Emneside for ING3213 Ledelse av ingeniøroperasjoner

Hva lærer du

Emnet Ledelse av ingeniøroperasjoner utgjør en større praksismodul for anvendelse og videreutvikling av kunnskap og ferdigheter lært gjennom de første årene av studiet. Kadettene skal rekognosere, prosjektere og planlegge gjennomføring av konkrete ingeniørarbeider i felt, for så å organisere og lede en ingeniørenhet i utførelsen av arbeidet. Kadettene vil også få en utvidet forståelse av profesjonsgrunnlaget for ingeniøroffiserer i et internasjonalt samarbeid gjennom en studietur der fokuset er ingeniørroller og ingeniøroppgaver i en internasjonal ramme.

Hensikten med emnet er å gjøre kadettene i stand til å planlegge, prosjektere, budsjettere og gjennomføre relevante praktiske ingeniørprosjekter i et samarbeidsmiljø med andre aktører. Kadettene skal også tilegne seg kunnskaper i å operere i et multinasjonalt miljø, og samarbeide rundt prosjekter med nære allierte.

  1. Kunnskap

    Etter fullført emne har kandidaten

    • kunnskap innen helhetlig systemtenkning

    • kjennskap til krav, metoder og verktøy for teknisk beskrivelse og arbeidstegninger

    • Bred kunnskap om teorier og metoder for prosjektledelse, herunder planlegging, organisering, oppfølging og ledelse av ingeniøroperasjoner

    • kjennskap til Forsvarets konsepter for stillingsbygging og fortifikasjon både praktisk og teoretisk

    • kunnskap om krav og løsninger som nyttes i forbindelse med Aerodrome Damage Repair (ADR)

    Ferdigheter

    Etter fullført emne kan kandidaten: 

    • anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg

    • Bruke begreper og metoder knyttet til styring og ledelse av ingeniøroperasjoner i felt

    • gjennomføre en rekognosering med innsamling av relevant informasjon i felt

    • omsette kunnskap fra tekniske spesialiseringsemner til praktisk utførelse i felt

    Generell kompetanse

    Etter gjennomført emne kan kandidaten:

    • planlegge, lede og gjennomføre en ingeniøroperasjon i et internasjonalt miljø og vurdere om det har blitt utført på en hensiktsmessig måte

    • dele sine kunnskaper og presentere og kommunisere utført arbeid gjennom dokumentasjon med hovedfokus på relevans for Forsvaret

    • kjenne til den historiske utviklingen innenfor ingeniørfagfeltet generelt og den teknologiske utviklingen i ingeniørvåpenet spesielt. 

    • vurdere etiske, miljømessige, økonomiske og helsemessige konsekvenser innenfor fagfeltet i et livsløpsperspektiv

  2. Emnet er bygget opp som en felles læringsaktivitet for begge spesialiseringene (MilAnlegg og MilGeo) i ingeniørprogrammet. Emnet gjennomføres som prosjekt- og problembasert læring og bygges opp gjennom en kombinasjon av klasseromsundervisning, praksismoduler og stor grad av egenstudie. Vurdering av emnet vil gjøres gjennom en prosjektoppgave som skal løses gjennom gruppearbeid og diskusjoner. Oppgaven vil presenteres som et oppdrag i form av en ordre som kandidatene skal jobbe med gjennom hele emnet. Oppgaven vil være tema for diskusjon gjennom forelesningene.

    Emnet er inndelt i følgende tre moduler:

    Praksismodul 1 skal kadettene rekognosere, prosjektere og planlegge gjennomføring av konkrete ingeniørarbeider i felt, herunder gjøre nødvendige forberedelser til å starte gjennomføring av ingeniørarbeidene.

    Praksismodul 2 skal kadettene organisere og lede en ingeniørenhet i utførelsen av arbeidet planlagt i modul 1. Modul 2 vil normalt ha en varighet på inntil tre uker og avsluttes med innlevering av dokumentasjon på utført arbeid i henhold til retningslinjer. Arbeidet foregår i tett samarbeid med blant annet Forsvarsbygg og ulike avdelinger i Hæren.

    Praksismodul 3 skal kadettene gjennomføre en studietur der fokuset er ingeniørroller og ingeniøroppgaver i en internasjonal ramme, primært i NATO. Praksismodulen vil gi kadettene kjennskap til internasjonalt samarbeid, og vil gi en utvidet forståelse av profesjonsgrunnlaget for ingeniøroffiserer.

    • Andersen, E. S. Grude, K.V. Haug, T. (2015) Målrettet prosjektstyring. NKI Forlaget (kap. 1-8, 10-11)

    • Forsvarets Overkommando / Hærstaben (1982) UD 9-13-1 Feltarbeider alle våpen, Planlegging og ledelse.

    • Forsvarets Overkommando / Hærstaben (1982) UD 9-13-2 Feltarbeider alle våpen, hefte 2, Fortifikasjon. 

    • Hærens våpenskole (2010) Håndbok for kamuflasje

    • Hærens våpenskole (2017) Håndbok Plan og beslutningsprosess - kompani og eskadron Hefte 2

    • Hærens våpenskole (2019) Håndbok i ingeniørrekognosering

    • Hærens våpenskole (2021) Håndbok for planlegging av ingeniørstøtte på tropps- og kompaninivå

    • Hærens våpenskole (2011) Håndbok for maskintroppen i felt

    • Forsvaret (siste oppdaterte digitale versjon) UD 2-1 Forsvaret sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

    • Forsvarsbygg (2018) Håndbok for skyte- og øvingsfelt 2020-2022

    • Baseforsvarsskvadronen (1999) Airfield Damage Repair Undervisningskompendium

    • NATO standardization office (2016) STANAG 2929 Airfield damage repair AATMP-03

    • Forsvaret (2020)  Forsvarets grunnsyn på ledelse

  3. Vurdering

    Vurderingsform: Mappevurdering av forprosjektrapport og komplett prosjektrapport. Den praktiske gjennomføring vil også vurderes. Gjennomføres som gruppearbeid med en individuell del.

    Varighet: Hele emnets varighet

    Karakterskala: Bestått / ikke bestått

    Hjelpemidler: Alle hjelpemidler tillatt

  4. Emner ved FHS evalueres regelmessig som en del av høgskolens kvalitetssystem. Studentevaluering er en del av dette arbeidet og kadettene vil bli bedt om å delta i evaluering av emnet i etterkant av gjennomført undervisning og vurdering.