Tar vi tryggheten for gitt?
Onsdag 6. desember er det 77 år siden Stortinget vedtok at Norge skulle ha et heimevern. For fjerde året på rad vil tusenvis av HV-soldater markere dagen med å bære uniformen på arbeidsplassen eller i klasserommet.
Målet er å vise at vi er 40 500 kvinner og menn over hele landet, som til daglig er sivile arbeidstakere og studenter, men som har en svært viktig oppgave i å håndtere kriser som kan ramme oss alle. Hver dag jobber rundt 600 ansatte i HV for at våre soldater skal få de beste forutsetningene for å løse oppdraget sitt.
Ideen om et norsk heimevern ble unnfanget under 2. verdenskrig da planene med å gjenoppbygge det norske Forsvaret ble lagt. Hensikten var «..å benytte en del av sivilbefolkningen, som står i sivilt arbeide, til å befri feltavdelinger med mindre utdannelse, enklere bevæpning og utrustning enn det feltavdelingene har..» Heimevernets styrke skulle ligge i dets nære tilknytning til hjemmet og arbeidsplass - noe som skulle gi verdifull detaljkunnskap om det stedet som skulle forsvares. Det er disse prinsippene dagens heimevern bygger på og som vi markerer på onsdag.
I vårt relativt fredelige hjørne av verden er det lett å tenke at tryggheten er gitt. At nettopp vår frihet og vårt demokrati skal bli utfordret, er for mange utenkelig og ubegripelig. Derimot har vi en plikt til å være forberedt på at dette ubegripelige også kan skje her. Etter krigsutbruddet i Ukraina kunne vi blant annet lese om tobarnsmoren Olya fra byen Brovary i Kiev-regionen som måtte flykte til Romania med sine to barn da de første bombene falt.
– Jeg trodde aldri dette skulle skje – ikke i vår tid, fortalte hun.
Vår beredskapsbygging henger sammen med viljen til å erkjenne risiko. Tryggheten vi alle opplever er altså ikke gitt – den utfordres daglig og krever oppmerksomhet av oss alle.
Det er Forsvarets hovedoppgave å forsvare landet, men det er også vårt felles ansvar som innbyggere. Heimevernets soldater representerer på mange måter viljen i folket til å stå imot om vi blir angrepet. Vår tilstedeværelse skal både avskrekke og berolige. I tillegg skal vi være åpne og forutsigbare i det vi gjør.
Jeg håper soldatene i Heimevernet bærer uniformen sin med stolthet og vil bruke denne dagen til å vise arbeidsgivere, kollegaer, venner og familier at HV er en viktig del i å forhindre det utenkelige.
Overalt – alltid