Som skapt for islandske vintre

Klare når NATO vil

I et kraftig bygget shelter av tykk betong, går teknikerne hans over ett av de fire F-35 kampflyene som nå er stasjonert på Island. Sammen med piloten setter de opp flyet og sjekker det jevnlig slik at det er klart til å komme seg opp på vingene i løpet av minutter om NATO ber om det.

Skvadronsjef og F-35 pilot Ståle Nymoen er sjef for det norske bidraget på Island. Han mener det er viktig at NATO er tilstede her.

– Hvis du ser hvor Island befinner seg, er det helt klart et viktig geografisk sted. Det er viktig for NATO, og viktig for islendingenes suverenitetshevdelse, forklarer han.

Ettersom Island ikke har noe eget luftforsvar, går Iceland Air Policing på rundgang blant NATO-landene. Norge har bidratt fire ganger tidligere med F-16. Årets bidrag er det første med de nye kampflyene F-35.

Mer konkret hvem og hva det er snakk om å identifisere kan generalløytnant Rune Jakobsen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) forklare.

– Over de siste årene har vi sett økt russisk aktivitet i luftrommet. I det perspektivet er det viktig for Island å hevde sin suverenitet, og for NATO er det viktig å fange opp denne aktiviteten, forklarer han.

Pilotens oppdrag

Norge har lang erfaring. I Bodø står norske kampfly klare døgnet rundt, hele året, for å løse samme typen oppdrag.

– Hva skjer om dere må ut og identifisere et fly?

– Når ordren fra NATOs Combined Air Operations Centre, CAOC, i Uedem i Tyskland, kommer om å gå på vingene, slipper piloten alt han har i hendene og kitter seg opp med klær og utstyr, forklarer Nymoen.

– I utgangspunktet er alt forberedt på forhånd. Turen er ferdig briefet, planleggingen er gjort, og du kommer deg ut i shelteret og opp i flyet så fort som mulig.

– Så er det å taxe ut ta du av i den retningen som NATO ønsker. Fra da av er det litt at du må vente, og følge med på radarer og sensorer.

Jagerflypilot Nymoen forteller at skal han inn på et større strategisk bombefly kan han se det med egne øyne på lang avstand.

Vinker til hverandre

– Hva vi gjør varierer ut i fra hva og hvor det er. Skal du se på et nasjons militære fly i internasjonalt luftrom, er det egentlig bare å fly inn rolig og pent på en ikke-truende måte og begynne å dokumentere hvilket fly det er, hva slags type fly, ta bilder av det, se om det er noe nytt utstyr vi ikke har sett før, og andre kjennetegn.

– Så vinker vi litt til hverandre. Det er opp til NATO å bestemme hvor lenge vi skal ligge der, eller om vi skal gjøre noe mer. Det er det som skjer her på Island, forteller han.

Nede på bakken finnes flere øyne som følger med. I «Control an Reporting Center» (CRC) har de oversikt over alt som kan fly, både av sivile- og militære fly. Det er hit ordren fra CAOC kommer først, og det er CRC som slår på alarmen for å få pilotene ut. Herfra styrer de jagerflyet mot det som skal identifiseres.

– Vi danner det fullstendige bildet av luftrommet og trykker på knappen om vi ser det er nødvendig. Med air policingønsker vi å vise tilstedeværelse, at vi har kontroll og følger med på luftrommet. Det gjør vi ved å reisse ut og si hei, forklarer oberstløytnant Karl Kristian Svendsen, sjef for CRC-personellet på Island. 

Til daglig sitter han på Sørreisa. På Island har han med seg åtte andre, som nå i tillegg lærer opp islandsk personellet på systemene slik at de kan støtte NATO bedre selv i luftovervåkningen.

Ute på rullebanen står to norske F-35 kampfly klare til å ta av. Alarmen har ikke gått, men daglig trening er viktig for å bli enda bedre til å løse oppdragene på Island. Også for en nasjon som er vant til å takle tøffe vinterforhold.