Områdesjef med seerrekord

Hemmeligheten til suksess

Kanskje er vi et folk som liker å se at influensere, skuespillere, musikere og tidligere idrettshelter tross alt er som alle oss andre - med følelser, frykt og mangler ute av vårt naturlige element? Koser vi oss virkelig med å se den blide, gestikulerende og verdensvante VG-kjendisen Vegard Harm bli keitet, usikker og redd i møte med en militær virkelighet der muntlig korreks, sengestrekk og skaporden er dagligdags? Eller ligger suksessformelen i at vi får følge disse 14 antiheltene gjennom en dannelsesreise der de vokser med oppgavene gjennom hvert program og til slutt oppfyller oberst Lauritzens ultimate mål med konseptet – å gjøre de til en bedre versjon av seg selv?

Noen av disse kjendisene opplever en oppvåkning i beste sendetid og vi nordmenn liker jo at ting ender godt. Der ligger nok litt av hemmeligheten om hvorfor programmet engasjerer. Så har vi fenriken da. Alle som har vært på «moen» kjenner seg igjen der han står på oppstillingsplassen og proklamerer: Når dere står i grunnstilling, får dere lov til to ting. Det er å puste og blunke. Eller.. Det er lunsj. Hva inngår da? Jo, noe hyggelig, noen gode samtaler - over aksepterte temaer.

Da nikker vi gjenkjennende og begynner å forklare alle i sofaen om hvordan det virkelig var på Maukstadmoen på begynnelsen av 90-tallet. Om våre endeløse turer opp og ned fra Mauken, om det å bli jaget ut av kasernen «Evje» i 42 kuldegrader for å kneppe sjuduker - før vi blir hysjet på fordi resten av familien faktisk prøver å se på TV.

Forsvarshjerte

Her i sentrum av sjøforsvarsbyen Horten, i sitt eget habitat, kan ikke Geir Aker gå mange meterne før han blir stoppet eller tilropt nå om dagen. «Var du ordentlig sint da du kastet maten?» vil en skoleklasse vite. Aker svarer, smiler og vinker. Folk vet nok ikke hvilke tilfeldigheter som gjorde at han i det hele tatt ble hele Norges «fenrik», men mer om det senere.

– Det er hyggelig at folk engasjerer seg, synes jeg. Spesielt fordi programmet klarer å samle hele familien foran fjernsynet, sier han. Kompani Lauritzen er gøy uansett alder. Så får det heller bli litt styr og oppmerksomhet mens det pågår.

Under Akers uniformjakke banker det et varmt forsvarshjerte og vi kan ikke skrive om han uten å snakke om den norske beredskapen som også han er en del av.

1. januar i år tok Aker over som områdesjef i Horten HV-område etter flere år som troppssjef og NK.  Han har befalsutdannelse og bakgrunn som instruktør i drilltroppen i Hans Majestet Kongens Garde. Det ble 10 år i Forsvaret før han hoppet av til fordel for en sivil karriere. I dag er han selvstendig næringsdrivende og livnærer seg som coach og foredragsholder.

– Beredskap er for meg vel så mye en mental som praktisk øvelse. På det praktiske gjelder det å tenke hva hvis?  Hva hvis strømmen går, har jeg lommelykt, har jeg stearinnlys, har jeg ved og vann? Men det er også viktig med en mental beredskap for at noe uforutsett kan skje. Alle mennesker opplever uforutsette ting fra tid til annen, sier han.

– For noen tar livet en brå vending. Det kan være sykdom, ulykker eller dødsfall i nær familie. Det er denne beredskapen alle må ha, sier han. Derimot må ikke beredskap forveksles med bekymringer mener han.

– Vi skal ikke gå rundt og bekymre oss. For meg er det passiv bruk av energi. Vær heller konstruktiv og prøv å gjøre noe med det du bekymrer deg for, sier han og bruker sin egen skilsmisse som eksempel for å beskrive betydningen av å tenke beredskap.

– Da jeg skulle gjennom den prosessen måtte jeg bruke en del av det jeg hadde lært i Forsvaret for å ivareta meg selv i en krevende situasjon. Det fungerte bra og det kan nok hende vi som er i, eller har bakgrunn fra Forsvaret er mer vant til å tenke hva hvis? I befolkningen for øvrig frykter han at beredskap ikke ligger langt fremme i folks bevissthet.

– Dessverre, må jeg si og det handler nok om at vi har hatt det veldig godt lenge. Vi har ikke opplevd mange nasjonale kriser. Nå er det en pandemi som setter oss på prøve, men min personlige oppfatning er at norske politikere har prioritert bort beredskap. Tragedien i regjeringskvartalet og på Utøya viste at vi ikke var så forberedt som vi ønsket vi var. Det virker som om ingen liker å betale for beredskap fordi det kan hende vi aldri får brukt for det, sier Aker.

– Vi tenker at det går bra, og som oftest gjør det det. Så får vi et leirskred som det var umulig å planlegge for. Igjen – hva hvis?

Heimevernet og beredskapen

Heimevernet er landets største militære beredskapsorganisasjon. Siden pandemien skyllet inn over landet for ett år siden, har HV stått i nær kontinuerlig oppdragsløsning enten på grensen eller etter det tragiske leirskredet på Gjerdrum. Aker mener Heimevernet skal være forberedt på å bidra når samfunnet trenger det.

– Heimevernet er den fremste tilgjengelige, gripbare og fleksible ressursen som Norge har. Som områdesjef er jeg forberedt på å løse de aller fleste oppdrag uten våpen. De oppdragene jeg kommer til å få er trolig uten våpen. Grensekontrollen og Gjerdrum er to eksempler på det. Fordi Heimevernet består av vanlige mennesker med vanlige jobber og er over hele landet er vi gripbare og godt skikket til å brukes som beredskapsinstans, mener han.  

– Jeg husker en øvelse vi var på. Det var lørdag kveld, kaldt og regnvær. Soldatene skulle nok ønske de var hjemme. Da måtte jeg spørre de tror dere ikke også jeg har sofa og TV hjemme? Noen må ta denne jobben, og det er ingen andre hvis ikke vi gjør det. Det tror jeg flere må innse. Det er vi som kan og er trent til å gjøre det som må gjøres for fellesskapet, sier han.

Områdesjefsvervet krever at du er med i det lokale beredskapsarbeidet i kommunen. Aker føler seg heldig som bor i en kommune der beredskap settes høyt på dagsordenen.

– Jeg snakker med beredskapsaktører i Horten kommune slik at jeg kan være en bidragsyter i det lokale beredskapsarbeidet. Så er vi heldige som bor i en kommune som jobber godt med beredskap og har gode planer. Det er også lokal vilje til å inkludere HV i beredskapsarbeidet. Vi regnes med og både politiet og kommunen mener det er viktig å samarbeide med Heimevernet, sier han.

Beredskap i eget område

Hvordan jobber så Horten HV-område med beredskap med han som sjef?

– Det viktigste jeg kan gjøre er å ha jevn kontakt med hele området mitt. Vi trener på de skarpe delene. Da kan vi nedskalere til bistandsoppdrag. Det er enklere enn motsatt. Som forsvarssjefen har sagt så kan HV brukes i mange sammenhenger fordi vi trener på det skarpe, sier Aker. Han har jevnlig kontakt med soldatene for å høre hvordan det står til med dem.

– Mitt kritiske verktøy er evnen til lede. Jeg har flinke folk med lang fartstid i området som kjenner lokale forhold. I tillegg har vi et bra mindset og er ikke redde for å tenke utenfor boksen for å få til løsninger som trengs.

Nå er det derimot suksessen med Kompani Lauritzen det kommer til å dreie seg om en tid fremover. Det finnes, ifølge Aker, likheter mellom fiksjon og virkelighet.

– Stikkordet er robusthet. Er vi robuste, tåler vi en trøkk eller to. Det er beredskap i praksis. I Kompani Lauritzen ønsker vi å gjøre mennesker robuste og motstandsdyktige. 

Han sier det har vært en helt spesiell TV-reise så langt tatt i betraktning hvordan det hele startet for hans del.

– Espen Simonsen og jeg arrangerer sommerleir for ungdom mellom 13 og 15 hvert år så vi kjenner hverandre godt. Espen var med i TV-serien «Øya» som gikk på TV 2 for noen år siden. På bakgrunn av det ble han kontaktet av kompani Lauritzen som lurte på om han kunne være med. Da svarte Espen at han hadde en kar til de kanskje hadde brukt for. Svaret var da: ta han med så får vi se, smiler Aker. Samtidig med at innspillingen skulle starte, pågikk Øvelse Oslofjord som også Horten HV-område skulle være med på.

– Jeg skulle bare være på Setnesmoen de tre første dagene med innspilling og så reise tilbake på øvelse. En morgen vi spiste frokost sa Dag Otto til meg at jeg bare måtte si ifra hvis jeg trengte hjelp. Jeg tenkte hjelp til hva? Minnes han. Lauritzen mente hjelp til å søke permisjon. Produksjonen ønsket å ha han med videre, men Aker kunne ikke bare overse at han egentlig skulle på øvelse. Etter en telefonsamtale med områdesjefen ordnet det seg og resten er historie, som det heter.

– Jeg tenkte at dette også kunne være et bidrag til forsvarssaken så vel som at jeg var til stede på øvelsen, sier Aker.

Autentisk

På TV fremstår «fenriken» som streng og vittig. Selv påstår han at han ikke tar underholdningsmessige hensyn bare fordi det blir filmet.

– Da jeg jobbet i drilltroppen lærte jeg mye om å være instruktør. Det er den avdelingen i Forsvaret med mest ensartet tjeneste, minst fri og tjeneste på ugunstige tider. Det å holde liv i en slik tropp i et helt år er krevende for en instruktør. Det året lærte meg å være tydelig og myndig, men med glimt i øyet. For meg er det viktigere å være autentisk enn å være underholdende. Jeg er på jobb og jobben min er å gjøre deltakerne til en bedre utgave av seg selv. Jeg forfekter mine egne verdier gjennom å være tydelig og ærlig med evne til å yte omsorg på den litt harde måten slik at de pusher lenger enn de trodde var mulig, sier han.

Ett spørsmål som ennå ikke er besvart er om han behandler soldatene i Horten HV-område på samme måte som deltakerne i Kompani Lauritzen.

– Jeg har fått tilbakemeldinger på at de kjenner meg igjen og at det er slik jeg er. De sier det med en humoristisk tone. Neida, jeg prøver å legge mest mulig fag inn i programmet slik at jeg har mitt i behold når jeg skal trene området, ler han.

Sesong to av Kompani Lauritzen skal nå rulle og gå utover hele våren. Om tidligere nevnte Vegard Harm eller andre kompani-rekrutter vokser med oppgavene, gjenstår å se. Skulle Aker derimot bli spurt om å være med i en sesong tre kommer han trolig til å si ja, medgir han.

– Men nå kan jeg si med en viss tyngde at min egen beredskap sviktet. Jeg var ikke forberedt på oppmerksomheten som fulgte med min rolle i programmet, sier han.