Dette betyr alliert mottak for Norge
Allierte styrker, både personell og tonnevis med utstyr, kommer i vinter til Norge med tog, fly og båt. Hva er alliert mottak og hvorfor er det så viktig for Norge?
På kaia på Stangnesbasen i Harstad står heimevernssoldaten Kenneth Johansen. Han tilhører Hinnøya HV-område i Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16) hvor han er troppssersjant.
Med erfarne og vaktsomme øyne sjekker han at ingen uvedkommende beveger inn på det som normalt er en sivil kai med åpen ferdsel, men som akkurat nå er militært område med streng bevoktning.
Bak Johansen ruver et nesten 200 meter langt transportskip. MV Cape Race tilhører US Navy og har seilt fra USA til Norge fullstappet med utstyr som US Marine Corps skal bruke under vinterøvelsen Cold Response 2022 (CR 22).
På den enorme landgangen, som er så stor at den nesten heller kan kalles en bru, losses et CH-53E Super Stallion-helikopter av med millimeterpresisjon. Landgangen er stor og bred, men det er også helikopteret til US Marines. Det gjør at lossingen av flere helikoptre, deriblant også V-22 Osprey, tar sin tid.
I ukene før øvelsen ankommer det tonnevis av militært materiell til hele Norge. Både med tog, skip og fly. Uten utstyret er det umulig for de allierte å trene realistisk i Norge. De tusenvis av kjøretøyene som kommer på rad og rekke skal brukes til å forflytte troppene og operere i øvingsområdet. Over 50 fartøy skal patruljere norskekysten og over 220 helikoptre og fly skal frakte soldater, og overvåke luftrommet. I tillegg kommer det containerlass med våpen, ammunisjon, telt og personlig utstyr til de over 30 000 soldatene som deltar.
Veldig viktig
Det er altså lokale HV-soldater som står for det militære vaktholdet under dette allierte mottaket, slik det ofte er når allierte kommer til Norge. For Kenneth er det spesielt å passe på amerikanere og utstyret deres i Harstad hvor han bor, faktisk bare noen kilometer unna hans eget hus.
– Dette er spennende, gøy og givende å få være med på. Jeg synes alliert mottak og trening er veldig viktig.
– Samtidig er det viktig å vise at dette kan vi i HV og at de allierte kan komme og hjelpe oss når vi trenger det.
Kenneth Johansen
Norge, NATO og partnernasjoner, trener og øver i Norge for at de sammen skal være i stand til å skape sikkerhet og trygghet for Norges befolkning. NATO er verdens største forsvarsallianse og er bærebjelken i forsvaret av Norge.
Vertslandsstøtte
Det meste av Forsvaret, men også sivile, er involvert i det som kalles vertslandstøtte. Det vil si at Norge skal legge til rette for at allierte styrker kan oppholde seg og operere i Norge. Støtten omfatter mange sivile og militære aktører, og leveranser av varer og tjenester. Det kan være alt fra mat og drikke til et sted der de kan etablere leir, i tillegg til vakthold og sanitets- og veterinærtjenester. Støtten til allierte er viktig for rask forsterkning til Norge og bidrar til å opprettholde de allierte styrkenes stridsevne langt unna deres eget hjemland.
Denne vinteren er det over 4500 bestillinger med verdi på over 800 millioner kroner på 86 leveringssteder. Deltakerlandene bestiller og betaler selv. De største kostnadene gjelder infrastruktur som leire og overnatting, med over 300 millioner kroner, og mat, drivstoff og sanitetstjenester med om lag 150 millioner kroner hver.
Totalforsvaret
Mye av logistikken som støtter militære operasjoner, leveres av private selskaper.
Uten et godt sivilt-militært samarbeid vil Norge ikke være i stand til å ta imot alliert støtte. Hele totalforsvaret må bidra for at landet skal kunne ivareta sin rolle som vertsnasjon.
Totalforsvarskonseptet går ut på at det skal være gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret fra fred via krise til krig. For eksempel sørger Vegvesenet for at veier er brøytet og strødd. Metrologisk institutt gir spesialtilpassede værmeldinger og på kaia ved Stangnesbasen i Harstad er det WilNor Governmental Services som står for det praktiske rundt mottaket av MV Cape Race.
På kaia i Harstad er også kaptein Øyvind Støvland. Han er stabsoffiser i den nyopprettete Mottak- og transportbataljonen som holder til på Sessvollmoen, og inngår i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).
Hovedoppgaven til den nye bataljonen er å sørge for at de utenlandske avdelingene får hjelp til å laste av kjøretøy og annet materiell, og får flyttet utstyret til området der de skal etablere leir.
– Vi er i Harstad som et liaison-element for Nasjonalt logistikkoperasjonssenter (NOR JLSG) og bataljonen vår. Vi koordinerer med de sivile leverandørene, Heimevernet og amerikanerne, sier Støvland.
Over hele landet
– Vanligvis er det personell fra våre kompanier som drifter terminalene rundt om kring i hele Norge når allierte kommer. Det gjelder også på jernbane og landeveistransport. Vi er den militære delen av mottaket, mens det for eksempel her i Harstad er en sivil leverandør som håndterer det praktiske rundt mottaket, sier Støvland.
Øvingen på mottaket av de allierte er vel så viktig som selve feltøvelsen under CR 22. Feltdelen av øvelsen vil foregå de siste to ukene av mars. Alliert mottak har allerede pågått i flere uker, og vil fortsette helt fram til feltøvelsen starter.
I Harstad har HV-soldat Kenneth Johansen fortsatt vakt. Selv om det er minusgrader og en iskald vind, synes han det er fint med avbrekk fra det sivile livet, for å passe på mannskapet og utstyret til amerikanerne.
– Det er jo litt ekstra artig at det kan skje ting her hjemme i Harstad og ikke bare sørpå og i Indre Troms. Og det virker som amerikanerne setter pris på jobben vi gjør, smiler Kenneth.
I filmen under kan du se et innblikk fra alliert mottak en rekke steder i landet og hva en amerikansk logistikkoffiser synes om samarbeidet med Heimevernet.
Fakta om Cold Response
For at NATO-alliansen skal kunne forsvare Norge, må allierte styrker øve i Norge sammen med norske styrker. Evnen til effektivt å motta allierte forsterkninger, og operere sammen, er svært viktig for en troverdig avskrekking og et effektivt forsvar av Norge.
NATO skal gjennom Cold Response 2022 øve på et artikkel 5-scenario (kollektivt forsvar). Dette er kjernen i NATO-traktaten, én for alle, alle for én. Scenarioet er fiktivt. Det legger opp til at Norge blir angrepet og ber NATO og partnernasjoner om støtte. Norges allierte skal så øve på å overføre styrker til landet. Det Norske Forsvaret skal øve på mottak og sikring av disse. Deretter skal man sammen øve på å svekke motstanderen, for så å gjennomføre offensive operasjoner mot motstanderen, slik at de oppgir sine ambisjoner og trekker seg ut. Slik trening er viktig, og det gir soldatene så realistisk trening som mulig.