I oktober var Irfan på sin første heimevernsøvelse etter hendelsen i moskeen. Han har alltid sett verdien av Heimevernet og vært takknemlig for å kunne øve på beredskap. Nå ser han enda mer hvor mye det betyr for samfunnet å ha folk rundt seg med den type kunnskap.
– Før jeg dro på øvelsen var jeg usikker på om jeg kom til å reagere på skudd og våpen. Under øvelsene er det trygge forhold når det gjelder skyting. Da er det vanskelig å sette seg inn i hvor farlig det faktisk er. Det har jeg opplevd nå og har et annet perspektiv på det. Samtidig har jeg blitt enda mer takknemlig overfor Heimevernet. Man forstår ikke den store verdien av kunnskapen vi får før man får bruk for den, sier han.
Hatretorikken
Det er knapt fire måneder etter skyteepisoden i moskeen. Irfan får stadig flashbacks til hendelsen og jobber fortsatt med å gå videre. Mennesker reagerer ulikt på traumatiske hendelser lik denne, og kan naturligvis oppleve å bli preget av bitterhet, sinne og hat. Irfan er opptatt av å ikke la hendelsen farge synet hans på mennesker. Han snakker om tiltak vi kan gjøre for å gi en bedre fremtid for kommende generasjoner.
– Som samfunn må vi ikke la hatretorikken påvirke oss til å skape et mer segregert samfunn. Det er så lett å gå i den fella, men konsekvensene kan være store over lengre tid. Snakk om utfordringene og kritiser gjerne det kulturelle, det er ikke noe problematisk, sier han.
Irfan mener at man ikke skal være redd for kritikk og å løfte opp problemstillingene. Han sier det både er naturlig og sunt.
– Det er en annen sak om man tar en spesifikk målgruppe og bevisst skaper et negativt bilde av dem. Om man får de til å se ut som trollet i stedet for en del av familien eller ordinære borgere, da blir det skummelt.
Islam gjør ikke forskjell på hudfarger. For min del er jeg fargeblind når det gjelder det. Ja, det finnes idioter, men de finnes i alle kulturer, nasjoner, religioner, bygder og byer. Vi må ikke la disse bli en årsak til å gjøre vondt verre, sier han.
Ikke noe «oss og dem»
Som heimevernssoldat er Irfan forpliktet til å forsvare Norge. Han forteller at det er en plikt han gladelig gjør, og at han ikke ser på det som en belastning.
– Det handler om å være en del av felleskapet, at det er «vi» og ikke «oss og dem». Dette er landet mitt, og jeg ønsker å bidra på den måten jeg kan. Som liten var det dette vi lærte i moskeen, at du må delta i samfunnet du bor i, sier han.
Irfans foreldre er fra Pakistan og flyttet til Norge på 70-tallet. Irfan er en del av den første generasjonen som er født og oppvokst her. Han snakker mye om sin far, mange av Irfans verdier og holdninger kommer fra han.
– Min far lærte meg at rikdom ikke kan måles i penger, men at den ligger i hvor mye tid og engasjement du kan gi fra deg.
Dersom noen trenger hjelp eller ønsker å ha meg i nærheten, så stiller jeg opp. Jeg liker å gi, og det jeg kan gi mest av er tid, avslutter han.
