Utdanner skarpskyttere i Finnmark

– Vi har nå blitt enda bedre til å levere presis ild på lange hold, forteller troppssjef i Jegerkompaniet, Stian Engebø.

Høres det spennende ut å være skarpskytter? I så fall, vær forberedt på at det stilles store krav til deg. Strykprosenten på kursene er nemlig høy – til gjengjeld får man svært god kompetanse med skarpskytterrifla.

Finnmark landforsvar (FLF) bygges opp sten for sten. Nå har både befal og vernepliktige mannskaper sammen vært på grunnleggende skarpskytterkurs nivå 2.

Kurset er krevende. Kravene for å bestå de respektive disiplinene er høye, og ikke minst absolutte. Deltakerne skal ha minimum sju gjennomføringer i hver av feltdisiplinene på kurset. Som avstandsbedømmelse, kamuflasjeteknikk og valg av ildstilling, hukommelsesteknikk og ikke minst ferdigheter med skarpskytterrifla i både lys og mørke. Alt elevene gjør, vurderes og dokumenteres.

– Siden kravene er som de er, blir det flere som stryker. Til gjengjeld ender vi opp med meget gode skyttere. Samtidig får de som stryker hevet nivået sitt betraktelig. Det er små marginer som gjelder. Har du en dårlig dag mentalt, kan små feil føre til at du får ikke bestått kurs, forklarer Engebø.

Vant til å operere skjult

Sjefen for FLF, oberst Tomas Beck, er meget godt fornøyd med det han hører om utviklingen også i dette miljøet.

– Skarpskytterne er et av de mange verktøyene vi har i verktøykassa i FLF. De er en av mange kapasiteter vi har som gir oss fleksibilitet til å håndtere veldig mange typer hendelser, enten det er i krise/krig eller som støtte til det sivile samfunn. De er både sensorer og noen som kan levere ild. De har god utrustning for å observere og rapportere det de ser, og er vant til å operere skjult, sier obersten.

Selekteres på hva?

Elevene på kurset er selektert på forhånd blant eksisterende skarpskyttere. De blir vurdert med tanke på holdninger, modenhet og potensiale.

– Vi har en veldig bra masse med soldater og befal som er skarpskyttere her. På dette kurset, men også ellers. Det vi har tatt elevene gjennom disse to ukene er viktig på flere vis. Det her var første samlingen for skarpskyttermiljøet i Finnmark, men uten Heimevernet denne gangen. Vi hadde også med oss personell fra skarpskyttertroppen i Telemark bataljon. Dette har gjort at vi har skapt en arena ikke bare for å få frem bedre skyttere, men også for planleggingen av arbeidet vårt og utviklingen av miljøet videre fremover, sier troppssjefen.

Hvordan slåss i Finnmark

Denne gangen var det et såkalt nivå 2-kurs som ble gjennomført. Av sju nivåer totalt. Engebø mener kurset er en forutsetning for å ha et godt og utviklende skarpskyttermiljø i Finnmark landforsvar. Dette for å kunne gi den enkelte skytter fagkunnskapen som trengs for å fungere så optimalt som mulig i lag og patruljer. I tillegg utvikles kompetansen til instruktørene.

– Et bestått kurs gir nødvendige enkeltmannsferdigheter, men mye av den viktigste jobben for oss starter etter kurset. Det er nå vi kan begynne å sette skarpskytterne inn i rammen av et jegerlag og i en jegertropp. Jeg som troppssjef kan nå sette dem sammen med de andre kapasitetene som Jegerkompaniet innehar. Eksempelvis Javelin, rekylfri kanon og ildledelse. Dette sett i kombinasjonen med kompaniets evne til å forflytte seg svært langt og jobbe selvstendig så utgjør vi en trussel det er vanskelig å forholde seg til.

–  I tillegg utvikles kompetansen til instruktørene, og jeg som troppssjef vet at de har den kunnskapene de må ha for at jeg skal kunne bruke dem effektivt i en taktisk ramme. Ferdighetene til den enkelte kommer på plass. Nå vet de mye mer om hvordan de skal slåss i Finnmark.