- Viljen til å hjelpe er den største motivasjonen
Kontingent 1 i Operasjon Interflex er nettopp ferdig med oppdraget i Storbritannia. "Morten" og de norske instruktørene sitter igjen med inntrykk og erfaringer de aldri vil glemme.
Vi er på den Nord-Britiske landsbygda. Et fascinerende flatt og forblåst månelandskap der jord og himmel går i ett. Til alles overraskelse - og forargelse har den siste snøen bitt seg fast ennå vi skriver begynnelsen av mars. I følge de som bor her er ikke snø uvanlig her i nord, men nå er det da vår, må vite. Været er forøvrig den største usikkerhetsfaktoren i øyriket. Et snøfall gjør at vegene stenger og nødetater heller ikke reiser ut. Det legger naturlig nok begrensinger på militær aktivitet, men nå er vegene bare igjen og treningen kan fortsette.
Det militære øvingsområdet vi befinner oss brukes hele tiden av det britiske forsvaret, men siden i fjor høst har også norske instruktører drevet opplæring av ukrainske soldater her. Det er Heimevernet som leder det norske bidraget som gir ukrainske menn fem ukers grunnleggende soldatutdanning før de skal reise hjem for å sloss. Noen av mennene har kjempet ved fronten, mens andre knapt har holdt i et våpen tidligere. Den yngste er bare 19 år, men brorparten er godt voksne menn. De er fredelige håndverkere og akademikere. Om noen uker er de soldater ved fronten.
De norske instruktørene kommer fra hele Forsvaret, men de aller fleste er rekruttert fra HVs styrkestruktur. Én av disse er "Morten" som har lang erfaring fra Forsvaret, men som nå har en sivil jobb og er troppssjef i et HV-område.
– Det var ønsket om å bidra som trakk meg til dette oppdraget. Jeg kunne ikke sitte stille hjemme i Norge når jeg visste at kunnskapen og erfaringen jeg hadde kunne hjelpe andre, sier han.
Kontingent 1 går nå mot slutten. "Morten" og de andre instruktørene har stått i oppdraget siden januar og merker at det begynner å ta på.
– Jada, det er mye jobb og lange dager så du er dyktig sliten innimellom, men betydningen av det vi bidrar med gjør det selvfølgelig verdt det. Jeg har fått erfaringer og opplevelser jeg aldri vil glemme, sier han.
Ønsket om å hjelpe er noe alle vi snakker med trekker frem som motivasjon for å delta i denne operasjonen - ikke eventyrlyst og slett ikke penger.
– Det er veldig givende og interessant å jobbe med de ukrainske mannskapene, forteller "Alex". Han er troppssjef og blant de eldste av instruktørene. Han har i likhet med flere andre lang og bred erfaring fra Forsvaret, men er i dag en del av HVs innsatsstyrker.
– Det som overrasket meg litt er at ukrainerne er ganske like oss nordmenn i lynne. Det er mye humor og "skitprat". I tillegg er de veldige motiverte for det de lærer her, naturlig nok. Vi kjenner jo veldig på alvoret i dette oppdraget. Det er veldig sterkt når vi sender de fra oss. Da bussen kjørte til den første gruppen rullet ut av porten for siste gang sto de norske instruktørene oppstilt og ga honnør. Det var vondt.. det innrømmer jeg, sier han.
Derimot er han ikke tvil om dette oppdraget er det mest meningsfulle han har deltatt i noen gang.
– Jeg har jo en familie hjemme i Trøndelag som blir igjen når jeg reiser ut, men det å kunne bidra til å skape frihet i et land som er blitt angrepet.. jeg kan ikke se for meg noe viktigere enn det. Jeg flere intops-oppdrag bak meg, men det kan ikke sammenlignes, sier han.
– Vi kjenner på alvoret i oppdraget
"Alex" Instruktør i Operasjon Interflex
Instruktørene i kontingent 1 er nå ferdige med sitt oppdrag. Etter en kort mellomlanding hjemme i Norge er tilbake til familie og jobb. Alle sitter igjen med erfaringer og inntrykk de ikke vil glemme og med en følelse av å ha gitt sitt bidrag til fred og frihet i Europa.
– Til de som ønsker å søke seg til dette oppdraget vil si at motivasjon er det viktigste. Du er ikke her for din egen del. Du er her for å gjøre en forskjell, sier "Alex".
Om litt overtar en ny norsk styrke med nye instruktører og en ny gruppe ukrainske soldater. Treningen vil foregå ut 2023, men Heimevernet er forberedt på at oppdraget kan bli utvidet ut i 2024.
