Emneside for MAVE4220 Russisk forsvars- og sikkerhetspolitikk
Hva lærer du
Emnet har som mål å gi grunnlag for selvstendig refleksjon over Russland som forsvars- og sikkerhetspolitisk aktør. Utgangspunktet er dagens situasjon: Russland har brutt med kjernen i etterkrigsordningen i Europa - grensenes ukrenkelighet og respekten for staters suverenitet. Hvordan kan dette forstås? Hvorfor bruker Russland, som første stormakt i Europa siden andre verdenskrig, militærmakt til territoriell ekspansjon?
Emnet gir studentene en innføring i trekk ved, og grunnlaget for, russisk utenrikspolitisk og forsvars- og sikkerhetspolitisk tenkning og praksis. Det gis en introduksjon til historiske bakgrunnsfaktorer, samt til ideologiske, innenrikspolitiske og internasjonale faktorer som kan bidra til å forstå dagens situasjon. Emnet ser også på spørsmålet om Putin-regimets maktgrunnlag. Studentene får en introduksjon til russisk militær strategi og sentrale russiske militærstrategiske begreper. Russisk bruk av militærmakt drøftes, deriblant i sammenheng med asymmetriske og ikke-militære virkemidler som brukes i kombinasjon for å nå militære og politiske målsetninger. Ulike syn og forklaringstyper vil bli presentert og diskutert.
Emnet passer for studenter både med og uten forkunnskaper om Russland. Emnet er frittstående, men bygger videre på deler av læringsutbyttet fra MAKE4102 Politikk og strategi. Studentene får et bredt kunnskapsgrunnlag for forståelsen av Russland som sikkerhetspolitisk aktør og derved innsikt i forhold som påvirker norsk sikkerhetspolitikk på fundamentalt vis. Når dette skrives, er den videre utviklingen i krigen i Ukraina uviss, deriblant forholdet mellom Russland og Ukrainas vestlige støttespillere. Den detaljerte utformingen av innholdet i emnet vil derfor måtte skje nærmere emnestart.
-
Kunnskap
Etter fullført emne har studenten:
-
innsikt i sentrale trekk ved det dominerende russiske synet på internasjonal politikk og Russlands plass i verden
-
kunnskap om historiske, ideologiske, innenrikspolitiske og internasjonale faktorer som påvirker russisk forsvars- og sikkerhetspolitikk
-
forståelse av hovedtrekkene i russisk forsvars- og sikkerhetspolitikk
-
innsikt i sentrale trekk ved russisk trusselpersepsjon
-
kunnskap om hovedtrekkene i russisk militærstrategi
-
spesialisert kunnskap om den russiske tilnærmingen til bruk av militærmakt i kombinasjon med ikke-militære virkemidler
Ferdigheter
Etter fullført emne kan studenten:
-
analysere særtrekk ved russisk sikkerhets- og forsvarspolitikk, deriblant ut fra russiske historiske, ideologiske og politiske forutsetninger
-
anvende de viktigste russiske strategiske begrepene i analysen av hovedlinjer i russisk sikkerhets- og forsvarspolitikk
-
se Russlands militære virkemidler og målsetninger i sammenheng med ikke-militære virkemidler og målsetninger
Generell kompetanse
Etter fullført emne har studenten:
-
forståelse av Russland som sikkerhetspolitisk aktør
-
evne til å analysere russisk sikkerhetspolitikk ut fra et russisk perspektiv
-
evne til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye hendelser og utviklingstrekk der Russland er involvert
-
-
Emnet vil i stort omfang være basert på ulike former for seminarer og gruppearbeid, der selvstendig arbeid med pensumtekster vil være et viktig utgangspunkt. Det vil være et begrenset innslag av kateterforelesninger. Ordningen forutsetter at studentene deltar aktivt i undervisningen. Pensumlisten vil inneholde tekster av vestlige og russiske forfattere, samt et utvalg oversatte russiske originaltekster. Emnet vurderes gjennom ett skriftlig arbeid. Studentene skriver et 3000 ords individuelt paper med tematikk som velges ut i samråd med emneansvarlig. Studentene vil få veiledning i arbeidet.
-
Lenke til Leganto:
https://bibsys-xg.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_FHS/lists/2853520300002275
Adamsky, D. (2015). Cross-domain Coercion: the Current Russian Art of Strategy. IFRI Security Studies Center. 40 sider
Bäcker, Roman & Joanna Rak (2022). "Why did Putin go too far? The rationality of Vladimir Putin’s decision to begin a war with Ukraine". SOCIETY REGISTER 2022 / 6(3): 57-72 ISSN: 2544-5502 DOI: 10.14746/sr.2022.6.3.04, 12 sider.
Götz, Eilias & Michael McFaul (2021). "Correspondence .The Power of Putin in Russian Foreign Policy". International Security. Vol. 46, No. 1 (Summer 2021), pp. 196-200, https://doi.org/10.1162/isec_c_00414, 5 sider.
Greeene, Samuel A. & Graeme Robertson (2020). "Affect and Autocracy: Emotions and Attitudes in Russia after Crimea Samuel". Perspectives on Politics. Volume 20 , Issue 1 , March 2022 , pp. 38 - 52, 15 sider.
Greene, Samuel E. & Graeme B. Robertson (2019). Putin vs. the people. The perilous politics of a divided Russia. Yale UP. 230 sider
HUTCHESON, Derek S & BO PETERSSON (2016). "Shortcut to Legitimacy: Popularity in Putin’s Russia". EUROPE-ASIA STUDIES, 2016 Vol. 68, No. 7, September 2016, 1107-1126. 20 sider
Jonsson, O. 2019. The Russian understanding of war. Blurring the Lines between War and Peace. GUP. 150 sider., online
Kanet, R. E. (2019). "Russian Strategic Culture, Domestic Politics and Cold War 2.0". European Politics and Society, 20(2), 190-206. , 16 sider
Kramer, Mark (2019-2020). «The Soviet Legacy in Russian Foreign Policy", POLITICAL SCIENCE QUARTERLY | Volume 134 Number 4 2019-20 | www.psqonline.org, pp. 585-609. 25 sider
Ledeneva, A. V. (2013). "Russia's Practical Norms and Informal Governance: the Origins of Endemic Corruption". Social Research: An International Quarterly, 80(4), 1135-1162. , 28 sider
Mamonova, Natalia (2019). "Understanding the silent majority in authoritarian populism: what can we learn from popular support for Putin in rural Russia?", The Journal of Peasant Studies, 46:3, 561-585, DOI: 10.1080/03066150.2018.1561439, 25 sider
McFaul, Michael (2020), "Putin, Putinism, and the Domestic Determinants of Russian Foreign Policy", International Security, Vol. 45, No. 2 (Fall 2020), pp. 95-139, https://doi.org/10.1162/isec_a_00390, 46 sider
McFaul, Michael & Stephen Sestanovich & John J. Mearsheimer (2014). "Faulty Powers: Who Started the Ukraine Crisis?" Foreign Affairs, NOVEMBER/DECEMBER 2014, Vol. 93, No. 6 (NOVEMBER/DECEMBER 2014), pp. 167-178, 12 sider
Mearsheimer, John J. (2014). "Why the Ukraine Crisis Is the West's Fault. The Liberal Delusions That Provoked Putin". Foreign Affairs (September/October), pp. 77-89. 13 sider
Renz, B. 2018. Russia’s Military Revival. Wiley. 200 sider
Sakwa, Richard (2021). «Greater Russia: Is Moscow out to subvert the West?". International Politics (2021) 58:334-362, 29 sider
Tsygankov, Andrei P. (2013, third ed.). Russia’s foreign policy. Change and continuity in national identity. Rowman & Littlefied publishers. Chapter 1: "Understanding Change and Continuity in Russia’s Foreign Policy", 32 sider.
Til sammen: ca 900 sider
Det legges opp til et pensum på ca 1000 sider, altså at opp til 100 sider av ovenstående kan bli byttet ut frem mot emnestar i tillegg til at ca 100 sider kan komme til. Noe av dette vil være originaltekster i oversettelse.
Det vil også bli laget en liste over leseforslag utover pensum, deriblant noen litterære tekster.
-
Vurderingsform
Individuelt paper (3000 ord)
Varighet
6 uker
Vurderingsuttrykk
A - F
