Offiserane har krigsskuleutdanning eller akademisk utdanning og kvalifiseringskurs. Dei følgjer dei tradisjonelle gradene frå fenrik til general eller admiral. Gradene samsvarar med NATOs gradssystem (OF1–9).
![Nye distinksjoner (fv.) Sersjantmajor Luftforsvaret, Flaggmester Sjøforsvaret og Sersjantmajor Hær / New distinction (fl.) Sergeant major Airforce, Master chief petty officer Navy and Sergeant major Army.](_/image/66f11dd7-5111-421e-9770-35700d2b8031:52cdea10d4a2ae396ee9a705b372782c54dfca7d/block-1024-682/20151105OST_5522.jpg?quality=70)
Militære grader
Militære grader skil mellom offiserar, spesialistar og meinige soldatar. Dei fortel òg kva slags ansvar og kommandorang ein soldat har.
Du har kanskje høyrt uttrykket «å stige i gradene»? I Forsvaret har vi eit ordre- og kommandobasert system, og militær rang og grad er grunnleggande i dette systemet.
Ute i felt og strid kan det vere livsviktig at kommandoar og meldingar kjem kjapt fram, og at mottakaren forstår dei rett. For å sikre dette, trengjer vi avklarte kommandolinjer og tydelege rangordningar.
Forsvaret har to karrierestigar for militært tilsette: ein for offiserar, og ein for spesialistar. Dei to karrierestigane er sidestilte, men dei har kvart sitt system med grader og uniformsmerker – også kalla distinksjonar.