Norsk English
Innsatsstyrke Bjørn West på øvelse Urban Attack i Bergen by. Skarpskytter i posisjon.

Få den beste jegertroppen

Heimevernet har i lengre tid hatt jegertropper i innsatsstrukturen, og nå er de også kommet til områdestrukturen.

Jegertroppene i innsatsstyrkene selekterer personellet inn igjennom opptak og har flere treninger hvor de kan utdanne eget personell innad i troppen. I området er dette litt vanskeligere.

Når HV innfører jegertroppene i området, kjøres det ikke samme seleksjon som i innsatsstyrkene. Man kan ikke velge det personellet som tidligere har jegerbakgrunn og som kan gå rett inn i stilling og fungere. Troppene blir konvertert fra det som tidligere var «overvåkning og kontroll» eller en annen troppetype. Området får folk som har geografisk tilknytning i troppene, og det er det man må jobbe ut ifra.

Hva er jegertjeneste?
Hvordan skal man legge til rette for at disse troppene kan løse de oppdragene man er tiltenkt å gjøre? Hva når ingen i troppen har bakgrunn eller utdanning innen jegertjeneste?

Mange tolker jegertjenesten dit at jegerlagene går langt, graver seg ned i en observasjonspost og blir liggende der i flere dager. Men dette er kun en av de metodene jegertroppen må kunne for å løse oppdrag.

Å opprette en jegertropp i et område kommer av et behov for å samle informasjon og danne seg et bilde av hva som rører seg i ansvarsområdet. Jegertroppen skal overvåke og kontinuerlig observere mot en akse, område eller terreng for deretter å rapportere en presis beskrivelse av hvorledes ting foregår.

Jegertroppen må kunne oppklare og systematisk gjøre et gjennomsøk av et område for deretter å rapportere hva de har observert. Hvis jegertroppene klarer disse to tingene og rapporterer relevant informasjon til riktig mottaker uten å bli oppdaget, da løser jegertroppen og jegerlagene sitt oppdrag.

Operere selvstendig
Det er derfor viktig at jegertroppene trener på observasjon, oppklaring og rapportering. Hvem skal jegertroppene rapportere til? For området er det gjerne områdesjefen som trenger informasjon for å kunne ta avgjørelser, objektssjefen ønsker tidlig varsling om når noen er på vei inn mot objektet eller andre ting som kan påvirke operasjonen.

Jegerlagene må kunne operere selvstendig, eller underlagt andre tropper for å dekke deres informasjonsbehov. Altså vil ikke troppsledelsen lede lagene sine slik man er vant til i en geværtropp.

For å bli flinke på sine kjerneoppgaver, må jegertroppene trene realistisk og variert. Det nytter ikke å trene på det samme oppdraget i det samme terrenget hver gang. Treningen bør også legges opp i forskjellige årstider slik at jegerne mestrer sitt ansvarsområde hele året. Årets trening bør legges opp slik at jegerne får et oppdrag, gjør forberedelser for oppdraget og deretter løser oppdraget. Identifiserer man momenter underveis i oppdraget som må trenes på tar man ut dette og trener spesifikt på dette før man går tilbake til trening.

Dette prinsippet kan kalles hel-del-hel. Jo flere oppdrag en jeger har trent i forskjellig terreng og settinger, jo større blir erfarings-
basen. Dette gjør at han senere kan bruke erfaring til å løse oppdrag på en bedre måte.

Man må dra nytte av en så stor del av årets trening som mulig. Jegerne overnatter i telt, nødbivuakk under hele treningen og øvelsen. Dermed trener man overlevelse, på å ta vare på eget materiell og personell helt gratis, selv om det er skytebanetjeneste eller andre grunnleggende soldatferdigheter som er på programmet.

Rapporterer
Hvordan og hva skal jegeren rapportere?

Det er det områdesjefen eller etterretningsoffiseren trenger svar på, som skal rapporteres. Det kan være hensiktsmessig å rapportere direkte i klartekst gjennom sambandet til områdets kommandoplass eller komme tilbake med bilder, skisser og liknende. Det viktigste er at jegerne rapporterer det de ser og ikke det de tror foregår.

Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) har etter at området fikk jegertropper identifisert at flere trenger og ønsker kurs og utdanning innen jegerfaget. I 2020 har vi gjennomført «videregående lagførerkurs jeger» som det eneste jegerfaglige kurset. Det har vært gjennomført troppssersjantkurs, men dette har vært et kurs med både gevær, innsats, utrykning og jeger.

Dette gjør at det er vanskelig å gi jegeren et fullstendig relevant kurs. Vi har derfor besluttet at det skal gjennomføres en pilot på et «fagkurs jeger» som skal gå i et område med jegertropp først.

Deretter skal vi sy sammen et kurs HVSKS kan tilby til hele HV.

HVSKS må forsøke å tilrettelegge kursene for de troppetypene vi har i HV slik at de kan løse sine oppdrag.