Kjernen i forsvarsviljen
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier Heimevernet er kjernen i Norges forsvarsvilje. Derfor er det viktig at HV-soldatene får trene hvert år med det materiellet de trenger, sier han.
Da Eirik Kristoffersen tiltrådte som ny forsvarssjef 17. august, var han den første i den stillingen som hadde bakgrunn som sjef Heimevernet. Forventningene er naturlig nok store når ny sjef tiltrer, men Kristoffersen var tidlig ute med å helle kaldt vann i blodet på alle med en forventning om snarlige forandringer. Til Forsvarets egne nettsider uttalte han:
– Jeg har vært tydelig på at jeg nok kommer til å skuffe folk som har særdeles høye forventninger til meg. For jeg kommer ikke til å klare å innfri alle forventninger – i hvert fall ikke på kort sikt.
Det er riktignok bare gått et drøyt år siden Kristoffersen overlot kommandoen over Heimevernet til Elisabeth Michelsen, men han er like klar nå – som da på hvilken rolle HV skal ha i Forsvaret og samfunnet.
– Heimevernet er en desentralisert ressurs som er tilgjengelig i fred, krise og krig. Den rollen Heimevernet har i det lokale og regionale beredskapsarbeidet er limet i totalforsvaret, sier han og minner om at historien er full av hendelser der vi som nasjon er blitt overrasket.
– 9. april, murens fall, borgerkrigen i Jugoslavia, 11. september, 22. juli og nå Covid-19 er alle eksempler på at vi er blitt overrasket. Heimevernet er over hele landet og har en kompetanse og lokalkunnskap som gjør at de kan settes inn fort der de trengs, sier han.
FORSVARSEVNE
Så, for å gripe tak i et poeng som stadig trekkes frem når fremtiden til HV diskuteres - størrelsen på Heimevernet. Er det stort nok for å håndtere de oppgavene Kristoffersen mener blir viktige i årene som kommer?
– Jeg vil bestandig hevde at vi må ha et større forsvar. Akkurat nå er det viktig at de 40.000 soldatene som er i HV får trent årlig og at de har det utstyret de trenger. Alt dette må være på plass før vi eventuelt snakker om en utvidelse. Innenfor landmakten er oppbyggingen av Hæren viktigere for meg nå enn en utvidelse av både Heimevernet og spesialstyrkene, sier Kristoffersen. Derimot er han klar på at Heimevernet har en særdeles viktig oppgave i det han kaller «gråsonen».
– HV er den viktigste ressursen vi har i det vi kaller «gråsone-trusler». Det vil si der det er uklart om det er pågående stridshandlinger eller om vi er i dypeste fred. En slik ressurs er vi helt avhengig av i et forsvar som er blitt mindre på land- og sjøsiden. Der fellesoperasjoner med Hær, Sjø og Luft er kjernen i vår forsvarsevne, er Heimevernet kjernen i forsvarsviljen, sier han.
LANDMAKTEN
Forsvarssjefen er også tydelig på at Hæren og Heimevernet er to sider av samme sak, med forskjellige oppgaver.
– Det er viktig at Hæren og Heimevernet ikke blir for like. De skal fremdeles utfylle hverandre med et heimevern over hele landet og en struktur som virker opp til kompaninivået. Når det kommer til mer sammensatte operasjoner, så er det Hæren sin jobb å gjøre det. Heimevernet skal være stolt av den strukturen og egenarten de har og ikke prøve å organisere seg likt som Hæren. Det viktigste i Heimevernet er menneskene, sier han.
Da Kristoffersen tiltrådte, la han samtidig frem en liste på fire punkter han ønsker å prioritere fremover.
• Et verdibasert forsvar
• Beredskap
• Evne til samvirke
• Utvikling
– Alle disse punktene treffer godt inn i Heimevernet. Vi skal sette våre verdier høyt for å utvikle forsvarsvilje, vi skal være beredskapsklare og virke som ett forsvar. For at Heimevernet skal utvikle seg, må HV se nye måter og utvikle seg på. Neste år kommer en studie fra Forsvarets forskningsinstitutt som vil gi noen svar på dette, sier han.
