Ulik kompetanse samler troppen
Plutselig smeller en sivil bil inn i det militære kjøretøyet. I samme øyeblikk går troppssjefen rett inn i lederrollen på skadestedet.
Saken er fra heimevernsblad nr. 3 2023.
Innsatsstyrke Bjørn West i Bergenhus heimevernsdistrikt 09 er på den årlige samlingen på Mjølfjell skytefelt, hvor det trenes på å skyte med alle typer våpen. I fjor, da tropp fire var på vei ned fra Voss til Bergen, smalt det i en tunel.
Troppen stoppet ved en lysregulering i en tunel på grunn av veiarbeid. Plutselig smalt en sivil bil inn i de militære kjøretøyene bakfra.
Troppssjef Henning Fyllingsnes husker at han gikk rett inn i lederrollen og fikk kontroll på situasjonen.
– Det var ganske guffent i starten med en mørk og trang tunel der de drev veiarbeid. Den spredte kompetansen vi har i staben gjorde likevel at det gikk lettere, forteller Fyllingsnes.
Sivil kompetanse
Med seg i bilen hadde troppssjefen en troppsmedic som til vanlig jobber som lege. Helena Løw Årvik, nå anestesilege, jobbet da som lege på Dale i Vaksdal kommune ikke langt fra der ulykken skjedde.
– Da ambulansen kom, var det folk som jeg jobbet mye med. Da kunne jeg si at jeg hadde klarert alle soldatene medisinsk, og at ambulansen kunne dra tilbake tomme. Det var mye sivil kompetanse som kom godt med i den hendelsen, forteller Årvik.
Med seg i følget hadde de også en som til vanlig jobber som politimann. Han satt i bil nummer to og var tidlig ute og dirigerte trafikken.
– Jeg kjente plutselig igjen politimannen fra et tidligere jobboppdrag jeg hadde vært på uken før, sier Årvik.
I sjokk
Henning Fyllingsnes driver til daglig et salgsselskap der han leder mennesker som leverer webløsninger og nettsider. Settingen var annerledes under ulykken, men kjernen var den samme. Fordel oppgaver slik at oppdraget blir løst.
– Det var en stygg krasj. To biler hang sammen og de som satt i bilene hoppet ut og var i sjokk. Jeg måtte få de til å ta på seg refleksvest og komme seg vekk fra veibanen. De som kom mot oss i motsatt kjørefelt forstod ikke at vi hadde krasjet inn i hverandre. Det så bare ut som om vi hadde parkert veldig tett, forklarer Henning.
Da politiet kom til ulykkesstedet, fikk troppssjefen beskjed om å fortsette dirigeringen av trafikken, ettersom de hadde full kontroll.
God kjemi
Troppsstaben i tropp fire er en veldig sammensveiset gjeng, der flere har jobbet sammen i over ti år. Da Henning Fyllingsnes for noen år siden fikk beskjed om at han skulle skifte tropp, fleipet han med at han skulle ha med seg staben sin.
– Det å lede en stab med så mye forskjellig kompetanse er luksus, sier Fyllingsnes.
For å drifte troppen sin perfekt trenger troppssjefen tre ting. Militær kompetanse, sivil kompetanse og personer med god kjemi.
– Både personlighet og kompetanse er to avgjørende ting når du skal drifte en stab. Når du har personer med passende kompetanse, er det også viktig at de lærer det videre til resten av troppen, forteller Fyllingsnes.
Tilbake på Mjølfjell ett år senere har troppen fått inn en ny soldat.
Katrina Børve var på sin første øvelse med Bjørn West og fungerte som troppsassistent, ettersom den opprinnelige assistenten hadde permisjon. I innsatsstyrken ble hun møtt av en inkluderende gjeng.
– Jeg har som ny blitt tatt veldig godt imot. Mange har masse kompetanse, men jeg har ikke blitt møtt med noen ovenfra og ned-holdninger.
Hvert sitt fagområde
Den allsidige kompetansen har også kommet godt med under oppdraget de hadde i 2022, da de sikret oljeinstallasjoner.
Erlend Grimseid er sambandsmann i troppen. Til vanlig jobber han på regionslageret til Bohus, men han er også en ivrig amatørradiooperatør på fritiden.
– Vi var plassert et godt stykke ut i havgapet på Kollsnes. Det var enkelt for meg å beregne hvor antennen skulle stå for å få best mulig rekkevidde og nå inn til kommandoplassen med den erfaringen jeg har fra fritidssyslene mine, forteller Grimseid.
Spør om hjelp
På grunn av logistikkerfaringen sin klarer han ikke helt å holde seg unna det fagområde når han er i tjeneste heller.
– Det er jeg som sambandsmann som skal melde inn behov til staben. Derfor er det en del samarbeid mellom meg og troppsassistenten som kommer med behovene. Troppssersjanten og troppsassistenten deler på ansvaret for logistikken.
De andre i troppsstaben synes Erlend underkommuniserer seg selv og sambandskompetansen han har. Det viser seg at soldater fra de andre troppene og sambandstroppen ofte kommer innom Grimseid for å spørre om hjelp.
Blod i fjeset
Han var ikke den eneste som fikk bruk for sin sivile kompetanse under oppdraget på Kollsnes.
– Jeg hadde akkurat lagt meg i soveposen, da jeg hørte mange raske skritt i gangen, forteller anestesilege Årvik.
Hun tenkte at hun sikkert burde stå opp igjen. I det lille sykerommet satt det en soldat med blod i hele fjeset.
– Han hadde knekt nesa i et fall, og vi trodde han kanskje hadde knekt hånda og han hadde kutt i hodet.
Hun fikk renset såret og stripset kuttet i hodet til soldaten, slik at de ikke trengte å reise til legevakta den natten. Dagen etter ble han sendt til røntgen.
Sammensveiset
For at troppen skal virke, er det også viktig at gjengen er
sammensveiset og at de kjenner hverandre. Den beste måten å bli kjent er å snakke sammen. Men hva snakker de egentlig om?
– Vi snakker om livene til hverandre, for vi kjenner hverandre ganske godt, ler Årvik.
Grimseid er enig i det. Han tjenestegjorde sammen med mannen til Årvik i Afghanistan.
– Det er et eget samhold mellom soldater som har god kjemi føler jeg. Vi kan «syte» litt om ting som vi ikke kan «syte» til sivilister om, sier Grimseid.
– Så tuller vi mye med hverandre. Vi har ikke alltid så mye kontekst i det vi snakker om. Det blir mye internt. Er vi veldig slitne endrer tonen seg litt, men det er rom for det også, legger Årvik til før Grimseid avslutter med:
– Vi kunne ikke hatt de samtalene ute i den sivile verden.
