Litauen
Norge har siden 2017 bidratt med styrker til NATOs forsterkede militære nærvær Litauen. I 2023 deltar vi med 150 soldater, de fleste fra Hærens Brigade Nord.
Hva gjør Norge?
EFP består av åtte multinasjonale bataljonsstridsgrupper som holder til i Latvia, Litauen, Estland og Polen samt Bulgaria, Romania, Slovakia og Ungarn. Det norske bidraget inngår i en tyskledet multinasjonal bataljonstridsgruppe (MNBG) i Litauen. Det første norske bidraget stilte våren 2017. Siden juli 2019 har Norge bidratt med en mekanisert kompanistridsgruppe på 120–150 soldater, vekselvis fra Telemark bataljon og Brigade Nord.
I 2022 skulle Forsvaret stille med et mekanisert kompani med stridsvognkapasitet på om lag 140 soldater. På grunn av Russlands angrep på Ukraina, ble dette i februar 2022 forsterket med én tropp og nødvendige støttefunksjoner i størrelsesorden 50–60 soldater.
Det nåværende norske bidraget
Den nåværende norske styrken består av rundt 150 soldater og støttepersonell. De fleste kommer fra Hærens Brigade Nord, men det er også personell fra andre forsvarsgrener på plass i Litauen. Den 1. august 2023 startet den 14. norske kontingenten i eFP.
Regjeringen har besluttet at det norske eFP-bidraget skal videreføres ut 2024.
Styrken som Norge inngår i, holder til i en litauisk garnison i Rukla, omtrent ni mil utenfor hovedstaden Vilnius. De norske soldatene trener og øver sammen med soldater fra Tyskland, Belgia, Tsjekkia, Nederland og vertsnasjonen Litauen. Bidraget roterer mellom alliansens medlemsland.
Bakgrunn
Under NATO-toppmøtet i Warszawa i 2016 besluttet NATO å forsterke sitt militære nærvær i Baltikum og Polen. Avgjørelsen kom som svar på Russlands invasjon og ulovlige anneksjon av ukrainske Krym.
NATOs forsterkede nærvær heter Enhanced Forward Presence (eFP) og er et defensivt og beroligende tiltak. Nærværet er en sentral del av alliansens kollektive forsvar og avskrekking i regionen. Den består av fire bataljonsstridsgrupper i henholdsvis Estland, Latvia, Litauen og Polen.
Etter Russlands angrep på Ukraina i 2022, etablerte NATO ytterligere fire bataljonsstridsgrupper i Bulgaria, Romania Slovakia og Ungarn.
Historikk over norske bidrag
Norge har bidratt i Enhanced Forward Presence siden våren 2017. I april 2017 kom et forparti til Rukla for å sørge for at alt var på plass til hovedstyrken var på plass i mai.
Fra mai til desember 2017 bidro Norge med et mekanisert kompani som besto av 200 menn og kvinner fra Hæren. Majoriteten av soldatene tilhørte Telemark bataljon. De ble imidlertid støttet av soldater fra hele Brigade Nord, inkludert ildledere, militærpoliti, sambandsstøtte, logistikk og ingeniører.
Styrken hadde med seg stridsvogner, CV90 kampvogner, stormingeniørvogner, ingeniørpanservogner, bropanservogner (broleggere), bergepanservogner, ildledervogner, lette terrengkjøretøy, gravemaskiner og kommando- og kontrollvogner.
Fra januar til slutten av juni 2018 besto det norske bidraget av i overkant av 30 soldater fra en oppklaringsenhet fra Hæren. Den norske styrken bidro med informasjonshenting. Informasjonen bidro til å skape situasjonsbilde og forståelse, slik at beslutningsgrunnlaget for ledelsen ble best mulig.
Fra slutten av juli 2018 til juli 2019 bidro Norge med 10-13 soldater. Personellet kom hovedsakelig fra Hærens artilleribataljon og hadde som hovedoppgave å yte bekjempelses- og beslutningsstøtte i operasjonen.
Fra juli 2019 og til 2023 har Norge bidratt med en mekanisert kompanistridsgruppe på 120–140 soldater, vekselvis fra Telemark bataljon og Panserbataljonen. I februar 2022 ble det daværende bidraget yttligere forsterket med én tropp og støttefunksjoner på inntil 50–60 soldater.
