De trodde kampene på Balkan var over
I 2004 var de den siste norske hærstyrken i Kosovo. Alle trodde krigen på Balkan endelig var over. Men så begynte det å gå rykter om tre druknede gutter.
De blodige krigene hadde vart siden starten av 1990-tallet. På starten av det nye årtusenet trodde det internasjonale samfunnet at situasjonen på Balkan hadde roet seg, samtidig som oppmerksomheten ble rettet mot nye konflikter i Afghanistan.
I Kosovo har Norwegian Task Force i oppdrag å avvikle leiren i løpet av sommeren 2004. De er i alt 450 kvinner og menn som utgjør Norges siste hærstyrke til NATO-styrken KFOR, Kosovo Force.
Thomas Torp Høisæter er bare 19 år når han kommer til Kosovo sommeren 2003. Han kommer rett fra førstegangstjeneste i Indre Troms og spesialtrening til ett år i Kosovo ved Haslemoen leir utenfor Elverum.
Et av de vanligste oppdragene Thomas og de andre soldatene har, er å gå sosialpatruljer.
– Vi ble alltid godt tatt imot. Vi ble invitert inn på te og pratet med dem om alt mulig. Det var en veldig fin del av jobben. Jeg tror også de følte seg tryggere ved at vi gjorde det, forteller Thomas.
De øver også på massetjeneste, som betyr å håndtere demonstrasjoner. Da deler soldatene seg opp i to lag, ett som spiller demonstranter, og ett som øver på å stå imot i en skjoldborg.
Når de øver spares det ikke på noe. De går skikkelig løs på hverandre, for at det skal være så realistisk som mulig.
Sånn er dagene i Lebane leir for Thomas (i midten) og medsoldatene hans. Det er trening på massetjeneste, gå sosialpatruljer og annet leirarbeid. Helt frem til den 17. mars 2004.
Noen dager før har en serbisk gutt blitt skutt i den lille landsbyen Caglavica. Dagen etter går det rykter om at tre albanske gutter skal ha blitt druknet av serbere som en hevnaksjon.
Nå begynner det å murre i den albanske befolkningen. De vil ha hevn og en stor folkemasse begynner å marsjere mot Caglavica. Rundt lunsjtider 17. mars går alarmen hos nordmennene.
Den norske innsatsstyrken kalles ut for å støtte den internasjonale styrken. Den er under svensk ledelse, og består også av finner og irer, men styrken klarer ikke å stå i mot trykket fra den stadig økende folkemassen.
Styrken blir skutt på, og det er like før demonstrantene bryter seg igjennom og inn i landsbyen, for å brenne den ned og angripe innbyggerne.
Det som møter nordmennene når de kommer frem er et kaos og et hav av mennesker. De må nå komme seg kjapt ut av de pansrede kjøretøyene og «sette linja» – danne en skjoldborg for å stanse demonstratene.
De er utstyrt med er et høye gjennomsiktig skjold og køller. På seg har de stort og tungt beskyttelsesutstyr utenpå den vanlige feltuniformen. De har også hjelmer med visir, og en brannhetter under hjelmene.
Mens nordmennene gjør seg klare, flykter den kosovo-serbiske befolkningen inne i Caglavica fra hjemmene sine.
Aril Brandvik (til høyre), sjefen for de norske styrkene, diskuterer den videre strategien med den svenske bataljonssjefen Hans Håkansson (til venstre). I midten står Brandviks operasjonsoffiser Espen Arntzen.
Gjennom ettermiddagen, kvelden og natten regner det stein, jernstenger og molotovcocktails over soldatene. De blir utslitte og mørbanket, og må trekke seg bakover til sanitetspersonellet for å drikke vann og hente krefter.
Flere får også hodeskader som følge av all steinkastingen, selv om de verneutstyr.
Plutselig kjører en lastebil gjennom folkemassen og mot den norske skjoldrekka. Like før den når soldatene, skyter en norsk lagfører og skyter sjåføren. Sjåføren dør på stedet og lastebilen styrer ut i grøfta og unna både norske og svenske soldater.
I løpet av natten blir en svensk SISU angrepet av demonstrantene. Inni sitter Carl-Henrik Barnekow og Niklas Sjøberg. De kommer seg ut akkurat i det demonstatene klarer å ta seg inn gjennom luka på toppen av kjøretøyet og setter fyr på vogna.
Utpå natten trekker demonstrantene seg tilbake.
Dagen etter er de på vei tilbake, like fulltallige, men nå har de norske og internasjonale styrkene brukt natten godt og posisjonert seg på en bakketopp. De har også forsterket linja, blant annet med piggtråd, for lettere å holde folkemengden tilbake.
Men steinkastingen blir likevel ikke noe mindre.
Ettermiddagen den 18. mars gir demonstrantene endelig opp.
De norske styrkene kan dra tilbake til Lebane leir.
Der venter allerede et nytt farlig oppdrag.
Vil du vite mer om hendelsene i Kosovo den 17. mars 2004 og hva som skjedde i dagene etter? Hør «Gateslaget i Caglavica». En podkast i tre episoder. Du finner den der du vanligvis lytter til podkast.
