Camp Section

– Vi har faste rutiner som vi arbeider med hver dag, med det dukker også alltid opp nye ting. Det er aldri en dag som er lik, og dette er noe av det jeg liker best med å være her. Vi arbeider kontinuerlig med å oppgradere og drifte campen. Slik at bidraget som bor her har det best mulig, sier Camp Commanderen.
 
Og de som bor her setter pris på det.
– Det er et veldig godt konsept. I stedet for å bruke både tid og penger på å bygge opp og rive leiren hver gang en ny nasjon flytter inn, sier detasjementsjefen for Belgia før de reiste da Norge overtok oppdraget i mai.

Vann

Den røde ørkensanden ligger tett inntil leiren, og dyrene trekkes mot mennesker og mat. Noe klarer de tykke gjerdene fylt med stein å holde ute. Resten er opp til Camp Section.
 
Noen av Camp Section ser du sjelden. De er på verkstedet, aggregatparken eller kjøkkenet. Andre ser du oftere – som veterinæren Sol (36). Hver morgen går hun en runde i leiren. 

– Jeg ser om det har gått noe i fellene. Rotter vil vi for eksempel ikke ha i leiren, og spesielt ikke rundt kjøkkenet, sier hun.

Hun sørger også for vannprøver. Vannet her er hentet opp fra en grunnvannsbrønn, og kjøres gjennom et renseanlegg som driftes av de to rørleggerne. Derfor kan man ikke bare dusje og forbruke vann som hjemme.

– Tre trykk i dusjen per dag per hode, sier Sol. Et trykk varer i rundt 20 sekunder.

– Det er viktig for oss at vi ikke henter opp mer vann enn vi må, slik at vi

ikke forstyrrer vannforsyningen til de som bor rundt, sier veterinæren.

– Man kan også drikke vannet, men det smaker ikke noe godt. Dette er bland annet på grunn av tilsetningen av klor, forteller hun. Flaskevann står derfor i kjøleskap i alle telt. Tar du en flaske ut, setter du en ny flaske inn. Slik blir det alltid kaldt vann.

Kjølig strøm

Lørdag er vaskedag. Den røde sanden skal bort. Fra gulvet i teltene, fra filtrene i alle AC-ene og fra bilene.  De som bor i teltet er ansvarlig for å enten bytte eller blåse rent filtrene i AC-en selv. Det tyngre vedlikeholdet tar Camp Section seg av.
 
Aircondition er en absolutt nødvendighet i Mali. Med en varme på rundt 40 grader om dagen og 30 grader om natten trengs det god kjøling for at personellet som bor på camp skal sove godt og være utvilt til oppdraget de utfører for FN. 

Det vi hjemme tar som en selvfølge må sjekkes, fikses og vedlikeholdes her nede. Det er viktig. Viktigere enn hjemme. Her er det ikke bare å kjøpe nytt. Enkelte ting kan de få tak i lokalt. Da setter de seg i bilen og kjører. Finner frem til et marked, en bod eller en liten butikk som selger det de trenger. 

Nettverk

Større innkjøp må gjøres fra Norge. Det er både dyrt og tidkrevende. Derfor blir de flinke til å ta vare på det de har, og driver vedlikehold og atter vedlikehold.

– Vanligvis er vi en liten gruppe nordmenn her. Da tjener vi veldig mye på å ha et godt forhold til for eksempel svenskene og belgierne som driver med mye av det samme som oss, sier Malene. 

Svenskene er nabo til den norske leiren og belgierne drifter et nasjonalt støtteelement i sentrum av Bamako. 

– Det er alltid viktig med et godt nettverk – ikke bare med de på innsiden av leirgjerdet, men spesielt de på utsiden.

Hygiene

Det er lunsjtid og soldatene strømmer til dfac'n – eller messeteltet. Maten her snakkes det om. Ikke bare av de som bor i Camp Bifrost, men av andre. Det har mer enn en gang blitt kalt det beste kjøkkenet i Vest-Afrika.

– Det er motiverte, interesserte og faglig dyktige folk som jobber på kjøkkenet. De legger stolthet og ære i å lage god og smakfull mat, sier kjøkkensjef Viggo (56).

Før soldatene kommer til den fantastiske maten, står de på rekke i en container med vasker. I et hjørne står Sol. Hun kikker på klokken og ser på når alle vasker hendene.

– Hygiene er særdeles viktig, og spesielt håndhygiene, sier Sol. Det skrubbes og gnikkes på fingertupper, tomler og håndflater. Ingenting under 20 sekunder teller.
 
Sol sjekker også all mat som kommer inn i leir og sørger for at mat og drikke kun inntas i dfac og Coffee Hut’n – et samlingspunkt utenfor messeteltet.

– Dyr tiltrekkes naturlig nok av sukkerholdig mat og drikke, derfor er det forbudt å ta med slikt inn i boområdet, sier Sol. Men vann og kaffe er lov. Heldigvis.

Eierskap

I bilverkstedet skrus det ofte. Veiene er dårlige og slitasjen stor. Elektrikeren og AC-teknikeren sørger for at campen har strøm – det er ikke alltid like lett når tordenstormene herjer og vannet pøser ned.
 
I veterinærteltet hopper en hund opp på undersøkelsesbordet. Sol sjekker tennene. Lukter i ørene. Viggo kjører rundt og legger ut sengetøy til de teltene hvor det skal komme nye mennesker. Malene snakker engelsk i telefonen – koordinerer med sjefen til de maliske arbeiderne som legger ny grus i leiren.

Det vanlige er å jobbe i Camp Section i seks måneder, noen blir stående et år og noen kommer tilbake igjen etter en stund.

– Det er noe eget med det å være her ute. Vi bor og jobber her, hele tiden, hver dag. Det er vårt ansvar dersom noe ikke fungerer, og det er oss det går ut over dersom vi gjør slett arbeid. Det skaper en spesiell og kanskje ekstra sterk følelse av eierskap og ansvar  som jeg tror er med på på å gjøre at folk gjerne ønsker å bli lenger eller komme tilbake ved senere anledninger, sier Malene.
 
Hun reiser ikke hjem med de andre åtte da rotasjonen er over, men skal stå nye seks måneder.

– Jeg personlig tvilte ikke på å ta et år når jeg fikk muligheten og jeg angrer ikke på dette, selv nå som alle andre pakker sammen tingene sine for å reise hjem.