
Spesialistene i HV
Når alarmen går, kaller Heimevernet inn en rekke spesialister til stabstjeneste i distriktene. Blant annet jurister, presse- og informasjonspersonell, helsepersonell og prester utgjør en viktig del av virkemiddelapparatet til distriktssjefene.
- Foruten øvelser er det i hovedsak to situasjoner hvor jeg vil kalle inn vernepliktige spesialister til tjeneste i min stab, forklarer oberstløytnant Per Kristian Dahl, som er sjef for Telemark og Buskerud HV-distrikt 03.
- Det kan enten være en situasjon hvor politiet eller andre ber om bistand og støtte fra HV. Eller i en situasjon hvor staten Norge er under press og Forsvaret må settes opp.
Å kalle inn personell fra det sivile har sine utfordringer - men også en rekke fordeler, forklarer distriktssjefen.
- Vi bruker nok lengre tid på å få alt til å fungere enn profesjonelle avdelinger, da de militære ferdighetene blir noe «rustne» over tid. Samtidig har vi det fortrinn at vi kan benytte personellet sin sivile kompetanse og erfaringer til vår fordel. Befal og mannskaper bringer med seg et nettverk inn i organisasjonen som også kan brukes i situasjoner som krever løsningsorientering. Det gir oss en styrke, sier oberstløytnant Dahl.
JURIST MED HK-416
Det er første dag under øvelse Djerv i september og sjefen i HV-03 kan fornøyd konstatere at distriktstaben er fulltallig. G-seksjonene har fått sine folk på plass. Leger, advokater og kommunikasjonsrådgivere har funnet frem uniform og utstyr fra boder og skap og er klare for noen dager i grønt.
En dag tidligere satt advokatfullmektig Bjørn Løitegaard på jobb hos RiskPoint og vurderte forsikringsavtaler på oljeplattformer i Nordsjøen. Nå venter en uke hvor Løitegaard skal støtte HV-03 med forståelse av bistandsinstruksen, engasjementsregler (ROE) og krigens folkerett.
- Jeg setter stor pris på at Heimevernet gir meg mulighet til å praktisere innen disse områdene. En av flere motivasjonsfaktorer er å få jobbe med jussfaget på en annen måte enn i det daglige. Jeg er veldig glad i jobben min, men jeg har stort utbytte av å omstille meg noen dager i året, forteller major Bjørn Løitegaard og legger til:
- Og så må det være lov å si at det er fryktelig hyggelig å være inne til tjeneste sammen med de andre offiserene og soldatene i HV-03, smiler han.
34-åringen, bosatt i Oppegård, har gått på innsatsstyrkekontrakt med Heimevernet siden studietiden. Først som militærpoliti, deretter som distriktjurist i HV-03.
- Jeg har fått befals- og lederutdannelse i Forsvaret og er veldig takknemlig for den ekstra læringen det har gitt meg. Det er kompetanse og erfaring man drar veksler på i det sivile. Kurs og lederutdanning i Heimevernet er en gyllen mulighet om man vet å benytte seg av tilbudene, sier Løitegård.
BYGGER NETTVERK
Distriktstaben er kalt inn til øvelse Djerv noen dager før selve hovedinntrykket av mannskaper fra Kongsberg og Øst-Telemark. De får en orientering om hensikten med øvelsen og det scenario som legges til grunn.
En av Heimevernets oppgaver er å sikre mottak av allierte styrker samt å sikre kritisk infrastruktur og installasjoner mot sabotasje og anslag. Være Forsvarets øyne og ører lokalt og oppdage mistenkelig aktivitet.
- Staben til HV-distriktet må være sammensatt på en måte som gjør oss i stand til å lede operasjoner og ha kontroll på situasjonen. Heimevernet trenger å ha en tett interaksjon med andre beredskapsaktører slik som fylkesmenn, politidistrikt, sivilforsvar og helsevesen. Derfor har vi eksempelvis leger og sanitetsfolk som snakker med sykehus, militærpoliti som har kontroll på politifaget og jurister som kjenner lovverket, forklarer oberstløytnant Per Kristian Dahl.
I en krigssituasjon er Heimevernet avhengig av sivile sykehus for behandling av større skader og kirurgi. Under øvelse Djerv har saniteten fått i oppdrag å øve samhandlingen med sivile sykehus og rutiner for evakuering og overlevering av skadde. Militærpolitiet har en særlig viktig rolle når allierte styrker skal tas imot og tungt materiell skal fraktes på vei.
- Vi er en organisasjon som hele tiden må bygge og vedlikeholde vårt nettverk inn mot det sivile samfunnet. Som jeg sier til MP-soldatene mine: kjører dere forbi politihuset - stopp og ta en kopp kaffe. Møter dere en politipatrulje - gå bort og hils og fortell hva dere gjør, sier sjefen for HV-03.
PRESSE- OG INFORMASJON
Sosiale medier gjør at informasjon sprer seg som ild i tørt gress. Det samme gjelder rykter, usannheter og informasjon ment å skulle villede eller undergrave motivasjonen blant Heimevernets mannskaper. I dette bildet har Heimevernets presse- og informasjonsoffiserer (PIO) ute i distriktene en viktig oppgave i å sørge for at korrekt og sannferdig informasjon når ut til publikum og egne mannskaper – ikke bare i forbindelse med årlig trening og øvelser, men særlig i en krisesituasjon.
- Våre presse- og informasjonsoffiserer benytter en rekke kanaler for å nå ut med faktainformasjon. Forsvaret er tilstede på sosiale medier, vi har våre egne websider, vi har HV-bladet og vi når ut gjennom aviser, tv og radio, sier kommunikasjonssjef Ola K. Christensen i Heimevernet.
Personellet som er inne til tjeneste som presse- og informasjonsoffiserer i Heimevernet jobber i hovedsak med kommunikasjonsfaget i det sivile. Inne til tjeneste er det PIO sin oppgave å sende pressemeldinger og bilder til lokale medier, tilrettelegge for journalister som ønsker å dekke Heimevernets aktiviteter, besvare henvendelser fra pressen, følge mediebildet og være distriktssjefens rådgiver innen kommunikasjonsfeltet.
Kommunikasjonsteamet i Heimevernet består av folk med lang erfaring fra pressen, fra PIO-tjeneste i internasjonale operasjoner og fra forsvarsgrenene.
- Har man forsvarsbakgrunn og jobber med kommunikasjon i det sivile, er Heimevernet en fin mulighet til å holde kontakten med Forsvaret og samtidig ha et fagspesifikt innhold i tjenesten. Det samme gjelder selvsagt spesialister innen andre fagområder i distriktstabene. Det er bare å ta kontakt og høre om det er stillinger som trenger å fylles opp, formaner Ola K. Christensen i HV-staben.
BRETTER OPP ERMENE
En annen viktig spesialistfunksjon i distriktstabene er utdanningslagene. De har som oppgave å sørge for at mannskaper som er kalt inn til tjeneste får finpusset sine soldatferdigheter, blant annet innen skyting. Under øvelser deltar utdanningslagene i markørspillet hvor de legger stor vekt på at soldater og befal blir trent på så realistiske situasjoner som mulig.
Sjef HV-03 lar seg imponere over innsatsen og den motivasjonen som personellet i distriktstaben viser når de først er kommet på plass.
- Mange opplever at det ikke alltid passer å bli kalt inn til tjeneste. Man har planer på jobb og planer med familien. Men når de først møter er hovedinntrykket utelukkende at de bretter opp ermene, får jobben gjort og viser både evne, kompetanse og interesse. Jeg er stolt over alle soldatene mine, avslutter oberstløytnant Per Kristian Dahl.