Utsikten/soloppgang fra MFOs South Camp. / The view/sunrise from MFO's South Camp.

Egypt

Ved å delta i koalisjonsstyrken Multinational Force and Observers (MFO) bidrar Norge med å overvåke fredsavtalen mellom Egypt og Israel. Norge har tre stabsoffiserer i MFO-styrken.

Hva gjør Norge?

Norge har bidratt med personell i MFO siden 1982. Fire av ti styrkesjefer har vært norske. Per 2021 bidrar Norge med tre stabsoffiserer, som har viktige oppgaver i organisasjonen.

Det norske bidraget er stasjonert i South Camp og består av en offiser som er rådgiver for styrkesjefen i MFO, en offiser i planavdelingen og en liaisonoffiser.

Operasjonen

MFO består av en styrke på omtrent 1200 personell fra 13 nasjoner: Australia, Canada, Colombia, Tsjekkia, Fiji, Frankrike, Italia, Japan, New Zealand, Norge, Storbritannia, Uruguay og USA. Økonomisk driftes MFO som et spleiselag der USA, Egypt og Israel har likeverdige bidrag. USA bidrar i tillegg med ekstra midler til styrkebeskyttelse. Flere andre land bidrar også med årlige summer. Hovedkvarteret til MFO ligger i Roma, mens det militære hovedkvarteret ligger i South Camp ved Sharm el-Sheikh.  

MFO skal observere, rapportere og verifisere at fredsavtalen blir overholdt. Organisasjonen skal også legge til rette for militær dialog mellom Egypt og Israel for å bygge tillit, bidra til økt åpenhet og støtte varig fred i Egypt. Dette oppdraget løser MFO hver dag, hele året, gjennom en kombinasjon av statiske operasjonsposter og lokal patruljering med militære MFO-enheter. Den italienske kystpatruljeenheten (Costal Patrol Unit) har med sine tre patruljefartøy som oppgave å overvåke skipstrafikken gjennom Tiranstredet.

Dessuten opererer MFOs sivile observatørenhet, Civilian Observer Unit, over hele Sinai, også på israelsk side, langs hele den israelske grensen mot Egypt i Sinai, fra Eilat i sør til Gaza i nord. Personellet i den sivile observatørenheten er sivile og ubevæpnede, men de benytter pansrede kjøretøyer og har med militær eskorte.

I tillegg bidrar MFOs liaisoner til at partene kan møtes rutinemessig og ved behov. De sørger for at unntak og tillegg i fredsavtalen og styrkedisponeringer kan diskuteres og godkjennes i strukturerte former. Å tilrettelegge for slike bilaterale møter mellom de to avtalepartene er svært viktig. Både rent praktisk i forbindelse med sikkerhetsutfordringer i grenseområdet, men også som middel for å skape tillit mellom partene.

Sikkerhetsutfordringer

Sikkerhetssituasjonen i Sinai har vært i en nedgående spiral etter president Hosni Mubaraks fall vinteren 2011. Sikkerhetssituasjonen i nordøst Sinai er utfordrende og uoversiktlig. Flere regjeringsfiendtlige elementer, terrorister og lokale militante beduingrupper gikk i november 2014 sammen i det som kalles «Sinaiprovinsen av Den islamske stat», forkortet til Wiliyat Sinai (WS). De har siden drevet en aktiv opprørsvirksomhet mot egyptiske sikkerhetsstyrker og offentlige myndighetspersoner i Sinai.

Bakgrunnen

Opprinnelsen til MFO er Camp David-avtalen som Egypt og Israel inngikk 26. mars 1979. Den kom i stand etter en lang rekke kriger og konflikter mellom de to nabolandene. Avtalen gikk ut på at begge landene skulle anerkjenne hverandre og avslutte stridighetene som hadde pågått siden opprettelsen av staten Israel i 1948.

Egypt og Israels ønske om å opprette en fredsbevarende FN-styrke ble nedstemt av FNs sikkerhetsråd i 1981. Da valgte USA, gjennom en avtale med Egypt og Israel, å etablere en uavhengig organisasjon, Multinational Force and Observers (MFO). Forberedelser ble igangsatt høsten 1981, og styrken deployert mars 1982. Oppdraget ble iverksatt 25. april 1982 under ledelse av en norsk styrkesjef, daværende generalløytnant Fredrik Bull-Hansen (død i 2018).