Hele Norge i Forsvar

– Vi har riktignok samarbeidet med det sivile Norge hele tiden, men særlig ut fra sivile behov. Nå trenger vi støtte og opplever at viljen er veldig stor, ikke bare fra DSBs side, men også ute i befolkningen og de ulike instansene vi samarbeider med, sier Jakobsen.

Direktør for DSB, Cecilie Daae, bekrefter inntrykket:

– Forsvaret er veldig god til å få fram hva det trenger fra det sivile samfunnet. Totalforsvaret hadde en veldig tydelig mening etter krigen, nemlig at samfunnets totale ressurser må kunne støtte Forsvaret. Denne kapasiteten har gradvis forsvunnet og blitt nedprioritert. Det er et uttrykk for at vi har kunnet tillate oss å ha et annet fokus. Men nå skjer endringene raskt, og både nytt nødnett og flere redningshelikoptre er konkrete eksempler på at vi forholder oss til utviklingen.

Nært samarbeid

Jakobsen og Daae er opptatt av at samfunnet må fungere også under en krise, uansett hva som skjer. I mai i år skrev de en kronikk i VG med overskriften «Vi må ikke være naive». 

Der skrev de: 

«De funksjoner og infrastrukturer som samfunnet er helt avhengig av, skal fungere, uansett type krise. Enten det handler om naturkatastrofer, krig eller hendelser der vi utsettes for påkjenninger i gråsonen mellom krig og fred, eksempelvis situasjoner hvor en fremmed makt eller annen motstander ønsker å påvirke oss ved bruk av hybride virkemidler istedenfor våpen».

For totalforsvaret er det ikke «gammeldags» krig som er den mest sannsynlige trusselen i dag. Når vi spør FOH-sjefen om hans trusselvurdering, kommer svaret raskt:

– De største truslene er ekstremvær, internasjonal terror, cyberangrep, sikkerhets- og industrispionasje. En væpnet konflikt ser vi på som lite sannsynlig i dag, men fremtiden er uviss.

Frykt eller trygghet

Ok, men hva gjør det med innbyggerne i Norge når totalforsvaret, terror og ulike kriser kommer høyt på agendaen? Hvordan kan man unngå å skape frykt i stedet for trygghet? 

– Vi skal ikke skape krigsfrykt, men Norge må ut av tornerosesøvnen, og vi vet at viljen til å bidra er veldig stor. Det er viktig at totalforsvaret virker i fredstid, understreker Jakobsen, som får testet kommunikasjonsevnen grundig før og under Trident Juncture neste høst.

Da vil store deler av Norge bli berørt, og forberedelsesarbeidet som gjøres både gjennom FOH og DSB, skaper optimisme hos Daae og Jakobsen – selv om det ennå er en vei å gå før totalforsvaret fungerer slik de ønsker. 

– Den norske dugnadsånden er sterk, men vi må ha systemer som bidrar og forsterker, sier DSB-direktøren, som også understreker det viktige kommunikasjonsansvaret som både vil kunne berolige befolkningen, og skape forståelse for hva som må til for å forsvare Norge. 

I en gitt krisesituasjon er det mange ting som vil kunne påvirke den enkelte innbygger. For eksempel kan man tenke seg at pasienter må flyttes fra ett sykehus til et annet for å gjøre plass til skadde. Transport knyttet til operasjoner vil kunne påvirke tilbudet til befolkningen, og ikke minst er vi svært sårbare når strømmen blir borte.

Datakommunikasjon, oppvarming, lys, oppbevaring av mat – alt blir rammet når strømmen går. At Statnett, som har ansvaret for kraftsystemet vårt, er eid av Staten, er ett eksempel på noe som er viktig for vår nasjonale sikkerhet. Men også private selskaper og privatpersoner vil måtte bidra i en krisesituasjon. I tillegg kommer viktige parter som politi, helsevesen, Avinor, fylkesmenn og kommuner, Statens strålevern og Kystverket. Og det er DSB, med Daae i spissen, som har en viktig rolle med å koordinere den sivile delen av totalforsvaret.

– Vi jobber hele tiden med å skaffe gode beslutningsgrunnlag til departementet, og skape forståelse for at når for eksempel kommuner og fylkesmenn får ansvar for noe i totalforsvaret av Norge, krever det også ressurser. I Sverige har de nylig bevilget øremerkede midler til den sivile delen av forsvaret, forteller hun.

Nasjonal målsetting

Trident Juncture er viktig for moderniseringen av totalforsvaret vårt, ikke minst får vi testet vår evne til å være vertsnasjon.

– Øvelsen ledes fra NATO-hovedkvarteret i Napoli, og inntil 50 000 soldater skal delta på norsk jord, fra indre Østfold til Nord-Norge. Vår rolle blir å sørge for infrastruktur og logistikkbehandling for deltakerlandene. Øvelsen vil merkes i havner, på flyplasser og i form av tunge jernbane-­ og veitransporter, særlig på riksvei 3 og E6. Dette blir en gedigen nasjonal dugnad. Vi vil aldri kunne forsvare Norge alene, og vi må være i stand til å ta imot NATOs hjelp når den kommer. Det får vi trent på under denne øvelsen, sier FOH-sjefen.

For Forsvaret har det vært en nasjonal målsetting å få Nord-Atlanteren på NATO-kartet. 

– Det har vi lykkes med, og det har en enorm verdi for oss alle, understreker Rune Jakobsen.