HV-Norge rundt

Soldaten

Vetle Lars Wisløff Sandring er 31 år, doktorgradsstipendiat og tropps-
sersjant i Altafjord HV-område i Finnmark Heimevernsdistrikt 17.

– Når innkallelsen kommer, blir kona litt sur. Men det går seg nå til. Det er bare sånn det er; at jeg blir borte noen dager. Det er en plikt som jeg er forberedt på å gjøre. 

Det å være heimevernssoldat kan være givende og lærerikt, men også slitsomt og utfordrende. Vetle, som har vært i HV i 12 år, først i innsatsstyrke Ida & Lyra og nå som troppssersjant i området, har både gode og dårlige dager i tjenesten.

– Da jeg først kom inn i Heimevernet, øvde vi bare på å arrestere terrorister. Nå har vi et noe annerledes fiendebilde vi forholder oss til. Oppdraget har forandret seg litt, sier han.

– Det er også utfordringer og mangel på materiell, men vi har lært å improvisere med det vi nå en gang har.

Svaret på hva som er det beste med tjenesten trenger han ikke lete lenge etter: 

– Det beste med å være soldat i Heimevernet er alle de trivelige folka. Og når det er fart og spenning på øvelse, slik som nå på Nordic Response. Det har vært mer action enn det pleier å være på øvelse, og det er gøy.

Han fortsetter:

– Nå på øvelsen ble vi sendt ut på oppdrag for å kontrollere en veiakse. Da bar det ut på skipatrulje, hvor vi fant noen engelske spesialsoldater. Jeg tror ikke det var planen, for de var egentlig på sin egen lille greie. Vi lå i buskene bare 20 meter unna, holdt pusten og lot dem ture forbi. De var helt forferdelig dårlige til å gå på ski. De gikk forbi uten å se oss, så vi hadde god kontroll på dem, forteller Vetle Lars Wisløff Sandring.

Før han og de andre heimevernssoldatene kan vende snuten hjemover etter endt øvelse, må det gjøres vedlikehold av utstyr og materiell. Det blir rom for litt kaffeprat mellom vask og telling, for samholdet i troppen må vedlikeholdes på samme måte som ski og multifueler.

– Det er masse fine folk her i troppen, og det er noe spesielt med de folkene man treffer i HV, som man husker og tar med seg videre, smiler han.

Områdesjefen

36 år gamle Vegard Einvik Heitmann er områdesjef i Alta heimevernsområde i Finnmark heimevernsdistrikt 17. Til daglig er han lektor på en videregående skole. Heitmann har vært i Heimevernet i syv år; to av dem som områdesjef. 

Områdesjefstillingen er et verv på omtrent 11 prosent og gjør at Vegard jobber for Heimevernet året rundt.

– Jeg koordinerer alt som skjer i området, og spesielt arbeidet med å lede den årlige treningen. Det er en del oppdukkende oppdrag, slik som HV-kjentmann for allierte styrker og bistandsoppdrag for politiet. Jeg er også militær kontaktperson for Alta kommune og sitter i beredskapsrådet i kommunen, forteller områdesjefen. 

Som områdesjef har Vegard mye ansvar. Med jobben følger det også noen bekymringer.

Vi er helt avhengig av de som jobber fast i Forsvaret, og styrkestrukturen fungerer ikke uten en trygg støtte. Det å rekruttere personell til HV-17 er en stor utfordring. Hvis arbeidsvilkårene ikke er gode nok til å matche sivile jobber, da vil vi tape mange forsvarsansatte. Det å sikre gode arbeidsvilkår og rekruttering er helt klart det viktigste slik jeg ser det nå.

Etter mange år i HV er det noen oppdrag som har satt mer preg enn andre.

– Det er enkelte oppdrag, med søk og redning, hvor det har vært omkomne. Det er opplevelser som setter sterke spor. Man forstår virkelig hvorfor det er viktig at vi trener ordentlig, og at vi fungerer ordentlig. Det må gjøres når vi har årlig trening, og det er ikke så mange ganger i løpet av et år. Dette er et rasutsatt og værutsatt fylke. Når det først skjer noe, må vi være klare til å bistå.

– Jeg opplever det som at vi har utrolig mye flotte folk som kommer inn med bred bakgrunn og ulik kompetanse. Det er artig å kunne spille på så mange folk. Jeg kan bestemme hvem som sitter i de ulike stillingene, og jeg kan stille de kravene som jeg mener er riktige for å utvikle området. Så jeg synes det er spesielt å kunne utvikle området og gjøre det til et velfungerende område i stand til å løse alt som vi blir satt til. Det er veldig givende, avslutter Vegard Einvik Heitmann.

Distriktet

Sjef for Trøndelag heimevernsdistrikt 12, oberst Marianne Eidem, har nylig tatt over sjefsrollen i et distrikt som har litt av hvert på agendaen om dagen. Her er hennes tanker om distriktets oppgaver i tiden som kommer.

– For alle oss i Trøndelag heimevernsdistrikt 12 vil operasjon Gungne og vår støtte til Ukraina fortsatt kreve mye av oss.

Operasjon Gungne krever mye av både distriktsstaben, utdanningskompaniet (kompani Hegra) og ikke minst instruktørene våre som står på nærmest døgnet rundt. Men dette er også et svært givende og ikke minst meningsfylt oppdrag, poengterer Eidem. 

HV-12 har en geografisk beliggenhet som er sentral i Forsvarets planverk, og med de sikkerhetspolitiske urolige tidene vi nå opplever, vil Trøndelags sentrale rolle trolig bli ytterligere forsterket i tiden fremover.

Styrkebeskyttelse og skarpe oppdrag i forbindelse med retur av alliert og norsk utstyr etter Nordic Response i Finnmark har krevd mye av vårt militærpoliti og flere av HV-områdene.

– Ellers skal vi selvfølgelig fokusere på et beredskapsklart HV-12 med planverk og klartider. Vi fortsetter også arbeidet med å videreutvikle våre mange gode lokale HV-områder. Innsatsstyrken vil også alltid være et prioritert område.

Sjefssersjanten i HV-12, Erik Skjærvold, støtter opp om sjefens synspunkter og legger til noen tanker om befal, kurs og motivasjon:

– Vi trenger nok befal og godt nok trent befal! Det er mitt mantra. 

– Vi har mange gode og dedikerte befalingsmenn og kvinner i Trøndelag og mange har tatt de riktige kursene og er der de skal være, men ikke alle. HV-12 vil derfor jobbe aktivt for å gjennomføre kurs, fylle opp kursene og motivere folk til å søke kurs.

– Det å sørge for at styrkestrukturen vår er fylt opp med dyktige soldater og befal vil alltid være noe av det viktigste et HV-distrikt fokuserer på. Dette må vi ha på plass for å utvikle HV-12 videre. Vi kan ikke begynne med innskyting hver gang vi møtes.