Da nabolaget forsvant

Mikael jobber i ambulansetjenesten og var selv kalt ut til Gjerdrum. Men han visste ikke så veldig mye mer enn at det hadde gått et ras i umiddelbar nærhet av der Kenneth bor. Kenneth har et takvindu som er vendt mot skredområdet.

– Jeg løp opp for å se ut av takvinduet. Jeg kunne se helikoptrene som svevde over skredområdet og alle blålysene som kom fra andre siden. Da skjønte jeg mer alvoret i situasjonen, men jeg forsto ennå ikke hvor nærme skredet var fordi det var veldig mørkt og det sluddet. Det var ett helikopter som fløy over skred-området og ett som fløy ganske rett over hustaket mitt. De lyste ned på boligene som var i mitt område. Jeg begynte å ane uro, men jeg så fortsatt ingenting, mimrer Kenneth. 

Evakuert

Han snakker med HV-bladet noen uker etter det dramatiske jordskredet i Gjerdrum som man nå vet har krevd ti menneskeliv. Personer som bodde i samme nabolaget som Kenneth. Men det visste han ikke da naboen banket på ruta og sa at han måtte evakuere. I en plastpose pakket Kenneth jobb-pc-en, en bok han fikk rett før jul og laderen til mobilen, klokka og pc-en. 

– Jeg har tenkt på det i ettertid, og jeg synes det er litt rart hva jeg valgte å ta med meg. 

Kenneth dro til kommunehuset hvor de ble evakuert videre til Olavsgaard hotell. Her konstaterte Kenneth at bestekameraten til sønnen og hans familie, som bor mye nærmere skredet, heldigvis også var på plass. Mange var i sjokk og det begynte å gå opp for de fleste hvilket omfang katastrofen etter hvert skulle få. I rommet hvor de evakuerte var samlet var alle stoler opptatt, så Kenneth satt seg langs veggen og fant fram boka. Han hadde varslet kona på hytta, og fått fortalt at alt var bra med han.

– Jeg tror ikke hun fikk sove mer den natten, sier Kenneth ettertenksomt.

Lånt uniform

Til nå var historien til Kenneth ganske lik det mange av de andre evakuerte på hotellet hadde opplevd. Men rundt klokka åtte ringte mobilen til Kenneth på nytt. Det var lagføreren, og bestekompisen hans, fra innsatsstyrke Derby i Oslo- og Akershus heimeverns-distrikt (HV-02).

– Alarmen har gått. Du må møte så raskt som mulig på Lutvann. Vi skal hjelpe til på Gjerdrum, var beskjeden.

Tre timer etter han ble vekt av at det var gått et ras i nabolaget, var Kenneth i bilen på vei til Oslo. 

– Jeg fant en politimann og sa at jeg måtte dra fordi jeg var innkalt til HV-tjeneste. Han sa god vakt til meg. Det var fortsatt ikke lyst da jeg dro fra hotellet, forteller Kenneth.

På Lutvann var det hektisk aktivitet for å bli klar til innsats så raskt som mulig. For Kenneth, som hadde forlatt huset sitt på Gjerdrum i all hast, var det et lite problem at han ikke hadde uniformen og utstyret med seg.

– Jeg tenkte ikke på at jeg ville bli innkalt til tjeneste da jeg forlot huset. Heldigvis hadde jeg ved en tilfeldighet tatt på meg marsjstøvlene. Noe utstyr har jeg lagret på Lutvann, men jeg måtte låne en uniform.

Sterkt

Klokken 12 var Derby på plass på Gjerdrum. 

– Vi visste ingenting om oppdraget og omfanget av katastrofen. Vår oppgave var å komme seg ut og være gripbare. Utover dagen begynte det så smått å gå opp for oss hva vi gikk til. Det var tidlig nyheter om et høyt tall savnede mennesker, sier Kenneth om de første timene tilbake på Gjerdrum.

– Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle rykke ut til min egen hjemby og mitt eget nabolag.

Troppen til Kenneth fikk oppdrag med å sikre indre perimeter, ganske tett på skredområdet. De tre andre troppene sikret ytre perimeter og bemannet veikontrollposter. 

– Jeg er godt kjent i Gjerdrum. Da vi fikk vite hvilke poster vi skulle bemanne, dro vi ut på «rekketur». Jeg viste veien. Det var naturlig for meg som HV-kjentmann å kjøre først siden dette er mitt nabolag. Etter hvert kom vi dit tv-kameraene sto. Selv om det var begynt å bli mørkt, kunne vi da se rett inn i nabolaget mitt. Vi så huset mitt, skredet og omfanget av det, vi så bilen som sto på kanten av stupet og blinket med blinklysene. Da fikk vi virkelig et innblikk i hvilke krefter som har vært i sving, sier Kenneth, som er tydelig preget når han forteller historien sin.

Dugnadsånd

Troppene måtte ha et tilholdssted i nærheten av Gjerdrum. En tidligere soldat i Derby kjente en person som villig lånte dem et sted å være. 

– Vi fikk låne et 240 kvadratmeter stort hus i Gjerdrum helt gratis. Her hadde vi OPSEN, og vi kunne sove og slappe av. Det er et godt eksempel på dugnadsånden og givergleden mine sambygdinger har, sier Kenneth, som også roser de lokale heltene som ordnet med kaffe, mat og praktiske ting som gjorde det enklere for hjelpemannskapene å gjøre jobben sin.

Dagen etter fikk Kenneth se skredområdet i dagslys. 

– Da så jeg hvor nært huset mitt var skredet og hvor alvorlig dette var. Huset til familien til min sønns bestevenn sto helt på skredkanten. Lekeplassen ved siden av huset deres var fullstendig borte. Det så helt absurd ut. Huset til en jeg spiller fotball med hang på kanten. Først da begynte det å gå opp for meg hvor nært jeg selv var da skredet gikk. Nabohus er fullstendig borte.

Givende

I ettertid har Kenneth tenkte mye på at det kanskje var like bra at han midt oppe i en absurd situasjon ble kalt inn til tjeneste for HV. For han rakk ikke å reflektere så mye over at huset hans bare var 200 meter unna skredkanten og at han var en del av de berørte. Likevel var Kenneth mer preget enn han trodde.

– Jeg pratet mye med gutta om situasjonen da vi var på vakt og de har vært til god støtte for meg gjennom hele oppdraget. Da tankene mine kanskje var andre steder og jeg brukte litt tid, så lot de meg bruke den tiden. Det har vært greit å være sammen med kompisene og kollegaene mine, ha noen å prate med, være der og bidra med å gjøre en jobb i min egen kommune. Det var en givende ting for meg å gjøre, sier Kenneth.

Etter hvert var oppdraget til innsatsstyrke Derby over og områdestrukturen tok over oppdraget, før Heimevernets bidrag ble avsluttet 12. januar. 4. februar var Kenneth Løwe og familien tilbake i huset for første gang på over en måned. Han vet ikke når de eventuelt flytter hjem igjen. De har funnet sprekker i huset, og det føles ikke trygt. 

– Vi har heldigvis funnet et hus her i Gjerdrum vi kan leie i seks måneder, sier Kenneth, før han stille legger til: 

– 200 meter fra huset vårt har de lenge gravd i gropa. Ikke for å bygge opp, men for å finne den siste som var savnet. Det er ikke noe bra å tenke på.