Emneside for MAFE4211 Geopolitikk i det 21. århundret
Hva lærer du
Dette emnet viser hvordan klassisk geopolitikk fortsatt har stor relevans for staters atferd i det 21. århundret. Samlet skal emnet gi studentene et helhetlig bilde av hvordan geopolitikk påvirker strategi på tre nivåer: i) Staters storstrategi, atferd og sikkerhetspolitikk; ii) Staters forsvarspolitiske prioriteringer; iii) Militærstrategiske prioriteringer, med hensyn til doktrine, taktikk, logistikk og våpensystemer. Emnet vektlegger geopolitikkens betydning for Norge på alle disse tre nivåene.
Studentene skal fordype seg i hvordan geopolitiske forhold påvirker innretning og bruk av militærmakt. Emnet skal videreutvikle studentenes forståelse for hvordan geopolitiske utviklingstrekk innvirker på utformingen av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Emnet har en tredelt struktur:
- Emnets første del innledes med å definere geopolitikk fra et klassisk perspektiv med vekt på geografi, makt og teknologisk utvikling. Det teoretiseres og vises hvordan staters geografiske plassering i forhold til supermakter/stormakter, handelsruter og ressurser, og samspillet mellom geografi, makt og teknologi, har betydning for militærmaktens fem domener; land, sjø, luft, rom og cyber. Deretter tar denne delen for seg hvordan geopolitikken påvirker storstrategi, militærstrategi, doktrine, krig og konflikt.
- Emnets andre del belyser hvordan geopolitikk påvirker stormakters og supermakters atferd og strategier i et historisk og nåtidsperspektiv, samt i et fremtidsscenario hvor relasjonene mellom USA, Russland og Kina vektlegges.
- Emnets tredje og siste del har som hovedanliggende å belyse hvordan geopolitiske utviklingstrekk legger avgjørende rammebetingelser for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Geopolitikkens betydning for norsk forsvarsplanlegging analyseres og her utdypes også sentrale sider ved geopolitikkens relevans for avskrekking, alliert støtte og tenkning om, rammer for og tilnærming til bruk av norske militære styrker.
-
Kunnskap
Etter fullført emne kan studenten:
- inngående forstå og analysere klassisk geopolitikk.
- redegjøre for de viktigste geopolitiske utviklingstrekk gjennom det 20. århundret og frem til i dag.
- analysere hvordan samspillet mellom geografi, makt og teknologi påvirker krig, konflikt, staters atferd, strategi og bruk av militærmakt.
- inngående redegjøre for hvordan geopolitikken påvirker stormakters atferd; historisk, under den kalde krigen, og i dag.
- drøfte hvordan geopolitiske utviklingstrekk de siste 2-3 tiår har endret forholdet mellom stormaktene, inkludert forståelse av hvordan Kinas vekst endrer relasjonene mellom USA, Kina og Russland.
- inngående forstå de geopolitiske konsekvensene av at senteret for USAs rivalisering med Kina i all hovedsak vil være et maritimt teater, i Det indiske hav og Stillehavet.
- inngående analysere hvordan teknologiske trender (kjernevåpen, langtrekkende missiler, rom, cyber, kunstig intelligens) endrer geopolitikken og anvendelse av militærmakt.
- redegjøre for Norges geopolitiske rammebetingelser, og hvordan disse har endret seg gjennom to verdenskriger, kald krig, ‘out of area’-operasjoner, og frem til i dag.
- analysere hvordan endringer i makt og teknologi i det internasjonale systemet nå utfordrer Norges sikkerhetspolitiske rammebetingelser, Norges forhold til USA, NATOs rolle i en USA- Kina dominert verdensorden, og hvilke konsekvenser dette har for norsk forsvarspolitikk og anvendelse av militærmakt, både hjemme og ute.
- på avansert nivå vurdere strategiske alternativer for Norge i lys av geopolitiske utviklingstrekk, med hensyn til storstrategi, forsvarspolitikk og militærstrategiske prioriteringer, doktrineutvikling og våpensystemer.
Ferdigheter
Etter fullført emne kan studenten:
- selvstendig analysere hvordan geopolitiske utviklingstrekk påvirker staters sikkerhetsatferd og strategier, med vekt på Norge sett i en alliert sammenheng, og militærmaktens muligheter og begrensninger.
- vurdere hvordan geopolitikken (samspillet mellom geografi, makt og teknologi) utgjør viktige rammebetingelser og forutsetninger for norsk militær beslutningstaking på strategisk og operasjonelt nivå.
- analytisk bearbeide og formidle forskningsbasert kunnskap om hvordan geopolitikken påvirker strategi på tre nivåer: staters storstrategi; staters forsvarspolitiske prioriteringer; og militærstrategiske prioriteringer.
- analytisk kombinere forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om geopolitikk på strategisk og operasjonelt nivå.
Generell kompetanse
Etter fullført emne kan studenten:
- reflektere selvstendig over og diskutere militærmaktens muligheter og begrensninger i lys av geopolitiske utviklingstrekk og hvordan disse legger føringer for strategi, på storstrategisk nivå, forsvarspolitisk nivå, og militær-operasjonelt nivå.
- analysere samspillet mellom geografi, makt og teknologi og bidra med relevant fagkompetanse i beslutningsprosesser som berører sikkerhets- og forsvarspolitikk, herunder kunne fremme velfunderte strategiske og fagmilitære vurderinger innenfor ulike geopolitiske rammebetingelser.
-
Emnet organiseres i form av seminarundervisning, med en kombinasjon av forelesninger og gruppediskusjoner. Det legges opp til aktiv deltakelse fra studentene, inkludert gjennom oppgaver knyttet til pensum som skal fremføres, diskuteres og forsvares i grupper.
-
Gjeldende litteraturliste for 2025 Vår finner du i Leganto
-
Arbeidskrav:
Alle studentene skal presentere en pensumtekst i plenum og forsvare den i diskusjon med emneansvarlige og medstudenter. Vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Vurdering:
Hjemmeeksamen over tre dager (inntil 3000 ord, ekskl. litteraturliste). Vurderingsuttryk: A-F.
