Korporal Volden sender livstegn fra felten

Jeg går nå inn i siste del av kurset hvor vi er inne i en tre døgns øvelse ute i telt. Sov under åpen himmel i natt, omringet av Romsdalsalpene og stjerneklar himmel. 

Jeg har fått innvilget en time sivil kontortid i dag, den brukes ute i leir mens resten er og trener stridsdrill. Lunsjbordet er klargjort, kaffevannet kokt opp og havregrynsgrøten står til godgjøring til laget er tilbake. Forsvarets treningsfelt på Åndalsnes ligger midt i områdets mest populære tur- og rekreasjonsområde. Akkurat nå smeller skuddsalvene (ikke skarpt, men lyden er reell) mens det 50 meter unna meg løper glade seksåringer i en retning og i en annen retning klargjør en kroppsøvingslærer for orientering.

Jeg har litt sansen for hele greia. Kurset er veldig bra lagt opp og instruktørene har veldig gode «pedagogiske skills». Selv om utsagn som «tillit er bra, men kontroll er bedre» ikke helt hva jeg tror er lurt å lede etter, har jeg godt av å utfordre meg i denne bobla. En boble som ikke er helt ulik kunstfagene vi jobber med hver dag på skolen. Det trenes på ferdigheter om igjen og om igjen. Vi gjør masse gruppeoppgaver og må by på oss selv, og sjefen her inne snakker om å spille hverandre god, være raus, tørre å gjøre feil osv. Mye har nok skjedd i Forsvaret. Pedagogen John Dewey har fått en liten vri her inne og; 

Men folka er kanskje det fineste. Et skikkelig tverrsnitt av det norske folk. På min gruppe har ingen gått på kunstutstilling, vært på en klassisk konsert, sett dans eller gått på teater. Men etter hvert som vi løper, roper til hverandre, hjelper hverandre og blir slitne sammen skjer det noe. Folk jeg mest trolig aldri ville oppsøkt i mitt sivile liv viser seg (selvfølgelig) å være rause, kloke, varme og veldige intelligente folk. De har bare helt andre omdreiningspunkt enn meg selv. 

eg kommer til å huske Erik fra Todalen som jeg synes minte om Ludvig i Flåklypa i starten, og som ikke ble mindre lik ettersom han ble forkjølet (Red. anm. kurset var før koronautbruddet) og trakk frem munnspillet i leiren her om dagen. Eller Egil som akkurat har blitt pappa og som mens han tok makkersjekk på flått etter en ti-timers baskerunde i lyngen lurte på hvordan det var å være homofil. Eller instruktør Sæter som stoppet undervisningen og parkerte en soldat som kom med kvinnenedlatende utsagn. Eller Audun, den yngste i laget, som på første dag fikk beskjed om å ta navneopprop. Han sto med ristende hender og skjelven stemme, like etterpå forteller han at han håper kurset kan gjøre han modigere i møte med nye folk.

Det er en egen boble militæret også. Da jeg hadde førstegangstjenesten min i militærpolitiet i Belgia hadde jeg en norsk general som sa at det fine med verneplikten er at vi får inn så mye ulike folk. Også de som er kritisk til systemet. Jeg tror vi har godt av å boble oss med andre enn våre egne bobler også. Om ikke, mister vi vidsyn og utsyn. 

Gleder meg til å se dere igjen. Kommer enten innom på slutten av dagen torsdag eller fra morgenen fredag.

Med ønske om en fin dag.

Endre Volden
Avdelingsleder Kunstfag
Fagerlia videregående skole