Norsk English
RESS smfh

Ressursene som må finne hverandre

Viktigheten av kommunale beredskapsråd ser man først når en krise er et faktum.

Under en krise er det viktig at lokale ressurser finner hverandre raskt. Å få oversikt over hva andre i et lokalsamfunn kan bidra med må starte i det daglige. Derfor anbefaler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) alle Norges kommuner å ha et kommunalt beredskapsråd.

I Eigersund kommune har de hatt beredskapsråd i mange år, noe som har vist seg til stor nytte blant annet under ekstremværet «Synne» i 2015.

– Hos oss er det kommunale beredskapsrådet et forum for gjensidig informasjon, drøfting og koordinering av beredskapsarbeid i kommunen. Det er også en sentral arena for samvirke på lokalt plan, ettersom nøkkelfaktoren i samvirke er kjennskap til hverandres organisasjon, roller og funksjoner. Det har også en rolle i å samordne og utveksle informasjon om øvingsaktivitet på lokalt nivå, forteller Leif E. Broch.

Han er kommunikasjonssjef i Eigersund kommune, og han har også det overordnede administrative ansvaret for beredskap. I tillegg har han et brennende engasjement for beredskap etter 24 år som områdesjef i Heimevernet.

Flere storflommer har gjennom årene bokstavelig talt strømmet gjennom Eigersund kommune. Da har det vært viktig at beredskapsaktørene i kommunen kjente til hverandre før vannmengden i elvene steg. To ganger i året møtes beredskapsrådet for å oppdatere hverandre om hvem de er og hvilke ressurser de har tilgjengelig.

Selv om DSB anbefaler alle kommuner å ha beredskapsråd, er det foreløpig ingen faste rammer om hvordan rådet skal fungere. Som representant fra kommunen har Broch deltatt i Mulighetsstudien - Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene. Studien er utarbeidet av en tverrsektoriell arbeidsgruppe på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Her tok de også for seg beredskapsrådene i kommunene og anbefalte at de ble et lovkrav og at struktur og innhold ble likt for alle kommuner.

- Under ekstremværet «Synne» i 2015, var det naturlig at vi fikk inn områdesjef i Eigersund HV-område i den kommunale krise- ledelsen

- Forteller Leif E. Broch.

– I Egersund kommune har vi tatt utgangspunkt i den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) og beredskapsplan når vi har satt sammen beredskapsrådet. På den måten sikres det at sentrale beredskapsaktører som frivillige organisasjoner og næringsliv også blir representert i rådet, forteller Leif E. Broch.

Det er lett å forestille seg at beredskapsrådet samles og setter stab når det er en lokal krise, men slik er det imidlertid ikke i Eigersund.

– Det som har vært viktig for oss er at beredskapsrådet ikke har noen formell operativ funksjon. Når vi setter krisestab, har vi samme struktur som i den daglige drift av kommunen. Da er det kommunaldirektøren som leder krisestaben og ordføreren som er ansiktet utad. Gjennom beredskapsplanen vi har kan vi invitere aktuelle aktører fra beredskapsrådet og andre inn i kriseledelsen. Da er det viktig at vi har hatt jevnlige møter med rådet, slik at medlemmene av rådet kjenner hverandre og vet hvilke ressurser de forskjellige aktørene har.

Heimevernet er en del av beredskapsrådet til Eigersund kommune.

– Under ekstremværet «Synne» i 2015, var det naturlig at vi fikk inn områdesjef i Eigersund HV-område i den kommunale krise- ledelsen. I slike kriser er det gull verdt å få inn et stort antall
mennesker som allerede fungerer i et system. I tillegg er det til stor hjelp at de har uniform, og det gir en helt annen autoritet. Når vi får heimevernssoldatene til å sperre av en bro, ja da er den stengt. Det blir ikke samme diskusjonen som om noen sivile står på broen, avslutter Broch.

Hva tenker medlemmene i rådet om kommunal beredskap? 

Beredskapsrådet består av representanter for Eigersund kommune og representanter fra etater, bedrifter og frivillige organisasjoner som er aktører i beredskapssammenheng i kommunen. 

Rådet ledes av ordføreren. Fra Eigersund kommune skal kommune-
direktør, helse‐ og omsorgssjef, beredskapsansvarlig, informasjonssjef og leder av kommunens kriseteam delta. I tillegg inviteres andre aktuelle beredskapsaktører i Eigersund kommune til å delta etter ordførerens bestemmelse. Rådet skal møtes minimum en gang i året. Kommunen er ansvarlig for å kalle inn til møte og har sekretariatsansvar.

Beredskapsrådet er et forum for gjensidig informasjon, drøfting og koordinering av beredskapsarbeid. Rådet har ikke beslutningsmyndighet.

  1. Odd Stangeland

    Hvorfor er det viktig med kommunalt beredskapsråd?

    Det er viktig med et beredskapsråd som fungerer som rådgivere når kommunen og andre aktører i rådet planlegger eller utøver beredskapsarbeid. Dette gjelder i for eksempel arbeide med risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS), beredskapsplaner, kartlegging av eksterne ressurser som det kan bli behov for i en hendelse der det kreves mange «hender», utstyr, plass, lokaler etc.

    Hvorfor er du med?

    Ordføreren er leder av beredskapsrådet. Min rolle må ikke forveksles med kommunedirektøren som har ansvaret for den kommunale beredskapen, og som også leder det operative beredskapsarbeidet.

    Hva bidrar du med inn i rådet?

    Ordføreren er kommunens ansikt utad i en krise og er derfor sentral i håndteringen av en hendelse. Jeg bidrar med ledelse av rådet og har god kontakt med politisk/administrativ ledelse, i tillegg til at jeg bidrar med det «folkevalgte perspektivet». Mange hendelser krever også jobbing mot sentrale myndigheter i etterkant.

    Hva har det å si for den lokale beredskapen?

    Noe av det viktigste med beredskapsrådet er at de ulike aktørene blir kjent med hverandre, hva som finnes av ressurser og hvor de finnes. Det å bli kjent med hverandre senker alltid terskelen for å ta kontakt når det trengs.

  2. SIRI A. MELING 

    Hvorfor er det viktig med kommunalt beredskapsråd?

    Kommunen er nær innbyggere og næringsliv, og et kommunalt beredskapsråd er viktig for å kunne gi disse gode tjenester dersom det skulle oppstå situasjoner/hendelser av mer alvorlig karakter.  Samarbeidet innenfor det kommunale beredskapsrådet mellom kommune, lokalt næringsliv, frivilligheten og ulike etater er viktig for at vi skal kjenne til hverandres ressurser og spille godt på lag sammen dersom det oppstår situasjoner.  Selv om rådet ikke har noen beslutningsmyndighet eller har en operativ funksjon er det et godt forum for å gi gjensidig informasjon, ha gode diskusjoner og drøfte ulike sider ved beredskapsarbeidet i kommunen.

    Hvorfor er du med?

    Kommunedirektøren er som øverste ansvarlige for beredskapen og kommunens organisasjon en naturlig del av beredskapsrådet. Kommunedirektørens rolle i rådet er både å holde seg oppdatert på hvordan de ulike ressursene kan bidra inn i beredskapssamarbeidet, kjenne til aktørene og ellers være en aktiv diskusjonspartner inn i de ulike temaene som drøftes i rådet.

    Hva bidrar du med inn i rådet?

    Det er jeg som drifter kommunen i det daglige og har derfor god kontroll over de ressurser kommunen disponerer. 

    Hva har det å si for den lokale beredskapen? 

    Beredskapen griper inn i mange plan- og aktivitetsområder.  Det er viktig å ha god kjennskap til dette for å forsikre seg om at kommunen er best mulig forberedt på de ulike situasjoner som kan oppstå.  Dette er et viktig lederansvar.   

  3. MARIANN SVANES 

    Hvorfor er det viktig med kommunalt beredskapsråd?

    Kommunalt beredskapsråd er en viktig arena for beredskapsaktører å møtes og utveksle erfaringer, samt gi en gjensidig orientering om beredskapsarbeid i egne etater/organisasjoner. I alt beredskapsarbeid er det viktig å kjenne til hverandres ressurser, slik at en kan spille på aktuelle aktører under hendelser og utnytte den totale beredskapen på best mulig måte.

    Hvorfor er du med?

    Jeg er med som representant for Sivilforsvaret i kraft av min stilling som distriktssjef for Rogaland sivilforsvarsdistrikt. Først og fremst er min hovedrolle å gjøre kjent Sivilforsvarets kapasiteter og når disse kan og bør benyttes.

    Hva bidrar du med inn i rådet?

    I rådet gir jeg innspill til ROS-analyser og beredskapsplaner, sett ut fra Sivilforsvarets ståsted. I tillegg orienterer jeg gjerne om aktuelle saker fra egen etat og eget direktorat (Sivilforsvaret/DSB) som er aktuelle for beredskapsrådet å kjenne til. Jeg bidrar videre inn i beredskapsrådet med erfaringer og kompetanse innenfor beredskap, gjennom innspill i diskusjoner.

     

    Hva har det å si for den lokale beredskapen?

    Beredskap handler om å kjenne til hverandres ressurser, og vite hva enn har å spille på. Det handler om koordinering av tiltak, forebygging, og forberedelse for neste krise/hendelse. At vi møtes i disse beredskapsrådene gjør at vi bygger relasjoner, som igjen gjerne gjør det lettere å ta kontakt ved behov. I tillegg kan vi i beredskapsrådet spille hverandre gode, noe som fører til bedre total beredskap lokalt.

  4. Ørjan Vold 

    Hvorfor er det viktig med kommunalt beredskapsråd?

    Det er viktig å få koordinert alle som kan bidra inn mot fremtidige beredskapssituasjoner slik at vi er godt rustet til å håndtere disse.

    Hvorfor er du med?

    Dalane Energi/Enida er ansvarlig for strømforsyningen, som er en del av den kritiske infrastrukturen i kommunen. Det er viktig og nyttig at vi kan spille en rolle i både planlegging og i reelle situasjoner.

    Hva bidrar du med inn i rådet?

    Vi bidrar med innspill til kommunale beredskapsplaner og når det er beredskapssituasjoner er vi tilstede for å sørge for en sikker strømforsyning.

    Hva har det å si for den lokale beredskapen?

    Det er viktig at kommunen involverer flest mulig relevante aktører innen sitt geografiske område i planleggingen for beredskapshendelser. Da kan en lettere få til et godt og koordinert samarbeid i skarpe situasjoner hvor liv, helse og andre verdier kan stå på spill.

  5. Svein Oskar Wigestrand 

    Hvorfor er det viktig med kommunalt beredskapsråd?

    Det er viktig å kunne få støtte og rådgivning i og under hendelser, videre er det viktig å ha kjennskap til hvilke ressurser som er tilgjengelige i de forskjellige fag og roller.

    Hvorfor er du med?

    Det er naturlig at jeg er med som beredskapsleder i Eigersund kommune.

    Hva bidrar du med inn i rådet?

    Jeg holder oversikten over ressursene i kommunen. Jeg kjenner deltakerne og hva de/deres bedrifter står for ressursmessig. Ellers hva som måtte komme, for eksempel informasjon om beredskap og arbeidet i kommunen.

    Hva har det å si for den lokale beredskapen?

    Dette styrker planlegging, analysearbeid og ikke minst det operative når vi virkelig har bruk for ressurser og annen støtte før og under en hendelse. Det kan være en fordel å ha et bredt utvalg av fag til disse oppdragene.

  6. HEIDI HAVSØ 

    Hvorfor er det viktig med kommunalt beredskapsråd?

    I det kommunale beredskapsrådet møtes de forskjellige aktørene i «fredstid» hvor egne og andres ressurser og roller gjøres kjent for hverandre for å ha en felles forståelse for planverket og i hendelser.

    Det er viktig å ha rom for å gjennomføre ærlige og læringsrike evalueringer etter hendelser.

    Hvorfor er du med?

    Egersund Røde Kors har beredskapsavtale med kommunen og vi har plass i beredskapsrådet. Hvis det skjer en hendelse vil min rolle være å ha ansvar og oversikt over Røde Kors-medlemmer og ressurser som er i aksjon.

    Hva bidrar du med inn i rådet?

    Røde Kors bidrar ved å være en støttespiller til det offentlige med utstyr, kunnskap og operative medlemmer.

    Hva har det å si for den lokale beredskapen?

    Et godt fungerende kommunalt beredskapsråd vil være bedre rustet til neste hendelse/krise. Med bra planverk, gjensidig tillit og respekt mellom aktørene vil hendelser løses bedre.

  7. THOMAS MONG 

    Hvorfor er det viktig med kommunalt beredskapsråd?

    Beredskapsrådet er ment for å bli kjent, gi støtte og råd. Heimevernets viktigste bidrag er å synliggjøre hvilke ressurser Forsvaret disponerer, og som kan brukes både i forebygging og når en krise har oppstått.

    Hvorfor er du med?

    Ved en gitt hendelse så vil kommunen sette beredskapsstab og kaller inn ressurser som de kan få bruk for i den gitte situasjonen. Jeg representerer HV og er områdesjefens mann i rådet. Jeg gir han informasjon, siden områdesjefen skal være disponibel ved en eventuell operasjon.

    Hva bidrar du med inn i rådet?

    Min rolle er å være bindeleddet mellom beredskapsrådet og Forsvaret. Har Forsvaret ressurser som kan være med på å hjelpe i en situasjon
    viderebringer jeg de henvendelsen.

    Hva har det å si for den lokale beredskapen?

    Det å ha et godt robust beredskapsråd i bakhånd før, under og etter en hendelse er god støtte til kommunen. I Eigersund fungerer måten beredskapsrådet drives på veldig bra.

Kommunalt beredskapsråd

Beredskapsrådet består ofte av lokale aktører fra politisk og administrativ ledelse i kommunen, representanter fra private og offentlige samfunnssikkerhetsaktører som eiere av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, næringsliv, frivillige organisasjoner, politi, Sivilforsvaret og Forsvaret. Det kommunale beredskapsrådet er naturlig å involvere i arbeidet med helhetlig ROS, overordnet beredskapsplan og øvelser.

Direktoratet for samfunns beredskap (DSB) anbefaler kommunene å etablere beredskapsråd i motsetning til fylkesberedskapsråd som er lovpålagt. Det er en viktig arena for å ivareta samordningsrollen innen samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunene.

I DSB kommuneundersøkelse fra 2021 svarte 75 prosent av kommunene at de har etablert kommunalt beredskapsråd, 21 prosent har ikke gjort det og 4 prosent er ikke sikker.

Fylkesberedskapsråd

Fylkesberedskapsråd er lovpålagt, og skal oppnevnes av statsforvalteren som også leder rådet. Det skal kalles inn til møte minst en gang i året og når det er behov for å samordne krisehåndteringen i fylket.

Rådet skal bestå av representanter for regionale aktører med ansvar for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, ledere fra politiet og øvrige nødetater, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, fylkeskommunen og statlige etater med vesentlige beredskapsoppgaver i fylket. Statsforvalteren kan invitere andre aktører. Sammensetningen av rådet kan variere i forhold til krisens art.