Samvirkeanløpet

Sakte, men sikkert glir den amerikanske reaktordrevne ubåten USS Washington mot Grøtsund industrihavn i Tromsø kommune. På hver sin side, nesten som storebrødre som passer på lillebroren sin, sørger to store taubåter for at ubåten legger seg trygt til havnen.

Eller kanskje taubåtene i dette tilfellet egentlig er lillebrødre med tanke på at den 115 meter lange USS Washington er en av US Navys nyeste ubåter i Virgina-klassen og som på godt amerikansk kan beskrives som en «nuclear-powered cruise missile fast-attack submarine». Skulle disse «brødrene» teoretisk sett havnet i en typisk «søsken-slåsskamp», er det rimelig sikkert hvem som ville stukket av med seieren...

Ubåten har i tillegg fått god eskorte inn til havnen av KV Heimdal og en Stridsbåt 90 fra Kystjegerkommandoen. Tilstedeværelse av allierte fartøyer i våre nærområder er viktig for både nasjonens og NATOs sikkerhet

Nordnorsk sjøluft

På kaia jobber en liten «maurtue» med mennesker i gule kjeledresser og redningsvester med å sikre at ubåten blir sikkert fortøyd. Det skjer i godt samarbeid med noen av mannskapet som står på dekk av ubåten. De kan endelig trekke frisk, kald nordnorsk sjøluft i lungene etter det som kan ha vært månedsvis i neddykket tilstand en eller annen plass ute på de store havene i verden.

Landstrøm blir koblet til ubåten, som når den legger til kai har slått av reaktoren sin. Ikke lenge etterpå er busser på plass for å frakte deler av mannskapet til ett av Tromsøs hoteller.

Bakgrunnen for besøket er at ubåten som andre allierte fartøy har tidvis behov for å benytte norske havner for etterforsyning, skifte personell eller andre administrative gjøremål. Grøtsund industrihavn i Tromsø er valgt som anløpshavn, hovedsakelig fordi dette er den best egnede havnen i Nord-Norge for å ta imot allierte fartøy.

Mange aktører

Inne på havnen denne januardagen er det soldater fra innsatsstyrke Claymore fra Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16) som står for selve styrkebeskyttelsen. Denne gangen er det multitroppen i Claymore som er valgt ut, og mye fordi denne troppen har god erfaring med styrkebeskyttelse av allierte fartøy på Grøtsund industrihavn.

Dette er i tillegg andre gangen de skal passe på en amerikansk reaktordrevet ubåt. Første gang var i mai 2021 da USS New Mexico ble det første anløpet av en slik ubåt i Tromsø på mange år.

Heimevernet, Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret med blant annet CBRN-kapasiteter (CBRN står for chemical, biological, radioactive, nuclear) har i flere dager forberedt seg på besøket til den amerikanske reaktordrevne ubåten. Det er HV-16 som koordinerer dette arbeidet på vegne av Forsvaret.

I tillegg er flere sivile etater involvert i jobben, deriblant Statsforvalteren i Troms og Finnmark, politiet i Troms, Tromsø kommune og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Alt dette i rammen av totalforsvaret.

Ivaretar sikkerheten

Midt i dette finner vi løytnant Ove Eriksen, som er troppssjef for multitroppen.

– Min rolle er å ivareta sikkerheten rundt objektet mens ubåten er til havn. Jeg har også en rolle i å koordinere med de andre på stedet. Det går på alt fra logistikk, gjennomgå planverk og til å haen plan på hva vi gjør dersom noe uforutsett skjer, sier Eriksen. Til støtte har Eriksen et framskutt operasjonssenter i Tromsø bestående av personell fra HV-16. Disse leder oppdraget på vegne av sjef HV-16. Noe som blant annet betyr å koordinere innsatsen med blant andre Statsforvalteren i Troms og Finnmark, samt politiet i Troms.

– Vår primære rolle er å gjennomføre styrkebeskyttelse og sikring av det fartøyet som kommer. Det gjør vi koordinert med styrker fra hær, sjø, luft og våre sivile samarbeidspartnere, sier Jon Ivar Kjellin, sjef for Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16.

Godt forberedt

Troppssjef Eriksen mener kommunikasjon mellom de sivile og militære på kaia er veldig god og at det er en felles forståelse om at alle skal gjøre oppdraget på tryggest mulig måte.

– Med gode forberedelser er vi klar om det skulle skje en hendelse, alt fra radioaktivt utslipp til at noen prøver å komme seg inn på kaia som er avsperret av våre soldater. Oppdraget og oppgavene oppleves av mine soldater som givende og meningsfullt. Dette er jo en del av HVs oppdragsportefølje. Det spesielle denne gangen er at det er flere aktører inne enn ved et vanlig styrkebeskyttelsesoppdrag og at det har større interesse hos blant annet media, sier Eriksen, og legger til:

– Mitt inntrykk er at amerikanerne på ubåten synes at vi er svært profesjonelle og at vi har kontroll på det vi skal gjøre. Det er en veldig positiv stemning mellom oss.