Norges flyende krigshelter
Kampen for Norges frihet ble ikke bare kjempet fra Norge og Europa. Da krigen startet, dro Dagfinn (100) og tusenvis av andre nordmenn til andre siden av kloden. Der bygget de opp det norske luftforsvaret.
Det er vinter 1942. Den unge gudbrandsdølen hutrer idet han stiger ut på perrongen. Bak seg har han en strabasiøs og farefull reise fra det okkuperte Norge og et Europa i flammer.
Nå står 22-åringen her på Muskoka stasjon, dypt inne i Canadas skoger. Det slår ham hvor likt det er Norge. Naturen. Skogene. De enorme snømengdene. Og ikke minst de 30 kuldegradene. Damplokomotivet begynner å tute, og toget tøffer sakte ut fra stasjonen. Snøen virvles opp, og Dagfinn gjør seg klar for å ta fatt på et nytt kapittel i livet.
Lite vet han hvor mye det skal endre for ham selv – og for Norge.
Luftforsvarets vugge
Når Dagfinn Magne Stai ankommer Muskoka denne vinterdagen, har nazistene allerede kontrollert Norge i nesten to år. Okkupasjonen har tvunget politikere og forsvarspersonell til å gå i eksil i utlandet. Derfra skal det norske forsvaret bygges opp igjen. For Norge er det viktig at krigsinnsatsen utføres av egne norske avdelinger, i stedet for at norsk personell integreres i britiske og amerikanske avdelinger. Det er et tydelig symbol på at det frie Norge i eksil kjemper videre mot okkupasjonsmakten.
I 1940 har heller ikke Norge et eget luftforsvar, men egne flyavdelinger i Hæren og Marinen. Nå er tiden kommet for å etablere Luftforsvaret. Utdanningen og oppbyggingen skjer i Canada – på treningsleiren Little Norway i Toronto fra høsten 1940. Vinteren 1942 flyttes leiren til Muskoka lufthavn, 150 kilometer nordover.
I løpet av krigsårene blir 3323 nordmenn trent og opplært i Canada. En av dem er altså Dagfinn Magne Stai (100) – et levende stykke norsk krigshistorie. Den sindige gudbrandsdølen finner seg fort til rette i de kanadiske skoger.
– Folkene her var fantastiske, så vennlige. Når du kom inn i en butikk, kunne de ikke få gjort nok for oss. Mange av dem hadde selv sønner og ektemenn ute i krigen, forteller Dagfinn.
Livsfarlig og krevende
Selv om Canada bød på hyggelige omgivelser for nordmennene, var det beintøft å gjennomgå treningen i Muskoka. Dagfinn Magne Stai ble trent opp som flymannskap, nærmere bestemt navigatør. I løpet av opptreningen besøkte han lufthavner og luftforsvarsbaser over hele Canada.
– Da jeg hadde fullført all treningen, sendte de meg over Atlanteren. Det var tidlig i 1944. Jeg ble stasjonert i Banff i Skottland, der vi hadde en norsk skvadron, forteller 100-åringen.
Jobben i det norske luftforsvaret var krevende – og ikke minst livsfarlig. Resten av krigen tjenestegjorde han som navigatør på ulike luftfartøy.
– Vi fløy langs norskekysten og gjorde det vi måtte gjøre i krigen, forteller han nøkternt og uten å ville utdype.
Fant kjærligheten
Stai overlevde de mange livsfarlige luftoperasjonene langs Norskekysten, men ikke alle var like heldige. I løpet av krigen døde 309 nordmenn fra norske luftstyrker. Det utgjør nesten ti prosent av alle nordmenn som ble trent i Canada.
En langt hyggeligere statistikk er at 213 av nordmennene i Canada giftet seg med lokale. Og Dagfinn var blant dem som fant kjærligheten på andre siden av Atlanterhavet.
– Vel, jeg giftet meg med en skjønn dame da jeg var her borte. Og jeg elsket å være her i Canada. Jeg følte det var enklere for meg å komme tilbake hit i stedet for å få henne over til Norge, sier han på engelsk.
Ekteskapet med Grace Patricia resulterte i tre døtre, og etter hvert ble han kanadisk statsborger og jobbet som ingeniør for Ontario Hydro. Han har blitt boende i Ontario siden.
Hedret med medalje
Forsvaret møtte 100-åringen høsten 2019, da han var tilbake til Muskoka lufthavn i forbindelse med Luftforsvarets 75-årsjubileum. Som en av få gjenlevende norske soldater var Stai til stede og ble hedret med medalje som takk for sin innsats for Norge under krigen.
– Det er en veldig spesiell opplevelse å være tilbake, naturligvis. Bygningene og fasilitetene som vi hadde, er borte nå. Men når jeg ser meg rundt her, får jeg nesten en følelse av å være tilbake i den tiden. Det er en god følelse å være her, sier Dagfinn.
Han synes også det var hyggelig å bli tildelt medalje.
– Jeg var jo bare en av mange, så jeg føler meg nesten litt skyldig over å få denne medaljen. Så mange av vennene mine er borte, navnene deres står på veggene her. Men utenom det, så er det en god følelse å være tilbake, sier Dagfinn.
Etter nesten 80 år i Canada har norsken blitt litt rusten. Spørsmålene stilles på norsk, og Dagfinn svarer på engelsk.
– Men du du er fremdeles litt norsk?
– You could say that, smiler han lurt.
- Til info: Dagfinn Magne Stai døde 12. februar 2021, 101 år gammel. Denne saken ble skrevet høsten 2019. Les nekrologen her (engelsk)
Luftforsvaret i Canada
• Da Norge ble angrepet og okkupert av Nazi-Tyskland, ble det viktig å reetablere det norske forsvaret fra utlandet.
• Etter å ha vurdert både Finland, Frankrike og Storbritannia, besluttet norske myndigheter å etablere en norsk treningsleir for luftstyrker i Toronto i Canada. Byens plassering ved Lake Ontario ga mulighet for en kombinert land- og sjøflystasjon.
• 21. juli 1940 dro de to norske skipene D/S «Lyra» og D/S «Iris» fra Glasgow over Atlanterhavet. Om bord var rundt 120 nordmenn – eksilpiloter, mekanikere og andre som skulle starte etableringen av det som skulle bli «Little Norway» i Toronto.
• Samtidig ble stabene til Hærens og Marinens flyvåpen flyttet til Toronto. Leiren ble åpnet 10. november 1940, og samlet all norsk luftforsvarskapasitet under én felles ledelse.
• I april 1941 ble Flygevåpnenes felleskommando opprettet, og 10. november 1944 ble Luftforsvaret opprettet som selvstendig forsvarsgren.
• Treningsleiren i Toronto var i drift til vinteren 1942, da den ble flyttet til Muskoka lufthavn, 150 kilometer lenger nord. Kronprins Olav åpnet den nye leiren 4. mai 1942, og leiren arvet navnet «Little Norway».
• Det ble også bygget et ferie- og rekreasjonssted et par mil øst for Muskoka. Her kunne det norske personellet slappe av, og stedet fikk tilnavnet «Lille Skaugum».
• Mot slutten av krigen besluttet norske myndigheter å legge ned leiren i Canada, og i stedet flytte fly, folk og utstyr til Storbritannia.
• I dag er det norske militære nærværet i Canada nærmest forsvunnet, og Lille Skaugum og de to Little Norway-leirene er solgt Men det er norske minnesmerker i både Toronto og Muskoka, og Lille Skaugum brukes i dag som ferieleir for ungdom.
• 3323 nordmenn ble trent gjennom Little Norway i Toronto og Muskoka. Av disse omkom rundt 300 i aktiv tjeneste under krigen.
• 213 av nordmennene giftet seg mens de var i Canada, og det er nærmere 100 direkte etterkommerne av norske soldater i landet.