– KV Svalbard bidrar til internasjonal klimaforskning
Torsdag 15. oktober satte KV Svalbard kursen nordover mot Polhavet for å bidra til internasjonal klimaforskning.
Kystvakten har lang tradisjon for å støtte forskning. 4. september 2020 mottok Kystvakten en formell henvendelse fra Nansensenteret om bistand ifm prosjekt «Coordinated Arctic Acoustic Thermometry Experiment» (CAATEX).
KV Svalbard skrev polarhistorie da de 21. august 2019, som første norske fartøy, nådde Nordpolen. Fartøyet bisto da med å sette ut fire akustiske rigger i det isdekkede havdypet nord av Svalbard. I samme periode ble tre tilsvarende rigger satt ut i Beauforthavet støttet av den amerikanske isbryteren USCGC Healy.
Sommeren 2020 bisto KV Svalbard med å hente inn de fire riggene som ble satt ut nord av Svalbard. Som følge av brann om bord på USCGC Healy, er de tre resterende riggene fortsatt ikke hentet inn. Dersom disse ikke blir tatt opp ila kort tid, risikerer man at viktig data går tapt.
Da forespørselen om støtte ble mottatt, lå KV Svalbard på årlig vedlikehold. I løpet av kort tid klarte Kystvakten å snu en prekær og vanskelig situasjonen, til en gjennomførbar operasjon. Mandag denne uken dokket KV Svalbard ut fra verftsopphold og satte middelbart kursen nordover for de siste forberedelsene.
- Jeg er imponert over Kystvakten som på kort tid, har klart å snu en prekær situasjon for det internasjonale forskningsmiljøet, til et gjennomførbar operasjon. Det er gjort en grundig risikovurdering, og fartøy og besetning er godt forberedt, sier fungerende sjef i Sjøforsvaret Flaggkommandør Gunnstein Bruåsdal.
KV Svalbard skal nå seile 5.700 nautiske mil langs iskanten, over Polhavet til Beaufort havet, og raskeste rute tilbake. Fartøyet har en besetning på 55 befal i tillegg til forskere som deltar på toktet. Samtlige om bord er nylig testet for Covid-19 og har gjennomgått en grundig screening i forkant av toktet. Fartøyet har et eget medisinsk team ombord.
- Det er en svært kompetent og erfaren besetning som gir seg i kast med dette viktige oppdraget. De er godt trent for arktiske operasjoner. Forskning om havisen og temperaturen i havet er viktig for Norge og verden, og vil gi oss ny kunnskap om endringene i arktiske farvann, sier sjef Kystvakten Flaggkommandør Oliver Berdal
- Kystvakten har forberedt seg godt og gjort grundige risikovurderinger i forkant av denne operasjonen. Vi skal likevel ikke legge skjul på at de klimatiske forholdene i området begynner å bli krevende på denne tiden av året. Kystvakten vil gjøre vårt ytterste for å sikre at bøyene og informasjonen de bærer blir brakt trygt i land. Operasjonen skal imidlertid gjennomføres på en trygg måte og uten stor risiko for personell og materiell, sier Berdal.
.jpg)
Fakta om CAATEX
CAATEX er et norsk-amerikansk forskningsprosjekt ledet av Nansensenteret. Det norske engasjementet er finansiert av Norges Forskningsråd. Hovedmålet med prosjektet er å måle endringene i varmeinnholdet i Polhavet sammenlignet med tilsvarende målinger fra 90-tallet.
Forskningen foretas gjennom måling av akustisk forplantning i dyphavet under havisen ved hjelp av bunnforankrede rigger med akustiske kilder og hydrofoner plassert på en kabel som star vertikalt i vannsøylen. Riggene er plassert langs en linje på tvers av Polhavet fra Beauforhavet til nord for Svalbard. Riggene er forankret på ca 4000 meters dyp og stikker ca 40 meter under havflaten. De akustiske signalene forplanter seg over hele polhavet og gangtiden for signalene mellom hver rigg brukes til å beregne middel-temperaturen i dyphavet.
Målingen startet i august 2019 da KV Svalbard og USCGC Healy satt ut riggene på henholdsvis europeisk og amerikansk side av Polhavet. I juni 2020 gjennomførte KV Svalbard et vellykket oppdrag med å hente inn riggene nord av Svalbard, mens USCGC Healy hadde planlagt å gjøre det samme i Beauforthavet. 18. august måtte imidlertid USCGC Healy kansellere sin del av operasjonen som følge av brann om bord.
KV Svalbard er nå på vei til Beauforthavet for å hente opp de resterende tre riggene. Det er avgjørende for prosjektet at alle riggene blir tatt opp. Hvis ikke vil viktig data gå tapt og forskningsprosjekt vil miste mye av sin verdi.