanitet. Han er også en erfaren sjakkspiller og har spilt sjakk siden 1991. Sammen med laget sitt, SOSS (Selskapet for Oslo-emigrerte Sørlandssjakkspillere), har han deltatt i Europacupen i fjor, og deltar i år igjen i Tirana i Albania.
– Jeg er fornøyd med resultatet. Jeg har flere tittelspillere, og andre dyktige spillere bak meg på resultatlisten, sier Flaata etter den årlige NATO-turneringen, som han selv har deltatt i to ganger.
I sjakk finnes det fire ulike titler man kan oppnå, avhengig av hvilken rangering man har på Verdenssjakkforbundets (FIDE) liste.
Uder turneringen møtte han flere spillere med mestertitler. Han mener det er viktig at det finnes en turnering for NATO-landene.
– Turneringen er viktig for å markere samhold og knytte kontakter gjennom å møte spillere fra andre allierte land. Sjakk krysser kulturbarrierer. I år var for eksempel Tyrkia tilbake med et ungt og sterkt lag, som jo er et land med en helt annerledes kultur enn Norge. Jeg ser på sjakk som en sport, en form for vitenskap, og i noen tilfeller kunst. Sjakk kan i tillegg sees på som et universelt språk – man kan spille sammen uavhengig av kjønn, kultur, etnisitet og religion.
Bruk av psykologi
Som psykolog har Flaata en bakgrunn som de fleste sjakkspillere kan dra nytte av.
– Hva er betydningen av psykologi i sjakk?
– De fleste sjakkspillere tenker ikke mye på psykologi. De fokuserer på trekkene og prøver å gjøre sitt beste, men noen er mer psykologisk orienterte, sier Flaata.
Ofte handler det om en kombinasjon av å spille sterkt, men samtidig utstråle en selvsikkerhet. Magnus Carlsen kan være et eksempel på dette.
– Magnus Carlsen bruker ikke psykologi, men hans rykte gir en psykologisk fordel kan man si.
For å spille sjakk handler det i prinsippet om å være den beste til å kalkulere, tenke i tid og rom, kunne gjenkjenne strukturer, og se etter svakheter og forstå hva man ser. En må kombinere ulike typer informasjon, og frembringe en løsning.
– Dette krever kognitiv fleksibilitet og presisjon. En psykologisk tilnærming til sjakk har vært kontroversielt i sjakkhistorien, men ingen er upåvirket av psykologi. Det kan handle om aspekter ved personen, altså personligheten, eller aspekter ved selve kampen. Vi har alle våre styrker og svakheter, og personligheten gjenspeiler seg ofte i måten vi spiller på, sier Flaata og fortsetter:
– Hvor viktig er dette partiet, og hvor raskt kan du reise deg etter et nederlag? I enkelte situasjoner kan forskjellen på seier og tap bety at man ikke blir verdensmester, eller at man ikke får en sjakktittel som internasjonal mester eller stormester. Vi har alle sett hvordan selv Magnus Carlsen kan bli preget i de avgjørende øyeblikkene. En av hans styrker er jo at han klarer å slå raskt tilbake med seier etter et surt tap. Et annet aspekt ved sjakkens psykologi er kroppsspråket og hvordan vi oppfører oss. Hvis man virker veldig kampvillig, kan det skape usikkerhet eller nøling hos motstanderen, evt at motstanderen selv kommer i kamphumør. Det motsatte kan også være tilfelle, ved å virke uinteressert eller likegyldig, kan man få motstanderen til å senke guarden. Man kan også spille på psykologi ved å prøve å utnytte motstanderens svakheter og ens egne styrker.
– Dra du nytte av at du er psykolog når du spiller sjakk?
– Jeg liker å tro det. Når jeg spiller sjakk, bruker jeg noen ganger psykologi, bevisst eller ubevisst. Jeg vet ikke hvor mye det hjelper meg. Primært er det teknikker for å hjelpe meg selv til å overkomme stress, ved å være til stede, holde fokus, og prøve å snu en negativ trend. Jeg kan gjenta et positivt mantra: Jeg føler meg sterk, til stede og klar. Eller at jeg fristiller meg fra resultatet: Jeg tør å vinne, tør å tape og tør å spille remis. Da blir det jeg gjør i partiet viktigere enn resultatet av det. Det hjelper med fokus.
– En form for sjakkpsykologi handler også om å se på motstanderens spillestil. Det handler om å vurdere motstanderen, analysere partiene hans, og forsøke å utnytte egne styrker og motstanderens svakheter.
– Jeg kan prøve å styre inn i en bestemt sjakkåpning etter nettopp dette prinsippet. Jeg liker et aktivt og taktisk offerspill, og er ikke like glad i lange sluttspill. Da velger jeg å styre mot åpne og taktiske stillinger. Men hvis man havner på defensiven fra starten, må man prøve å snu det til sin fordel, forteller Flaata.
– Da må man lage flest mulig problemer for motstanderen, steder han kan trå feil, og gjøre feilvurderinger. Man sier ofte at en sterk spiller må slås i alle spillets faser, både åpning, midtspill og sluttspill. Dette fordi en slik spille vil kunne skape problemer i alle faser, selv om stillingen «objektivt» skal være tapt.
Sjakk for alle
Mange kjenner til sjakkspilleren Simen Agdestein, men få vet at han har vunnet NATO-mesterskapet i sjakk for Norge. I 1986 og 1987 vant Agdestein NATO Chess Championships for Norge. Han er senere kjent som norgesmester utallige ganger, senest i år, og han er treneren for Magnus Carlsen.
Norge har også vunnet lagkonkurransen i turneringen senest i 2010. Dette er målet for Flaata, som trenger tre norske spillere i tillegg til seg selv, for å kunne delta i lagkonkurransen.
– Alle i Forsvaret, både ansatte og vernepliktige, kan delta. Jeg prøver å få med flere, sier Flaata. Han håper at neste år kan han stille et norsk lag hvis noen melder seg.
– Jeg prøver å rekruttere, og med den vernepliktsmodellen vi har i Norge, kommer det sannsynligvis sjakkspillere som skal avtjene førstegangstjenesten sin. Da kan de opprettholde sjakkinteressen sin med å være med og kanskje ta en medalje i neste års turnering, sier Flaata.