Vesle Skaugum - fra Muskoka til Gol

Den 9. april 1940 invaderte Tyskland nøytrale Norge. Det norske folket nektet å overgi seg, og kjempet tappert mot de tyske troppene. To måneder senere måtte norske styrker overgi seg, og hele landet sto nå under tysk okkupasjon. Den 7. juni hadde Kong Haakon og regjeringen deres siste møte på norsk jord. De så seg nødt til å forlate landet, men skulle fortsette kampen om et fritt Norge utenfor landegrensene.

Militært personell og materiell ble flyttet til allierte land. På denne tiden hadde ikke Norge et eget luftforsvar, men to flyavdelinger i Hæren og Marinen. Mye av flyvåpnenes materiell var gammelt og utdatert, og de fikk kun noen få flymaskiner med seg til Storbritannia. Men Norge hadde moderne amerikanske fly i bestilling, det ventet en leveranse med 36 Curtiss P-36 Hawks jagerfly, 36 Douglas 8A-5 angreps- og bombefly, og 24 Northrop sjøfly.

Flyvåpnene etablerer treningsleir i Canada

Regjeringen ønsket å opprette selvstendige norske flyavdelinger i utlandet for å styrke den norske forsvarsevnen. De kanadiske myndighetene stilte deler av Island Airport i Toronto til disposisjon. På denne flyplassen skulle det etableres en felles flygeskole og treningsleir for Hærens og Marinens flygevåpen. Her skulle de utdanne flygere, teknisk personell, navigatører, bakkemannskap og telegrafister. Den 21. juli 1940 seilte omtrent 120 befal og menige, fra begge flyvåpnene, til Toronto for å begynne et nytt kapittel i norsk luftforsvar.

Alle som meldte seg inn til tjeneste i Marinen og Hæren måtte gjennom rekruttskolen. I fire uker lærte de grunnleggende militære ferdigheter. Etter rekruttskolen fikk flysoldatene tildelt forskjellige tjenester, og så ventet nye utdanninger. Flygerne brukte omtrent et år på treningsleiren i Canada. Målet var å til slutt kunne fly de britiske Spitfire-flyene, men de første flyturene ved Little Norway var i mindre avanserte treningsfly. Etterhvert i utdanningen ble flytypene mer og mer avanserte. Når flygerne var ferdig utlærte ble de fleste sendt til England for å delta i krigen som en del av britiske Royal Air Force.

Ole Reistad bygger Vesle Skaugum

De norske soldatene ble tatt imot av lokalbefolkningen med åpne armer. Sjef for FTL, daværende major Ole Reistad, var bekymret for flysoldatenes tendenser til å dra på restauranter, barer og dansesaler i Toronto. Flere kanadiske familier inviterte dem hjem på middagsselskaper slik at de skulle føle seg mer som hjemme. Kjærlighet oppsto også mellom de unge nordmennene og Toronto-jentene, og mange fikk seg raskt kanadiske kjærester. Reistad ønsket at soldatene skulle fokusere mer på utdanningene sine. Derfor advarte han de mot å få seg kjærester, og minnet dem om det farlige oppdraget de hadde foran seg, og hvor usikker fremtiden var. Dette gjorde det enda mer spennende for de nyforelskede parene, som brydde seg lite om advarselen.

Reistad ønsket at flysoldatene skulle bruke mer tid på fysiske aktiviteter. Han begynte å lete etter et sted han kunne bygge et ferie- og rekreasjonssenter i vakre naturomgivelser. Lengre nord i landet, i Muskoka, lå det en nedlagt pelshandel plassert mellom to innsjøer. Her var det kort avstand til ski, svømming og turområder, og lengre avstand til byens fristelser. Reistad satte i gang en innsamlingsaksjon og etablerte et fond som finansierte kjøp og bygging av stedet. Og i 1941 ble 175 dekar land og noen gamle tømmerhytter kjøpt for 10 000 dollar. 

Reistad ville bygge en stor hovedhytte i typisk norsk stil. Den norske arkitekten John Engh fikk i oppgave å tegne en tømmerhytte som kunne brukes til bespisning, overnatting og avslapning. Tømmeret ble hentet fra skogene i nærområdet. Når hovedbygningen sto ferdig kunne rekreasjonsstedet tilby inntil 150 personell overnatting. Hovedbygningen ble offisielt åpnet 18. januar 1942 av kronprins Olav og kronprinsesse Märtha. Rekreasjonsstedet fikk navnet Vesle Skaugum, til ære for nettopp deres hjem, som på denne tiden var okkupert av tyskerne. 

Vesle Skaugum ble raskt et populært sted blant nordmennene i Canada, og var en pause fra bekymringene om krigen, hjemlandet, og de viktige oppgavene deres som tynget på skuldrene deres. Hver fredag ettermiddag dro personell ved Little Norway til Vesle Skaugum. Tømmerhyttene og naturen rundt minnet mye om Norge. De kalde og snøtunge vintrene likeså. Nordmennene følte seg hjemme her, og rekreasjonsstedet lettet på hjemlengselen hos de fleste. 

Vesle Skaugum ble ikke bare brukt av personell på permisjon. Flysoldater som hadde gjennomført utdanningen oppholdt seg her mens de ventet på å bli utstasjonert i Europa. Nordmenn som hadde rømt fra hjemlandet, hadde jobbet på torpederte handelsskip eller hadde blitt skadet under flytreninger, brukte alle stedet til å samle krefter. Og i 1942 ble det også etablert rekruttskole på Vesle Skaugum.

Selv om rekruttene hadde intense dager med mye fysisk aktivitet, var det liv i leiren også på kveldene. Ski, fotball, kano og svømming ute i det fri var populære aktiviteter ved Vesle Skaugum. Til tross for Reistads tapre forsøk på å distrahere soldatene, stoppet ikke det dem fra å møte kanadiske jenter. Den nærliggende byen Huntsville bydde på restauranter, puber og hotell, og ikke lenge etter ramlet det inn forespørsler om tillatelser til å gifte seg til ledelsen. Av alle de norske soldatene som har vært ved Little Norway under krigen, giftet over 200 seg med kanadiere!

Little Norway flyttes til Muskoka

Å drive flygeskole midt i storbyen Toronto bydde på flere problemer. Innbyggerne var redd for sikkerheten hvis flyene måtte nødlande, eller i verste fall krasjet. Flygerutdanningen ble ikke fullverdig da flygerne ikke kunne trene på lavtflyvning, og det var stor trafikk i luften. I tillegg hadde nordmennene fylt opp alle sine kriker og kroker ved Toronto Island Airport. Det var for liten hangarplass til alle flyene, så noen av dem måtte overvintre ute. Little Norway flyttet derfor sin virksomhet til et mer avsidesliggende sted som var mer egnet for flytreningen. 

Den nye treningsleiren ble opprettet ved Muskoka Airport, 150 kilometer lenger nord, og arvet navnet «Little Norway». 

Nordmennene vender hjem

Mot slutten av krigen begynte også virksomheten i Canada å nærme seg en avslutning. Utdanningstilbudet og personell ble gradvis overført til Storbritannia. Mange av flyene ved Little Norway ble solgt, og skoleflyene ble sendt tilbake til Norge etter frigjøringen.

Den 17. februar 1945 fløy ni Fairchild-fly i formasjon over flyplassen i Muskoka. Fra bakken fulgte over 1000 mennesker med. Et sterkt vennskap hadde oppstått mellom nordmennene og kanadierne. Lokalsamfunnet hadde møtt mannsterke opp for å ta farvel med med Little Norway før nordmennene vendte hjem. Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha tok også turen for å delta på avslutningsseremonien. Når kronprinsparet ankom nærliggende Gravenhurst, var byen nesten tom. De aller fleste innbyggerne hadde dratt til Little Norway!

Under formasjonsflyvningen sneiet to av flyene borti hverandres vinger, og avbrukne biter falt ned på bakken. Det ble en siste påminnelse om flysoldatenes farlige jobb, før Luftforsvaret stengte Little Norway og forlot Canada. 

Av de 3323 som ble trent gjennom Little Norway i Toronto og Muskoka, omkom rundt 300 i aktiv tjeneste under krigen.

Siden treningsleiren stengte ble det bestemt at Vesle Skaugum skulle bli solgt. Kjøperen ble nøye valgt ut. Luftforsvaret ville ikke selge det kjære stedet til hvem som helst, uansett hvor høyt budet var. I juni 1945 ble rekreasjonsstedet solgt til Toronto Kiwianis Club, som skulle arrangere sommerleir for vanskeligstilte unge. Leiren er fortsatt i bruk den dag i dag, og brukes som idretts- og aktivitetsleir for barn om sommeren.

Et nytt Vesle Skaugum bygges i Norge

Da krigen var over, var også mange av flysoldatenes militærtjeneste over. Vesle Skaugum betydde enormt mye for Reistad og soldatene ved Little Norway, og etter hjemreturen lengtet de etter et liknende rekreasjonssted i Norge. 

Vesle Skaugum Fondet ble stiftet i 1949. Med generalløytnant Bjarne Øen som formann var deres oppgave å bygge et Vesle Skaugum i Norge. Arkitekt John Engh, som hadde tegnet Vesle Skaugum i Canada, fikk nå i oppdrag å tegne det nye rekreasjonssenteret. Han valgte en byggestil som minnet mye om kanadiske Vesle Skaugum, men størrelsen var betydelig mindre. Den nye hytta skulle være et samlingssted midt i landet, og ble derfor plassert på høyfjellet mellom Gol og Valdres. Sommeren 1952 begynte byggeprosessen. Takket være salget av rekreasjonsstedet i Canada var det mulig å finansiere byggeprosjektet. 

Den 22. mars 1953 var det duket for offisiell åpning av Vesle Skaugum på Golsfjellet. Feriestedet var åpent for veteraner, tjenestegjørende og tidligere ansatte i Luftforsvaret med familie og venner, og besto av et toetasjes hovedhus med 15 gjesterom og kjøkken. Som kronen på verket ble hytta prydet med skipsklokken som tidligere hadde hengt på taket av hovedbygningen i Canada. Åpningen ble foretatt av kronprins Olav, og prinsesse Astrid var med som gjest. Blant gjestene var også Reistads enke og deres sønner.

 Vesle Skaugum er i stadig utvikling

Det har skjedd mange forandringer siden åpningen av Vesle Skaugum. Det første av mange tilbygg var Reistadstua. Stua var en gave fra direktør Georg Unger Vetlesen fra New York. Da han hørte om byggingen av Vesle Skaugum i Norge, sendte han hele 10 000 amerikanske dollar for at det skulle bygges en stue oppkalt etter oberst Ole Reistad.

I 1988 startet Royal Air Force Association (RAFA) en kronerulling for å utvide spisesalen, og året etter sto nye RAFA-stuen klar. Etter dette har det vært mange utbygginger.

Konferanserommet “Dugnadsstua”, forlengelse av spisesalen kalt “Veteranstua”, og ny bolig til Vesle Skaugums vertskap, for å nevne noen. Det siste tilbygget sto ferdig i 2015 med soverom, bad og konferanserom.

Vesle Skaugum Fondet har aldri hatt en stor økonomisk frihet. Takket være pengedonasjoner og en iherdig dugnadsinnsats gjennom årene, har det likevel vært mulig å gjennomføre mange nødvendige og ønskede tiltak for å holde hytta attraktiv. De siste årene har rundt ti frivillige møtt opp til dugnad to ganger i året, noe som settes stor pris på av styremedlemmene i fondet.

- De gjør veldig mye forefallende arbeid. Uten dugnadsgjengen ville ikke vi på Vesle Skaugum vært i stand til å drifte, hvis vi skulle kjøpt inn alle de tjenestene de har gjort. Det er en av grunnpilarene i å ivareta Vesle Skaugum, forteller Hans Magnus Lie, styremedlem i Vesle Skaugum Fondet.

I 2023 markeres 70-årsjubileet til Vesle Skaugum på Golsfjellet. Hytta har blitt et samlingssted for veteraner og tjenestegjørende personell i Luftforsvaret. Det brukes hyppig til konferanser og private arrangementer, samt ferieturer med kolleger, venner og familie. Det er ingen tvil om at Vesle Skaugum, både i Norge og Canada, har betydd spesielt mye for krigsveteranene. Mange av veteranene trakk frem Vesle Skaugum som et høydepunkt når de mintes tiden i Canada.