Utdanning i krig: Når skolene blir militære mål
Hvordan kan man drive utdanning når landet står midt i en krig? Og hvilke muligheter åpner digital undervisning via mobilskjermer opp for?
Da Russland gikk til angrep på Ukraina 24. februar i fjor, var det den første tiden viktig for russerne å ta kontrollen over Kyiv, Ukrainas hovedstad.
Ett av målene russerne hadde sett seg ut, var det ukrainske forsvarets utdanningsinstitusjon, National Defence University of Ukraine (NDUU). Skolen ble angrepet.
– Det var ikke trygt for studentene eller undervisere å være der. Ukrainerne oppdaget også tidlig at fienden var interessert i å få tak i all informasjonen om deres studenter. Både tidligere og nåværende studenter. De var interessert i å få tak i alle med militær trening. Rett og slett for å ta dem ut, sier Geir Belgen Isaksen.
Han er sjef for seksjon for studiestøtte i fagstaben på Forsvarets høgskole, og kjenner veldig godt til forholdene ved den ukrainske utdanningsinstitusjonen. Gjennom ti år har han og flere kollegaer jobbet sammen for å bygge opp kapasiteten hos den ukrainske utdanningsinstitusjonen. Målet er at skolen kan ta i bruk og produsere egne digitale læringsressurser, dette er en del av et større partnerskapssamarbeid mellom allierte NATO-land.
Del av en demokratiseringsprosess
På begynnelsen av 2000-tallet ønsket NATO å øke samarbeidet med og støtte demokratiseringsprosesser i tidligere østblokk-stater. Flere allierte land ønsket å bidra i reformarbeidet som pågikk i disse statene. Deriblant Norge, som tidlig støttet nasjoner som Bosnia-Hercegovina, Nord-Makedonia, Serbia og etter hvert Georgia og Ukraina.
Teknisk støtte ble et naturlig ben i samarbeidet med Ukraina. Forsvarets høgskole har gitt teknisk utstyr og opplæring i bruk – og produsert videoleksjoner og annet innhold som ukrainerne gjennom flere år har brukt i undervisningen av studentene og kadettene sine.
Pandemien – en stresstest
Samarbeidet har allerede båret store frukter. Først under pandemien, da både Forsvarets høgskole i Norge og National Defence University of Ukraine nettopp på grunn av det flerårige fokuset på digital læring var heldige å ha et system på plass. Dette gjorde at begge skoler var i stand til å opprettholde utdanningen da samfunnet stengte ned.
Erfaringer fra pandemien viste seg ekstra verdifulle da krigen brøt ut, og skolen i Kyiv ble angrepet.
– Da hadde de allerede en digital opplæringsportal på plass. Og de har klart å beskytte den mot cyberangrep fra russerne og dermed klart å fortsette utdanningen, sier Isaksen. Han understreker viktigheten av å fortsette utdanningen nettopp i krigstid:
– Man har kanskje tenkt tidligere at hvis det kommer en krig, da stenger alt ned. Da har vi ikke tid til å drive med skole og utdanning. Men erfaringene fra Ukraina viser at det er viktigere enn noen gang å holde utdanningssystemet i gang. De har tap, de må produsere nytt personell, de får nytt utstyr. De er helt avhengige av å holde det systemet oppe og gå, sier Isaksen.
Tap kjenner begge sidene i krigen på. Det er stor usikkerhet rundt tallene for hvor mange drepte det er, men norske myndigheter går ut med et anslag på rundt 100 000 drepte bare på ukrainsk side.
Erfaringene fra Ukraina viser at det er viktigere enn noen gang å holde utdanningssystemet i gang. De har tap, de må produsere nytt personell (...)
Geir Belgen Isaksen, seksjonssjef i fagstaben på Forsvarets høgskole
Digital undervisning løsningen når skolen er militært mål
Isaksen peker på de aller største fordelene med digital undervisning i felt:
– Studentene trenger ikke å komme til skolen med den risikoen det er. De blir et mål, rett og slett. Men de kan følge undervisningen hjemmefra. Og de deler digitale ressurser, slik at de kan lastes ned på bærbare enheter som telefoner og PC. Det kan være videoleksjoner, animasjoner, eller videoer som forklarer bruk av teknisk utstyr. De kan lastes ned på telefon, eller få tilgang til dem hvis de har behov for det, og er på et trygt sted, sier han.
Noe teamsundervisning «live» ute i felt er det ikke snakk om. Til det er sikkerhetsrisikoen for høy.
– Live undervisning er ikke trygt. Man kan bli sporet, og lokasjonen til brukeren kan bli røpet, sier Isaksen.
Rekordmange søkere i krigstid
Å kjøre rekrutteringskampanje for utdanning midt i en krig kan virke utfordrende. Når skolen studentene og kadettene skal gå på er et militært mål, og navnelistene på utdanningene er gjenstand for cyberangrep fra en fiende.
Likefullt opplevde National Defence University of Ukraine rekordhøyt antall søkere til utdanningene sine dette året:
– Vi har veldig lovende, talentfulle, motiverte og viktigst av alt – patriotisk motiverte ungdommer som ønsker å bli profesjonelle soldater og offiserer. Og fjorårets opptakskampanje midt i krigen til militære bekreftet nettopp det. Konkurransen var utrolig – vi hadde 10 søkere per plass, forteller Volodymyr Mirnenko. Han leder avdelingen for militær utdanning og vitenskap i Forsvarsdepartementet i Ukraina.
Han er tydelig på at det er viktig å holde liv i utdanningssystemet i en krigsituasjon:
– Landets evne til å forsvare seg, kampevnen til hæren og forsvarsstyrkene generelt avhenger av det. Vi har dyktige offiserer og befal, men militære ferdigheter er en livslang læringsprosess. Man trenger å fornye kunnskap, ferdigheter og evner, og ikke minst språkkunnskaper, sier han.
72 timers undervisning i uka
Mirnenkos avdeling er ansvarlig for utforming og gjennomføring av militær utdanningspolitikk i Ukraina. Landet står midt oppi en reformasjon av utdanningssystemet. Målet er at militær undervisning i Ukraina skal følge NATO-standarder.
Krigen har også bidratt til en stor omlegging av utdanningene. Det siste året med krig har skrudd opp tempoet. Utdanningsløp med fire års varighet skal presses ned til nærmere tre år. For unge ukrainske kadetter har skoledagen gått fra ni til tolv timer. Seks dager i uka. Det blir 72 timer med undervisning per uke, hvorav halvparten av de 72 timene er praktisk opplæring.
– Vi har kuttet på lengde, ikke på innhold. Vi tilpasser den utdanningen til de behovene vi har. Hvis vi trenger mer trening i hvordan bruke militært utstyr, så legger vi det inn i utdanningen. Vi ser på hva behovene er, og hvem vi trenger å utdanne.
En stridsvogn i klasserommet
På Forsvarsuniversitetet i Kyiv har de nå fått på plass et moderne senter for digital opplæring og videostudio for egenproduksjon av innhold.
Nå snuser de sammen med de ansatte fra Forsvarets høgskole på muligheter for å bruke VR-teknologi mer målrettet i undervisningen.
I forrige uke var de samlet på Hamar blant annet for å utforske mulighetene som ligger i VR. (Foto: Fynd AS)
Bildene er fra en presentasjon av mulighetene i bruk av VR-teknologi som ble holdt på workshopen på Hamar. (Foto: Fynd AS)
– I går hadde vi en stridsvogn, en Leopard 2, i klasserommet. Stridsvognen var jo ikke der. Men gjennom VR-briller kan inntil 30 studenter se på den sammen, studere bevegelser, se instrumenter og knapper og skjønne mer hvordan den er å styre og vedlikeholde. Det er jo helt uante muligheter med digital teknologi nå, sier Mirnenko.
Han verdsetter samarbeidet med kollegaer på Forsvarets høgskole og sier at støtten fra Norge er av stor betydning for Ukrainas evne til å slå tilbake mot Russland
– Da fullskalainvasjonen av Ukraina startet fikk vi forsikringer fra dag én om at vi kom til å få bistand. Vi verdsetter høyt den hjelpen vi får fra Norge. Fra å være samarbeidspartnere er vi blitt venner.
Isaksen fra Forsvarets høgskole er på sin side imponert over hva kollegaene i Ukraina får til.
– Den standhaftigheten og viljen de viser til å ville få ting til å fungere gjør inntrykk. Og de er jo fast bestemte på å vinne krigen og hive Russland ut av Ukraina. Det er veldig imponerende hvordan de både utnytter den hjelpen de får i form av opplæring og utstyr, og hvordan de raskt klarer å ta det til bruk. Og at de raskt produsere nytt personell, og med god kvalitet, som er så viktig, avslutter Isaksen.
