Medaljer

Ønsket og behovet for å kunne anerkjenne spesiell innsats har eksistert siden før vår tidsregning. Allerede antikkens grekere og romere dekorerte sine borgere med en synlig anerkjennelse for spesiell innsats. Det virker litt unorsk å løfte frem grupper og enkeltindivider som har gjort en spesiell innsats. Unntaket er vel kanskje våre idrettshelter som løftes frem når de har prestert. 

De siste 10 årene har fokuset
 på medaljer og dekorasjoner økt internt i Forsvaret og i samfunnet for øvrig. Dette er en ønsket endring og det er trolig flere grunner til denne endringen. For det første har anerkjennelse
i form av medaljer en politisk forankring i Regjeringens handlingsplan – I tjeneste for Norge (2011). Dette ble innført for å løfte veteransaken nasjonalt. Her står det blant annet at; 

«Dekorasjoner og medaljer er en viktig del av anerkjennelsen for fremragende innsats i krig og krevende operasjoner på vegne av Norge. Samtidig understreker tildelingen av slike utmerkelser oppdragets eller hendelsens legitimitet, noe som er vesentlig for alle som har deltatt i utførselen.» 

Den politiske forankringen har gjort det lettere å prioritere en større satsning innenfor dekorasjonsfeltet, og med det øke omfanget av anerkjennelse til våre soldater for deres innsats. For det andre har våre erfaringer fra Afghanistan med flere falne og sårede i strid, samt flere som har utført fremragende ledelse og utvist mot
i stridssituasjoner, også bidratt til å fremme viktigheten av å anerkjenne vårt personell. Anerkjennelsens
verdi for soldaten, pårørende
og storsamfunnet har blitt mer bevisstgjort i hele Forsvaret. For det tredje har Stortingets beslutning om at Frigjørings- og veterandagen skulle markeres samlet fra 1996 også hatt en betydning. Her kom det virkelige løftet først i 2011, da markeringene fikk en høyere profil. 

Den 8.mai 2011 ble en merkedag for dekorasjonsfeltet i Norge. Da ble Krigskorset med sverd overrakt til Trond Bolles familie. Han var den første soldaten som ble dekorert med Krigskorset med sverd for innsats etter andre verdenskrig. På samme dato ble det også overrakt Krigskorset med sverd til Eirik Kristoffersen og Jørg Lian. Alle ble dekorert for sin særlig fremragende innsats under farefulle oppdrag i Afghanistan. I flere år ble det kun gjennomført medaljeseremonier ved Akershus festning. De siste fem årene har det blitt gjennomført stadig flere medaljeseremonier landet rundt på 8. mai. I 2019 ble det gjennomført medaljeseremonier på 64 forskjellige steder i Norge. Denne lokale aktiviteten har ført til flere henvendelser om medaljer til Forsvaret.

Tre hovedtyper medaljer

Forsvaret har grovt sett tre hovedtyper medaljer:

• Deltakermedaljer
• Strids- og bragdmedaljer
• Fortjenstmedaljer

Hver medaljetype har sin egen historie og samlet utgjør de det helhetlige systemet vi har etablert i dag. Her følger en kort oppsummering: 

Dagens tradisjon med å anerkjenne deltakelse i internasjonale operasjoner kan man si har sitt utspring i Deltagermedaljen, som ble innstiftet i september 1945. Medaljen var en anerkjennelse av de som deltok i frihetskampen under andre verdenskrig.

Tradisjon med å hedre de som stod i tjeneste over lang tid strekker seg lengre tilbake. Norges Vel sin medalje for lang og tro tjeneste ble innstiftet allerede i 1888.

Forsvaret startet med å innstifte
de fire vernedyktighetsmedaljene
 og Forsvarsmedaljen i 1982. Vernedyktighetsmedaljene er registrert overrakt 386 412 ganger, og finnes dermed i mange hjem landet rundt. For de av oss som valgte en karriere 
i Forsvaret, ble etterhvert også Forsvarsmedaljen en medalje som flere av oss ble kjent med. I 2000
 ble en ny deltakermedalje innstiftet; Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner (populært kalt INTOPS- medaljen). Den skulle bidra til å anerkjenne innsatsen til de som valgte å tjenestegjøre i operasjoner
i utlandet. Ved innstiftelsen ble det besluttet at denne skulle ha tilbakevirkende kraft til 1947. Unntaket var de som tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden og NORMASH i Korea. Disse ble unntatt fordi de allerede hadde mottatt en medalje for sin tjeneste. Allerede i 2001 ble statuttene endret slik at all tjeneste fra 1947 skulle godkjennes. I denne perioden hadde over 80 000(!) soldater tjenestegjort for Norge i en internasjonal operasjon. 

I år 2005 innstiftet forsvarssjefen Forsvarets operasjonsmedalje. Denne kommer i mange varianter, hvor båndstripen får farger etter hvor operasjonen finner sted, mens mynten ellers er lik. Operasjonsmedaljen fikk ikke tilbakevirkende kraft, med noen få unntak. Medaljen ble opprettet for å anerkjenne de som tjenestegjorde i avdelingsforband, det vil si der Norge hadde større styrkebidrag. Litt forenklet kan man si at INTOPS-medaljen og Forsvarets operasjonsmedalje er den samme medaljen. De som har tjenestegjort før 2005 mottar INTOPS-medaljen. De fleste som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner etter
2005 mottar en av Forsvarets operasjonsmedaljer. Unntaket er de som tjenestegjør som observatører eller selvstendige stabsoffiserer. Disse mottar fortsatt INTOPS-medaljen. Forsvarssjefen har et viktig prinsipp når det gjelder dekorering; Personell skal kun tildeles én nasjonal medalje for én innsats. Det vil si at man enten tilkommer INTOPS-medaljen eller Forsvarets operasjonsmedalje.

Strids- og bragdmedaljer er medaljer som tildeles individuelt for spesiell innsats i en enkelthendelse, eller flere hendelser. Mot og/eller ledelse i strid ut over det man
kan forvente kan vurderes for en stridsdekorasjon. I tillegg kan Forsvarets medalje for edel dåd vurderes tildelt den som med fare for eget liv har gjort en redningsdåd. Denne medaljen kan tildeles for hendelser både i strid og i fred. 

Under andre verdenskrig ble Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen innstiftet. Regjeringen besluttet å stanse tildelingen av
disse medaljene i 1949. I løpet av 1980-årene fikk krigsseilerne økt fokus, og det ble åpnet for dekorering av disse. Et massivt arbeid førte til at over 20 000 krigsseilere ble dekorert med Krigsmedaljen i løpet av 1980-tallet. Anerkjennelsen kom sent, men den kom. (Kilde: Norske krigsdekorasjoner, Henriksen et al, 2017). På begynnelsen av 1980-tallet økte også fokuset på dekorasjoner internt i Forsvaret. 

I 1982 ble Forsvarets medalje
for edel dåd innstiftet. Dette var en medalje som i flere år dekket et behov for å anerkjenne mot. Medaljen ble også delvis tildelt personell som ble såret eller falt i strid. De siste årene har medaljen blitt tildelt personell
for å ha bidratt til å redde liv eller avverget skade på materiell eller eiendom, under fare for eget liv, under tjeneste i Norge. 

Det ble i mange år jobbet for å gjeninnføre stridsdekorasjonene fra andre verdenskrig, uten at dette lyktes. Av den årsak innstiftet forsvarssjef Diesen Militærkorset med og uten sverd som en stridsdekorasjon 15. juni 2005. Militærkorset ble aldri godkjent av H.M. Kongen. Da de
tre statsrådmedaljene fra krigen ble gjeninnført, ble Militærkorset med og uten sverd konvertert til en av de tre stridsdekorasjonene fra statsråd. Den siste konverteringen ble gjennomført 8. mai 2014. Etter dette er det ikke tillatt å bære Militærkorset til uniform. 

I 2009 ble Krigskorset med sverd gjenopptatt. Totalt er det tildelt ni Krigskorset med sverd for innsats etter andre verdens krig. Krigskorset med sverd er Norges høyeste utmerkelse.

I 2009 ble Forsvarets innsatsmedalje med og uten rosett gjenåpnet. Den ble nå en ren stridsdekorasjon, og mynten byttet farge fra bronse til forgylt. De første årene ble Forsvarets innsatsmedalje Afghanistan benyttet. Fra 2012 har det kun blitt overrakt Forsvarets innsatsmedalje uten kobling til land eller operasjonsområde. 

I 2010 ble St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen gjenopptatt ved kongelig resolusjon. Etter andre verdenskrig er det tildelt 19 St. Olavsmedaljen med ekegren og 35 Krigsmedaljer. 

Personer som kan kvalifisere til
en strids- eller bragdmedalje må innstilles av noen som kan bekrefte hendelsen, og innsatsen som er lagt ned. Alle kan foreslå kandidater, men innstillinger skal sendes tjenestevei for påtegning fra høyere nivå. 

Siste gruppe er fortjenstmedaljer. Fortjenstmedaljer kan tildeles individuelt for en betydelig innsats, ut over det forventede. Som ved stridsdekorasjonene er det avgjørende punktet at den enkelte faktisk blir innstilt. Både kollegaer og sjefer kan skrive en innstilling, men den skal påtegnes av høyere nivå. Innstillingene behandles av et dekorasjonsråd, som gir sin anbefaling til forsvarssjefen eller aktuelle sjef. 

I 1970 innstiftet Forsvaret Heimevernets fortjenstmedalje. Den ble godkjent av H.M. Kong Olav V i 1971. Dette ble den første fortjenstmedaljen i Forsvaret. 

I 1982 ble Forsvarsmedaljen med laurbærgren innstiftet. Dette er en fortjenstmedalje som kan tildeles for fremragende innsats for Forsvaret. 

Forsvarsmedaljen (uten laurbærgren) tildeles primært for tjenestetid, men den kan også tildeles for fortjenstfull innsats for Forsvaret. Forvarsmedaljen som fortjenstmedalje er tildelt utenlandsk personell og personell utenfor Forsvaret som på særlig måte har støttet det norske forsvar. 

I 2010 ble Forsvarets hederskors innstiftet. Dette er den eneste offisielle dekorasjon i Norge
som er nummerert. Medalje nr. 1 ble overrakt Gunnar Sønsteby,
for hans fremragende innsats for forsvarssaken etter krigen. Så
langt er det overrakt 22 Forsvarets hederskors. Dette er en medalje som henger svært høyt. 

I 2017 innstiftet forsvarssjefen Hærens-/Sjøforsvarets-/Luftforsvarets- og Etterretningstjenestens fortjenstmedalje. Disse ble godkjent av H.M. Kong Harald V 22. mai 2017. I januar 2018 overrakte sjef Etterretningstjenesten den første av disse medaljene. I løpet av 2018 overrakte aktuelle styrkesjefer alle sin første fortjenstmedalje. Så langt vi vet var det Luftforsvaret som kom med de første fremstøtene for at det skulle innstiftes flere fortjenstmedaljer. Fortjenstmedaljene rangerer som én medalje på Slottet sine lister. Det vil si at det kun er mulig å motta en av disse fem fortjenstmedaljene. De respektive styrkesjefer er gitt fullmakt av forsvarssjefen til å tildele sine fortjenstmedaljer.

Mønstringsherre

H.M. Kongen er mønstringsherre når det overrekkes Krigskorset med sverd. Forsvarssjefen er mønstringsherre når det overrekkes øvrige strids- og bragddekorasjoner, samt Forsvarets hederskors. Forsvarsmedaljen med laurbærgren overrekkes ofte av forsvarssjefen. Forsvarsmedaljen og vernedyktighetsmedaljen overrekkes oftest av nærmeste avdelingssjef. INTOPS-medaljen og Forsvarets operasjonsmedalje overrekkes oftest ved hjemkomst etter innsats i utlandet. Det er ofte to- eller tre-stjerners general eller admiral som står for overrekkelsen. Som regel deltar også regjeringen med en statsråd på disse medaljeseremoniene.

Ettertildeling – intops-medaljen – den store driveren nasjonalt

Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner ble som nevnt tidligere innstiftet
9. oktober 2000. Den ble gitt tilbakevirkende kraft til 1947.
I denne perioden hadde Norge
fått over 80 000 veteraner fra internasjonale operasjoner. Nå kunne de dekoreres med en medalje for tjenesten. Med god hjelp fra flere av veteranorganisasjonene og spesielt forløperen til NVIO, FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF) og Tysklandsbrigadens veteranforening, ble det i løpet av 7–8 år overrakt over 30 000 medaljer. 

I dag jobber Forsvarets veterantjeneste fortsatt med ettertildeling av INTOPS-medaljen, og tendensen er økende. Statistikken taler for seg selv når det i 2013 ble overrakt 7 medaljer, mens tallet i 2018 var 2720. De aller fleste av
disse veteranene som nå mottar medalje tjenestegjorde i internasjonale operasjoner i perioden 1947–2000.
I denne perioden var tidskravet for
å motta medaljen seks måneders tjeneste. Hvis du selv har deltatt i internasjonale operasjoner i seks måneder, og du ikke har mottatt INTOPS-medaljen, kan du søke
om denne på www.forsvaret.no/ medaljer. Kjenner du noen som har tjenestegjort utenlands i samme periode kan du også søke på deres vegne. Det forutsettes at du da har spurt om de faktisk vil ha medaljen. Det er noen som ikke ønsker denne oppmerksomheten. Det må vi respektere.

Hvordan søke eller innstille noen til en medalje?
Som ved strids-og bragdmedaljene, må det det skrives og sendes inn innstillinger hvis noen skal kunne vurderes til en fortjenstmedalje. Forslag til kandidater kan sendes inn via skjemaet. Innstillinger til Etterretningstjenestens og grenenes fortjenstmedaljer kan også benytte dette søknadsskjemaet. Hvis det er gradert informasjon i innstillingen må dette avklares direkte med FVT/ Dekorasjonsseksjonen. 

Her, som ved alle dekorasjonssaker, er det et krav til dokumentasjon og sporbarhet. Dette er et viktig prinsipp som alltid ligger i bunn. Alle saker som rettes til Forsvarets forskjellige dekorasjonsråd, og den videre saksbehandling blir arkivert gjennom Forsvarets arkivsystem. Sakene blir unntatt offentlighet. Det vil si at de som innstiller og skriver påtegninger skal være trygge på at deres identitet og påtegning ikke skal komme på avveie. Hvis du vurderer å innstille noen til noen av medaljene som trenger rådsbehandling er det klokt å ikke informere den som innstilles til en medalje. Skulle en kandidat være kjent med at han eller hun er foreslått tildelt Krigskorset med sverd, skapes det fort en forventning hos vedkommende. Blir sluttresultatet derimot at kandidaten ikke når opp til å få en stridsdekorasjon i det hele tatt, blir fallhøyden stor og skuffelsen deretter. Oppfordringen blir derfor; ta hensyn og vis diskresjon ved, og ikke spre at du har innstilt en person til en dekorasjon.

Dekorasjonsrådene og deres funksjon

I 2008 besluttet Forsvarssjefen å dele Forsvarssjefens medaljeråd i to. Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd (FSDR) og Forsvarssjefens dekorasjonsråd (FDR) ble opprettet. Begge rådene har rådsmedlemmer fra forsvarsgrenene. Prinsippet
om kontinuitet i rådene er
viktig for å kunne nivellere de enkelte medaljesakene opp mot hverandre. Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet og Etterretningstjenesten har sine egne dekorasjonsråd.

Gruppeinndeling og rangering

Alle medaljer som er godkjent båret på uniform er inndelt i følgende grupper:


1. Medaljer og ordener som er godkjent av HM Kongen.
2. Dekorasjoner tildelt av utenlandske statsoverhoder.
3. Medaljer tildelt av FN, NATO, EU og tilsvarende organisasjoner.
4. Andre norske medaljer.
5. Andre utenlandske medaljer.
6. Norske ferdighetsmedaljer.
7. Utenlandske ferdighetsmedaljer.

Dekorasjoner i gruppe 1, er godkjent av H.M. Kongen, og har bæreplikt. Øvrige medaljer oppfordres man til å bære. Rangeringen av alle medaljer i gruppe 1 fremkommer på www.kongehuset.no. På www.forsvaret.no/medaljer står rangeringen av de vanligste medaljene som er tildelt norsk personell. Fremkommer ikke den aktuelle medaljen så er det bare å sende en e-post til postmottak@mil.no.

Bruk og bæring av medaljer

De siste årene har medaljer som en synlig anerkjennelse fått større oppmerksomhet. Denne anerkjennelsen kan vi alle bidra til å øke ved å bære de medaljene vi er tildelt. Store medaljer kan bæres til dress, blazer og bunad. Miniatyrmedaljer brukes til kjole og hvitt, samt smoking. For øvrig vises det til den respektive grens uniformsreglement. 

Det er god skikk og bruk å bære sine medaljer på for eksempel 8. og 17. mai. I tillegg er det naturlig å bære disse ved offisielle militære tilstellinger. 

Finn frem dine medaljer, monter de og bær de på neste 8.mai!

 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Forsvarets seniorforbunds medlemsblad nr. 2 – 2019.