Kom til et land i ruiner
Fra 1947 til 1955 deltok 50 000 nordmenn i gjenreisingen av Tyskland etter andre verdenskrig. 1. mars er det 70 år siden etableringen av Tysklandsbrigaden.
Av de 100 000 norske kvinner og menn som har bidratt i internasjonale operasjoner siden andre verdenskrig, utgjør Tysklandsbrigaden halvparten. Dette var et viktig bidrag for å sikre overgangen fra en nazistisk til en demokratisk tysk stat og danne grunnlaget for gjenoppbyggingen av et land som hadde lidd militært, politisk og moralsk nederlag.
Det norske bidraget bestod av soldater som var inne til førstegangstjeneste. De kom til et land i ruiner.
Kameratskap
Veteran Odd Lund var radiooperatør i Tysklandsbrigaden.
– Da vi dro, ønsket vi hevn for hva tyskerne hadde gjort. Men slik ble det ikke. Da vi kom fram, så vi all ødeleggelsen – noen hadde allerede gjort jobben for oss. Vi fikk derimot et godt forhold til tyskerne, og omtrent 2000 tyskere jobbet for den britiske hæren, forteller Odd Lund, radiooperatør i Tysklandsbrigaden.
Forsvaret har intervjuet flere av veteranene fra brigaden. Mange har også delt sin historie på nettstedet itjenestefornorge.no.
– Selv om vi hadde et godt forhold til tyskerne i Schleswig-Holstein, var det jo andre som skapte trøbbel. Gestapo og SS flyktet fra sovjetiske styrker, og endte i Schleswig-Holstein hvor de okkuperte de tyske kasernene som vi ikke brukte, forteler Lund.
– Vi hadde trent på å ta oss inn i bygg, så vi raidet de tyske styrkene. På natten slo vi til. Vi ga beskjed om at ingen måtte forlate rommene, ellers ville det bli konsekvenser. Det var en gang en som dristet seg til å kikke ut av vinduet, og dermed ble skudd avfyrt mot han. Han forsvant hurtig inn vinduet igjen. Det var også andre flyktninger, og flere hadde med koner og barn, men det kunne vi ikke ta hensyn til – vi skulle avvæpne SS og Gestapo.
– Det hendte at noen ble skadd, eller i verste fall drept. Det var veldig trist. Ved falne medsoldater donerte alle soldatene i Tysklandsbrigaden én dagslønn hver til familien til den falne. Det ble jo litt, i og med at vi var omtrent 4300 totalt.
– Jeg kommer aldri til å glemme kameratskapet som oppstod mellom oss i Tysklandsbrigaden, og jeg lærte fort at man ikke kan gjøre noe alene. Hadde jeg kunnet, ville jeg levd det samme livet en gang til, forteller Lund.
Deltakelsen i Tyskland bidro til å gjenoppbygge den norske hæren og verneplikten.
Etter seks måneders grunnutdanning ble de sendt til Tyskland det siste halvåret. Befalet fikk trening i å lede avdelinger i felt. Hver brigade bestod av cirka 4200 soldater. Cirka 50 000 nordmenn tjenestegjorde i Tyskland før oppdraget var fullført.
God opplæring
Eilif Jørgen Ness var ingeniørsoldat i Tysklandsbrigaden. Her er noen av hans erfaringer.
– Jeg er ikke fagmilitær, men jeg har det inntrykk at Norges tysklandsbrigader var svært godt opplært og trent og hadde nok kunnet gjøre en god innsats, så langt det er mulig å få til med vernepliktige soldater på ett år.
– Da det nærmet seg dimittering, kom det rundskriv om mulighet for tjeneste ved det norske feltsykehuset i Korea, jeg meldte meg på, og dit bar det – det er en annen historie, forteller Ness.
Lærte av første verdenskrig
De alliertes okkupasjon av Tyskland etter andre verdenskrig skulle sikre overgangen fra en nazistisk til en demokratisk stat samt avmilitariseringen av Tyskland. I tillegg skulle okkupasjonen sikre grunnlaget for en gjenoppbygging av et land som hadde lidd militært, politisk og moralsk nederlag, og som lå i ruiner, slik at ikke historien etter første verdenskrig skulle gjenta seg.
Under Jalta-konferansen i februar 1945 ble Churchill, Roosevelt og Stalin enige om å dele landet seg i mellom: Sovjetunionen i øst, Storbritannia og Frankrike i vest. Norge stilte sammen med britene i Tyskland, underlagt den britiske Rhinen-armé – The British Army of the Rhine – i den britiske okkupasjonssonen i nordvest.
Trussel fra øst
Da NATO ble etablert i 1949, inngikk Tysklandsbrigaden i alliansens felles styrker i Tyskland med stridsoppdrag som primæroppgave. Trusselen fra øst ble ansett som reell, og regjeringen ba styrkene i Tyskland om å forberede seg på strid hvis sovjetiske styrker krysset Kieler-kanalen.
Selv om brigaden var underlagt britisk kommando, ble det etablert et norsk ledelseselement, Tysklandskommandoen, på rundt 200 personer. Den hadde det administrative ansvaret, inklusive transport og utdanning. Kommandoen ble opprettet i 1946 og trukket hjem i 1953, da den ble kjernen i den nye Brigaden i Nord-Norge.
