Problematisk sinne blant norske Afghanistan-veteraner
En ny norsk-amerikansk studie viser at 8,4 prosent av norske Afghanistan-veteraner har utfordringer med sinne. Dette gjør problematisk sinne til det største enkeltstående psykiske helseproblemet for Afghanistan-veteranene.
– Problematisk sinne kan defineres som at sinne framtrer så hyppig, intenst og lenge (når man først blir sint) at det i betydelig grad forstyrrer funksjon, sosialt liv og livskvalitet hos den som rammes, forklarer hovedforfatter og orlogskaptein Andreas Nordstrand.
Han er militærpsykolog og forsker i Forsvarets sanitet. Nylig kom han tilbake fra USA, hvor han var på et lengre forskningsopphold gjennom Forsvaret.
– Selv om det er et forholdsvis stor andel, så er det likevel betydelig lavere andel av veteraner enn det vi har sett hos andre nasjoner.
– Dette er viktig kunnskap for både for veteraner og for dem som skal ivareta veteranene.
Petter Iversen, sjef Forsvarets sanitet
Funn fra studien
- 8,4 prosent av norske Afghanistan-veteraner har kliniske sinneproblemer (problematisk sinne). Dette gjør sinne til det desidert største enkeltstående psykiske helseproblemet i denne populasjonen (nest største er søvnløshet, som 5,1 prosent av veteranene lider av).
- Hvis vi legger sammen alle typer psykiske lidelser, sliter 10,4 prosent av alle Afghanistan-veteraner med psykiske helseplager. Men, her er da problematisk sinne ikke tatt med. Merk at alle Afghanistan-veteraner er medisinsk og psykologisk selektert i én eller flere runder, så de utgjør trolig den sunneste delen av den norske befolkningen.
- De som sliter med problematisk sinne, har ofte også flere andre psykiske helseproblemer.
- Problematisk sinne er tett forbundet med å føle skyld og skam knyttet til ting man så/gjorde i utenlandstjenesten.
- Problematisk sinne er også tett forbundet med kroniske smerteplager etter tjeneste i Afghanistan. Dette betyr at vi i større grad må tenke helhetlig og tverrfaglig i behandlingstilbud til veteraner som sliter. En moderne forståelse av kroniske smerter understreker hvordan emosjoner og smerteplager henger tett sammen. Sinne og kroniske smerter kan derfor fort ende opp i en negativ spiral hvor disse to plagene gjensidig forsterker hverandre.
- Forskerne har funnet at de som slutter i Forsvaret etter tjenesten i Afghanistan, har mye større risiko for å utvikle sinneproblemer sammenlignet med dem som fortsetter å tjenestegjøre.
- Hvis man slutter i Forsvaret, ser forskerne at det å opprettholde en forbindelse til Forsvaret gjennom eksempelvis HV-tjeneste, gir nesten like god beskyttelse mot sinneproblemer som det å fortsette å tjenestegjøre i Forsvaret.
Nybrottsarbeid
Forfatterene av studien representerer Forsvarets sanitet, NTNU, UIO, Northern Arizona University, University of Melbourne og US Army. Forskerne har gjort flere oppsiktsvekkende funn. – Dette er viktig kunnskap for både for veteraner og dem som skal ivareta dem, sier sjef for Forsvarets sanitet, Petter Iversen. – Militærpsykolog Andreas Nordstrand og hans medforfattere har her gjennomført et nybrottsarbeid innen kunnskap om veteraner fra internasjonale operasjoner.
Hva gjør Forsvaret med funnene?
– Dette er helt ny kunnskap om Forsvarets veteraner, og det er gjort få lignende studier internasjonalt. Nå vil Forsvaret vurdere hvordan dette skal tas med i videre veteranarbeidet. Samtidig ser en i videre forskning som pågår nå, at veteranarbeid som allerede pågår, ser ut til å ha effekt mot sinneproblematikk.
De kliniske tjenestene med psykologer/psykiatere vil ha et økt fokus på sinneproblematikk, og behandle disse der hvor det er relevant i veteranpopulasjonen.
– Vi vil også samarbeide med sivile helsetjenester for kompetanseoverføring dit, når det gjelder kunnskaper om veteraners sinneproblemer, sier sjef for Institutt for militærpsykiatri og stressmestring i Forsvarets sanitet, Alexander Flaata.
– Forsvaret gir nå ut denne informasjonen nå for nettopp å gjøre den nye kunnskapen tilgjengelig. Både for veteranene, de som jobber med veteran-ivaretakelse og den sivile helsetjenesten, sier sjef Forsvarets sanitet, Petter Iversen.
Helse- og omsorgstjenesten
Helse- og omsorgstjenesten har ansvar for å yte tjenester til tilsatte i Forsvaret og personell fra internasjonale operasjoner, på lik linje med befolkningen for øvrig. Den sivile helse- og omsorgstjenesten inneholder hele spekteret av tilbud fra øyeblikkelig hjelp til planlagt bistand og behandling. Fastlegen har en sentral rolle i det samlede helsesystemet. De regionale helseforetakene (RHF) har ansvar for at det gis forsvarlige spesialisthelsetjenester.
Regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner (2024–2028)
– Det er vanskelig å gjøre noe med noe man ikke vet noe om, og informasjon er derfor første steg. Fremover vil det også være naturlig at dette raskt tas inn i informasjonen som blir gitt til nye veteraner som kommer hjem fra internasjonale operasjoner og internasjonal innsats, sier Iversen.
Viktig med tidlig hjelp
– Ny forskning og innsikt er viktig for at samfunnet skal kunne hjelpe de veteranene som får utfordringer etter utenlandstjeneste. Problematisk sinne påvirker ikke bare veteranene, men også familie og venner. Vi vet også at mange veteraner kvier seg, og venter for lenge, med å oppsøke hjelp. Da har gjerne problemene blitt større og mer sammensatte, og det krever innsats fra flere instanser i samfunnet, sier Forsvarets veteraninspektør Morten Henriksen.
– Det er derfor viktig at de veteranene og deres nærmeste som trenger det, får nødvendig tilrettelagt hjelp tidlig.
Overskygget av PTSD
Sinne som et problem hos veteraner har kun nylig havnet i fokus blant forskere og klinikere, sannsynligvis fordi posttraumatisk stresslidelse (PTSD) tradisjonelt har hatt størst fokus innen veteranforskning. Internasjonalt har det kun blitt gjort noen få større undersøkelser av sinne-problematikken blant veteraner, noe som har gjort at sinne gjerne kalles «den glemte følelsen» innen forskningsfeltet.
Dette ønsket Forsvarets sanitet og Forsvarets veterantjeneste å gjøre noe med, og de støttet derfor dette prosjektet hvor nå den første av en serie artikler på sinne blant veteraner er publisert i det anerkjente tidsskriftet BMC Pscyhology.
Høy svarprosent
– Veteraner er disiplinerte folk, og dette gjenspeiles i svarprosenten i studien, som er på hele 68 prosent, sier Nordstrand.
Dette er et veldig høyt tall når det kommer til helseundersøkelser, og bety at man kan feste lit til at funnene er representativ for hele veteranpopulasjonen.
Om metoden for forskningen og videre forskning
I denne første studien har man gjort en tverrsnitts-undersøkelse. En slik metode egner seg godt for å kartlegge omfanget av problematisk sinne, og avdekke relevante tilknyttede fenomener.
Man er allerede i gang med en oppfølgingsstudie hvor man benytter seg av en metode hvor en følger veteranene over tid for å kunne avdekke utløsende årsaker til problematisk sinne, og ikke minst hva som eventuelt kan forhindre at veteraner får slike problemer.
Men, man kan også støtte seg til tidligere forsking for å forstå noen av funnene i denne aktuelle studien.
Fra før vet man at en militær til sivil overgang utgjør en sårbare fase for en veteran. Man mister en sosial identitet som soldat og/eller offiser, og denne identiteten har ofte en beskyttende effekt i møte med militære traumer.
Videre opplever mange veteraner å føle seg fremmedgjorte fra sivile mennesker når de skal re-integrere seg i et sivilt liv. Dette er ofte et større problem hvis man har med seg mange tøffe opplevelser fra utenlandstjeneste.
Funnene til Nordstrand og kollegaer underbygger dette, og peker på at det kan være en god ide å stå i tjeneste en stund etter utenlandstjeneste, evt hvis man ikke har mulighet til det så viser funnene at det kan være et godt alternativ å melde seg til HV tjeneste.
– Forsvaret har alltid behov for erfarne folk i HV, så her er det en mulig vinn-vinn-situasjon, sier Nordstrand.
Er du selv Afghanistan-veteran og har behov for hjelp?
- For å ha noen å snakke med: Ring Grønn linje 800 30 445.
- For helsehjelp: Forsvaret anbefaler å benytte fastlege. Fastlegen kan ved behov henvise deg til videre hjelp. Ønsker du råd og veiledning fra militærpsykolog, ber vi deg ta kontakt med Stressmestringsteamet i Oslo.
