PREPPER DU?
Selv om det meste fungerer som det skal i Norge, må vi være forberedt på at ekstremvær, pandemier, ulykker, sabotasje og i verste fall krigshandlinger kan ramme oss.
Saken er fra heimevernsblad nr. 3 2024
Tidligere i høst fikk alle husstander i Norge et hefte fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Heftet beskriver hvordan du kan bidra til beredskapen i Norge. Tore Kamfjord er utredningsleder for kommunikasjon i DSB og ett av hodene bak kampanjen.
Hvorfor sender DSB ut et hefte om egenberedskap?
– Det er viktig for oss å nå ut til flest mulig med egenberedskapsrådene. Derfor bruker vi et bredt sett av virkemidler i kommunikasjonen. Siden 2019 har vi gjennomført Egenberedskapsuka. Da gjennomfører kommuner, Sivilforsvaret og frivillige en rekke ulike informasjonstiltak over hele landet – der folk jobber, ferdes og bor, forteller Tore Kamfjord.
SENDT TIL ALLE I NORGE
I år er beredskapsrådene oppdatert og derfor ble de sendt ut til alle innbyggere i Norge.
– Det er ikke lenger så vanlig å få offentlig informasjon i postkassen. Derfor er dette et kraftfullt tiltak som signaliserer at dette er viktig. Dessuten er det et viktig tiltak for å nå flest mulig. Det er mange som bruker bare én nyhetskilde, og mange unge henter i liten grad nyheter fra redaktørstyrte medier. Dessuten er det slett ikke alle som er digitale. Tidligere hadde alle hjem en telefonkatalog med viktig beredskapsinformasjon, informerer Tore Kamfjord.
Poenget med en slik brosjyre er også at den er tilgjengelig selv om det digitale skulle svikte. Nytt i år er at rådene nå anbefaler hver husstand å ha matlager for én uke, i stedet for tre dager som tidligere.
– Vi har også utvidet innholdet om kritisk medieforståelse og oppholdssteder i kriser. Vi har også skrevet en del om hvordan man kan samarbeide med dem rundt seg både i forberedelsene til og håndteringen av en krise. Vi oppfordrer rett og slett folk til å få seg en beredskapsvenn. For eksempel kan man samarbeide om beredskapslager eller avtale overnatting, hvis det blir behov for å evakuere egen bolig, forklarer Kamfjord.
Tidligere har rådene inneholdt en liste over matvarer en bør lagre, men hvorfor er det borte?
– Vi har forsøkt å lage så konkrete og praktiske råd som mulig. Tidligere hadde vi en veldig konkret liste over produkter man kunne ha i beredskapslageret. Vi har valgt å lage den litt mer overordnet denne gangen, for folk har ulike behov og preferanser. Det å diskutere hva man trenger for å klare seg i en uke vil gi viktig innsikt og bevissthet – noe som i seg selv bidrar til å styrke egenberedskapen, forklarer Kamfjord.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. De skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
BEREDSKAPEN ØKER
Da DSB sendte ut beredskapsråd i 2018, hadde ikke myndighetene sendt ut slike råd siden 1992. Gradvis har Kamfjord og kollegaene sett en bedring i egenberedskapen til folk flest.
– Det går i riktig retning på de parameterne vi måler, men vi har fortsatt en jobb å gjøre. Derfor er det så positivt at mange ulike aktører engasjerer seg i dette og bidrar til å styrke befolkningens egenberedskap.
– Like før Egenberedskapsuka gjennomførte vi en spørreundersøkelse. Den viser blant annet at 86 % av befolkningen oppgir at de kjenner til de nye rådene. Andelen som oppgir at de lagrer drikkevann har økt fra 21% i 2017 til nesten 50% i år. Det er også stadig flere som oppgir at de er motiverte til å styrke sin egenberedskap og ser verdien av å være forberedt, avslutter Tore Kamfjord.
Les mer om kampanjen på sikkerhverdag.no
Sjekkliste for egenberedskap. Eksempler på ting som er lurt å ha hjemme.
-
• Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.
• Mat som tåler lagring i romtemperatur.
• Grill, kokeapparat eller stormkjøkken. Ekstra gassbeholder eller brennstoff.
• Mat og vann til kjæledyr.
• Litt kontanter og flere betalingskort. -
• Varme klær og pledd, dyner eller soveposer.
• Fyrstikker og stearinlys.
• Ved – hvis du har vedovn eller peis.
• Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk.
• Avtale om overnatting.
• Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller. -
• DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.
• Batterier og ladet batteribank.
• Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer. -
• Legg en plan for hvor du kan dra i en krise, og hvordan du skal komme deg dit. Kanskje kan du reise til slektninger, venner eller ei hytte.
• Ved større ulykker og katastrofer etableres ofte evakuerings- og pårørendesenter.
• Det viktigste å huske hvis du må forlate hjemmet på kort varsel, er varme klær/tepper, mobiltelefon, bankkort og kontanter, litt mat og drikke, identifikasjonspapirer, medisiner og hjelpemidler som briller, linser, rullator og hørselsteknisk utstyr.
• Sørg for at du har nok drivstoff eller strøm hvis du bruker bil. Vær forberedt på at transport i krisesituasjoner kan være kaotisk og ta tid.
