Veteranprisen: – Stadig viktigere å anerkjenne
– Veteranprisen handler om å løfte frem veteranene, sier Kristoffer Egeberg, medlem av rådet som avgjør hvem som får den gjeve utmerkelsen. Prisen overrekkes 24. januar på Veterankonferansen i Molde, til en av de fire finalistene.
– Arbeidet i rådet er kjempespennende, jeg gleder meg hvert år. Vi får mange bra nominasjoner og bruker mye tid på diskusjonene som fører frem til hvilke kandidater vi velger ut, sier Kristoffer Egeberg.
De fire finalistene til Forsvarets veteranpris er, i vilkårlig rekkefølge – Geir Olav Stamnes, Jan Edgar Nilsen, Ann Helen Dybwad og forbundet Veteran møter veteran.
Les mer om de fire finalistene nederst i saken.
Forsvarets veteranpris tildeles av forsvarssjefen til personer eller organisasjoner som har nedlagt et særlig betydningsfullt arbeid for å fremme veteransaken – særlig ved å skape stolthet blant, eller for, veteranene og/eller veteranfamiliene.
Folk flest i Norge kan foreslå kandidater til prisen og denne gangen kom det inn 87 innstillinger. Antallet kandidater er 52 – hver av disse er noen ganger innstilt av flere. Forsvarssjefen beslutter tildeling av prisen etter en innstilling fra veteranprisrådet.
Rådet består av Forsvarets veteraninspektør Morten Henriksen, leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Ine Eriksen Søreide, sjefen for dekorasjonsseksjonen Harald-David Meum, offiser og veteran Sandra Tjørn, journalist Harald Stanghelle og redaktør Kristoffer Egeberg.
Bevisstgjøre om innsatsen
Kristoffer Egeberg har bakgrunn som journalist, redaktør, forfatter og ikke minst veteran fra flere internasjonale operasjoner. Som medlem av veteranprisrådet i fem år, er han en veteran også i den sammenhengen.
Egeberg har tjenestegjort i både FN- og Nato-operasjoner, det vil si Libanon, Bosnia og Kosovo. Han ble også spurt om å dra til Afghanistan, men valgte å henge fra seg uniformen for godt og satse på journalistikken.
– Årene i uniform var noen av de viktigste og mest spennende i mitt liv, jeg ville helt klart valgt det om igjen, sier Egeberg og omtaler seg som en av de heldige veteranene som ikke fikk verken fysiske eller psykiske skader.
– Veteranidentiteten er med meg hele tiden. Jeg er en stolt veteran og har selv vært forskånet for de negative sidene.
– Da jeg kom hjem fra utenlandstjeneste så oppdaget jeg at det er en avstand mellom soldater og sivilsamfunnet. Det gapet har bare økt når færre enn før avtjener førstegangstjeneste.
– I dag har vi bare en håndfull soldater ute i internasjonale operasjoner. Tidligere var det jo slik at «alle» kjente en veteran, nå er et slikt bekjentskap blitt mer «eksklusivt». Men det er stadig viktigere å anerkjenne veteraner og bevisstgjøre om hvilken innsats soldater gjør på vegne av Norge og demokratiet.
Stor spennvidde i veteranarbeidet
Den andre journalisten i veteranprisrådet, tidligere redaktør, er Harald Stanghelle. Han er veteran fra Libanon, der han tjenestegjorde i to kontingenter i 1979-80.
– Min veteranidentitet er sterk. For meg var utenlandstjenesten svært meningsfull og dessuten en stor selvtest. Og den ble en direkte foranledning til at jeg som journalist dekket Midtøsten i ti år.
– Jeg ble veldig glad for å bli spurt om å være med i rådet for veteranprisen, det er ærefullt. Etter at jeg kom inn i rådet, har jeg lært mer og blitt overrasket over spennvidden i veteranarbeidet, hvor mange som jobber med og for veteraner og jeg tenker at det er mange som kunne fått en slik pris.
– I alle år siden jeg selv var i utenlandstjeneste, har jeg sett betydningen av veteranarbeidet. De siste årene har det i sterkere grad gått opp for meg hvor viktig dette er. I min generasjon var det mange som måtte kjempe for å få forståelse for hvor tøff tjenesten egentlig hadde vært og problemer som noen fikk i ettertid. Fokuset på psykisk helse var mindre før. Fortsatt har vi en lang vei å gå når det gjelder anerkjennelse. Det gjenstår dessverre en del når det gjelder å ta veteranenes problemer på det alvor som det fortjener.
Dette er årets finalister
-
Geir Olav Stamnes er sanitetssoldat og sykepleier fra Gulfkrigen, Somalia og UNPROFOR. Erfaringene fra denne tiden tok han raskt med seg videre inn i sitt engasjement for veteransaken. I 1997 var han med å opprette Østfold FN-veteranforening og startet kameratstøttearbeid i fylket.
I 2006 deltok Stamnes på stiftelsesmøtet til SIOPS. Han fikk raskt en sentral rolle i arbeidet med å sette søkelys på skadde veteraners situasjon. Dette arbeidet videreførte Stamnes med et engasjement i NVIO, og som representant i de regionale ressurssentrene for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.
Stamnes har over flere tiår utvist et ektefølt og uselvisk engasjement for hundrevis av veteraner med utfordringer etter tjeneste i internasjonale operasjoner. Gjennom sitt frivillige arbeid har han opparbeidet seg anerkjennelse i alle miljøene rundt veteransaken.
-
Jan Edgar Nilsen har engasjert seg for veteransaken ved å jobbe for at skadde veteraner skal føle stolthet, anerkjennelse og kunne leve et godt liv med fysiske eller psykiske skader. Han har fokusert på at skader kan behandles ved å være i aktivitet - for eksempel som en sentral aktør i organiseringen av Veteranseilasene i samarbeid med SIOPS.
Nilsen er tilgjengelig for veteraner med utfordringer og stiller opp når det er behov. Under periodene med nedstengning av samfunnet, og isolasjon av enkeltmennesker de siste årene har han eksempelvis stilt opp for ensomme veteraner som har hatt behov for noen å snakke med.
Nilsen er positiv, lyttende, og forsøker å gjøre en forskjell for skadde veteraner. Han gir av seg selv på en inspirerende måte, og er full av drivkraft og initiativ.
-
Ann Helen Dybwad er en av de fire finalekandidatene til Forsvarets veteranpris som deles ut på Nasjonal veterankonferanse i Molde 24. januar. Hun har over flere tiår engasjert seg for veteraner fra operasjonene hun har tjenestegjort i. Fra Libanon via Somalia og Balkan, til Afghanistan, Sør-Sudan og Mali de senere årene. Hun har jobbet med å skaffe forståelse for hva tjeneste i internasjonale operasjoner innebærer. Hun har vært spesielt viktig for samholdet blant veteraner fra Somalia på begynnelsen av 1990-tallet.
Dybwad har årelangt engasjement for veteransaken på mange ulike plattformer, og har formidlet sine erfaringer til det norske samfunnet i ulike medier. Hun er stadig tjenestegjørende og har vært med på den viktige profesjonaliseringen av Forsvarets engasjement i internasjonale operasjoner.
Dybwad har nådd langt ut over veteranmiljøet med sin historie, og er viktig for å etablere veteranhistorien i hele samfunnet. Dybwad er en konstruktiv og positiv stemme som er et forbilde og gjør en innsats for Forsvarets veteraners beste. -
Veteran møter veteran har over mange år jobbet for å skape stolthet og blest om veteransaken. Organisasjonen er hovedsakelig drevet av frivillige som stiller opp for å skape et tilbud og støtte til veteraner og deres familier. De har skapt en møteplass hvor folk kan treffes sosialt, uavhengig av hvor man kommer fra.
Hovedformålet til mange av aktivitetene er at de skal være kostnadsfrie lavterskeltilbud for barn, familie og veteraner. Deres fokus på barn og unge fungerer som en arena for å skape nettverk, og med det redusere terskelen for å ta kontakt dersom man har utfordringer i hverdagen.
Gjennom sine arrangementer har organisasjonen nådd frem til veteraner på tvers av generasjoner og tjenestebakgrunn. Til tross for at organisasjonen primært drives av frivillig innsats og donasjoner, organiserer de arrangementer der det måtte være behov over hele Norge.
